Annonse

Deathloop

Tidenes smarteste skytespill?

Deathloop

Tidenes smarteste skytespill?
16:53
11:34
Utvikler
Arkane Studios
Utgiver
Bethesda Softworks
Slippdato
14. september 2021
Plattformer
PS5, Windows (Xbox Series S/X etter 14. sep 2022)
Annonse
11:34
16:53
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): En morgen våkner du på stranda til en mystisk øy - neste morgen våkner du på den samme stranda igjen – men denne gangen litt klokere og med bedre utstyr. Det er utgangspunktet for det som sannsynligvis er tidenes smarteste skytespill.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var skeptisk da jeg skulle anmelde «Deathloop» - det så både masete og repetitivt ut i de langdryge trailerne.

Nå som jeg har spilt det, så innser jeg selv at det må ha vært litt vanskelig å vise hva som gjør dette interessant, foruten at man gjenopplever den samme dagen om igjen og om igjen.

Det viser seg at opplevelsen av progresjon er temmelig konsistent og svært veldesignet.

It's groundhog day, again

På Blackreef er målet ditt å bryte den uendelige døgnsyklusen, noe som betyr å ta livet av sju personer. Det er et enkelt utgangspunkt, men som krever at du nøster opp trådene til hver og en først.

Hver såkalte Visionary har sin egen tilnærming, hvor informasjon kan være svært nyttig når du planlegger attentatet.

Det hele er et stort puslespill hvor du må utforske øya for å finne ut hvordan du skal klare å drepe dem alle i løpet av én døgnsyklus.

Informasjon er makt – og i dette tilfellet er det også helt essensielt for å komme seg videre i historien.

Selve øya består av fire områder, som hver har fire tidspunkter. Du kan selv velge å flytte tiden fremover, men etter midnatt begynner en ny dag. En ny dag kan også bety at du mister visse ting du har samlet opp i løpet av syklusen, med mindre du har «kjøpt» utstyret og superkreftene for å sikre dem inn i de neste syklusene.

Det hele er så kledd i et slags psykedelisk sekstitalls science fiction-univers som bobler over av deilig personlighet. Som om Christopher Nolan ble inspirert til å lage spill basert på «The Time Machine» fra 1960.

Plott og univers er utrolig vellaget, men den franske «Dishonored»-utvikleren Arkane snubler virkelig ikke i det spillmekaniske heller.

Inspirert av seg selv

Man kan for så vidt anklage studioet for å være inspirert av seg selv, for her er det mye erfaring fra tidligere moro i sømmene. Friheten innenfor rammene og følelsen av kontroll er et varemerke for studioet, og dette er ikke noe unntak.

Du står fritt til å løse det meste hvordan du måtte føle for det – snike deg på hustakene med machete eller lyddempet våpen som en hauk ovenfra eller å ta ut hagla med alle konsekvensene det byr på, på rekke og rad og fra alle kanter.

I løpet av spillet låser du opp en bråte med våpen (som kan oppgraderes) og spesielle krefter som ikke bare gir deg et vell av muligheter, men også som åpner opp for større frihet og kreativitet. Enkelte av dem er også essensielle for hva som kommer senere.  

Men uansett hvordan du velger å løse oppdraget ligger det en spesiell nerve i spillet som jeg har savnet fra de fleste skytespill. Nesten hvert oppdrag har en risiko knyttet til seg – for om du dør, så mister du også deler av det du har tilegnet deg.

Hjertet banker ekstra hardt idet du sniker deg tilbake til basen etter å ha klart å gjennomføre et av de vanskeligere oppdragene – kanskje du tar hustakene på veien tilbake? Sikrest det.  

Det er også fascinerende hvordan du blir gradvis bedre i spillet samtidig som du også får flere muligheter. Utforsking er også direkte medvirkende til at du blir mer effektiv – ikke bare i belønninger med informasjon for progresjonen i historien, men også nye og kanskje godt skjulte ruter gjennom miljøene.

Rent teknisk sett flytter ikke «Deathloop» noen grenser, men kompenserer med virkelig vellagde miljøer og silkemyke 60 bilder i sekundet (Performance Mode på PS5).

Sabotøren Julianna

Det er også verd å nevne at spillet har en kreativ flerspillerdel, hvor du kan ta rollen som Julianna og invadere andre sine spill. Målet er å sabotere for andre spillere – hvor begge partene kan ende opp som belønning – alt etter hvem som går seirende ut.

Julianna er i utgangspunktet en integrert passiv del av historien - hvor hun på PS5 snakker til Colt gjennom håndkontrolleren. Hun kan imidlertid plutselig ta en aktiv rolle som sabotør via en annen spiller. Du vil få beskjed om at hun jakter deg om noen plutselig prøver å sabotere deg. Det er vanskelig å forutsi hvor stor del av opplevelsen dette vil være før lansering.

Denne delen har ikke blitt grundig testet i denne anmeldelsen – og det var bare ved én anledning at Julianna dukket opp i spillet og jeg gikk seirende ut med en bråte med utstyr.

Det er bare å gratulere Arkane Studios med et spill som går rett inn i klassikerstatus som et av de mest kreative skytespillene noensinne.

Hvis man koker det ned til bestanddelene så ligger det en respekt for «gammeldagse» spillregler i bunnen, men som får nytt liv med nye og kreative rammer.

«Deathloop» bobler over av kreativ fortellerteknikk og utfordrer spilleren både intellektuelt, i kreativitet og i fingerferdigheter. Jeg elsker hvordan spillet belønner den som balanserer på kanten av risiko og tilrettelegger for du blir bedre og mer effektiv.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Vellaget kreativt konsept. Stor frihet innenfor rammene. Smidige spillmekanikker. Engasjerende historiefortelling.
Negativt
Kan være forvirrende og overveldende i starten. Kan være krevende for enkelte.
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Tidenes smarteste skytespill?
Deathloop
Jarle Hrafn Grindhaug

(PressFire.no): En morgen våkner du på stranda til en mystisk øy - neste morgen våkner du på den samme stranda igjen – men denne gangen litt klokere og med bedre utstyr. Det er utgangspunktet for det som sannsynligvis er tidenes smarteste skytespill.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var skeptisk da jeg skulle anmelde «Deathloop» - det så både masete og repetitivt ut i de langdryge trailerne.

Nå som jeg har spilt det, så innser jeg selv at det må ha vært litt vanskelig å vise hva som gjør dette interessant, foruten at man gjenopplever den samme dagen om igjen og om igjen.

Det viser seg at opplevelsen av progresjon er temmelig konsistent og svært veldesignet.

It's groundhog day, again

På Blackreef er målet ditt å bryte den uendelige døgnsyklusen, noe som betyr å ta livet av sju personer. Det er et enkelt utgangspunkt, men som krever at du nøster opp trådene til hver og en først.

Hver såkalte Visionary har sin egen tilnærming, hvor informasjon kan være svært nyttig når du planlegger attentatet.

Det hele er et stort puslespill hvor du må utforske øya for å finne ut hvordan du skal klare å drepe dem alle i løpet av én døgnsyklus.

Informasjon er makt – og i dette tilfellet er det også helt essensielt for å komme seg videre i historien.

Selve øya består av fire områder, som hver har fire tidspunkter. Du kan selv velge å flytte tiden fremover, men etter midnatt begynner en ny dag. En ny dag kan også bety at du mister visse ting du har samlet opp i løpet av syklusen, med mindre du har «kjøpt» utstyret og superkreftene for å sikre dem inn i de neste syklusene.

Det hele er så kledd i et slags psykedelisk sekstitalls science fiction-univers som bobler over av deilig personlighet. Som om Christopher Nolan ble inspirert til å lage spill basert på «The Time Machine» fra 1960.

Plott og univers er utrolig vellaget, men den franske «Dishonored»-utvikleren Arkane snubler virkelig ikke i det spillmekaniske heller.

Inspirert av seg selv

Man kan for så vidt anklage studioet for å være inspirert av seg selv, for her er det mye erfaring fra tidligere moro i sømmene. Friheten innenfor rammene og følelsen av kontroll er et varemerke for studioet, og dette er ikke noe unntak.

Du står fritt til å løse det meste hvordan du måtte føle for det – snike deg på hustakene med machete eller lyddempet våpen som en hauk ovenfra eller å ta ut hagla med alle konsekvensene det byr på, på rekke og rad og fra alle kanter.

I løpet av spillet låser du opp en bråte med våpen (som kan oppgraderes) og spesielle krefter som ikke bare gir deg et vell av muligheter, men også som åpner opp for større frihet og kreativitet. Enkelte av dem er også essensielle for hva som kommer senere.  

Men uansett hvordan du velger å løse oppdraget ligger det en spesiell nerve i spillet som jeg har savnet fra de fleste skytespill. Nesten hvert oppdrag har en risiko knyttet til seg – for om du dør, så mister du også deler av det du har tilegnet deg.

Hjertet banker ekstra hardt idet du sniker deg tilbake til basen etter å ha klart å gjennomføre et av de vanskeligere oppdragene – kanskje du tar hustakene på veien tilbake? Sikrest det.  

Det er også fascinerende hvordan du blir gradvis bedre i spillet samtidig som du også får flere muligheter. Utforsking er også direkte medvirkende til at du blir mer effektiv – ikke bare i belønninger med informasjon for progresjonen i historien, men også nye og kanskje godt skjulte ruter gjennom miljøene.

Rent teknisk sett flytter ikke «Deathloop» noen grenser, men kompenserer med virkelig vellagde miljøer og silkemyke 60 bilder i sekundet (Performance Mode på PS5).

Sabotøren Julianna

Det er også verd å nevne at spillet har en kreativ flerspillerdel, hvor du kan ta rollen som Julianna og invadere andre sine spill. Målet er å sabotere for andre spillere – hvor begge partene kan ende opp som belønning – alt etter hvem som går seirende ut.

Julianna er i utgangspunktet en integrert passiv del av historien - hvor hun på PS5 snakker til Colt gjennom håndkontrolleren. Hun kan imidlertid plutselig ta en aktiv rolle som sabotør via en annen spiller. Du vil få beskjed om at hun jakter deg om noen plutselig prøver å sabotere deg. Det er vanskelig å forutsi hvor stor del av opplevelsen dette vil være før lansering.

Denne delen har ikke blitt grundig testet i denne anmeldelsen – og det var bare ved én anledning at Julianna dukket opp i spillet og jeg gikk seirende ut med en bråte med utstyr.

Det er bare å gratulere Arkane Studios med et spill som går rett inn i klassikerstatus som et av de mest kreative skytespillene noensinne.

Hvis man koker det ned til bestanddelene så ligger det en respekt for «gammeldagse» spillregler i bunnen, men som får nytt liv med nye og kreative rammer.

«Deathloop» bobler over av kreativ fortellerteknikk og utfordrer spilleren både intellektuelt, i kreativitet og i fingerferdigheter. Jeg elsker hvordan spillet belønner den som balanserer på kanten av risiko og tilrettelegger for du blir bedre og mer effektiv.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Deathloop

Positivt
Vellaget kreativt konsept. Stor frihet innenfor rammene. Smidige spillmekanikker. Engasjerende historiefortelling.
Negativt
Kan være forvirrende og overveldende i starten. Kan være krevende for enkelte.
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode