Annonse

Dead Space: Extraction

Et stemningsfullt og konsist eventyr.

Dead Space: Extraction

Et stemningsfullt og konsist eventyr.
3:57
9:50
Utvikler
Visceral Games
Utgiver
Electronic Arts
Slippdato
1. oktober 2009
Plattformer
Wii, PSP, PlayStation 3
Annonse
9:50
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

Viceral Games imponerte sterkt med science-fictiongrøsseren «Dead Space» i 2008.

Med en skremmende god atmosfære og imponerende polert produksjon, leverte spillet en fenomenal opplevelse - som sammen med en rekke bøker og tegneserier videreutviklet et interessant univers.

Ett år har gått, og vi nå har vi fått «Dead Space: Extraction» til Wii, et førsteperson skytespill på skinner som tar for seg handlingen som leder opp til det første spillet.

HOUSE OF THE DEAD SPACE

I «Dead Space: Extraction» trår spilleren ut av skoene til Isaac Clarke fra det første spillet, og inntar i stedet diverse roller til personell fra kolonien på planeten Aegis VII.

Spillet er satt rett før hendelsene i «Dead Space».

Kolonistene har avdekket et mystisk og fremmed apparat kalt The Marker, og i prosessen utløst en psykologisk effekt som infiserer alle på kolonien.

Befolkningen mister fort alt av viljekraft og rasjonell tankegang, og begynner å angripe hverandre i hysteri og paranoia.

Samtidig har det krøpet fram en ukjent organisme, som muterer dødt vev og omskaper de avdøde kolonistene til såkalte Necromorphs. Disse absurde skapningene er selve fienden i spillet, og du lærer fort at hodeskudd ofte forverrer mer enn det gjør deg godt.

Prologen på kolonien starter med andre ord hektisk - hvor resten av spillet utspiller seg i de dunkle gangene i USG Ishimura - et digert romskip i bane rundt planeten.

Har du spilt det første spillet vil du umiddelbart kjenne deg igjen, da du i «Dead Space: Extraction» oppholder deg i mange av de samme områdene Isaac måtte utforske i det første spillet. Mesteparten av spillet består faktisk av å besøke de samme stedene om igjen, men i motsetning til forrige gang jobber du deg nå i motsatt retning.

At spillet går på skinner betyr selvsagt at du ikke har mange valg om akkurat hvor du skal gå til enhver tid, selv om du noen ganger får muligheten til å velge mellom et par stier her og der.

KJENT HISTORIKK

Historien er fortsatt utrolig godt fortalt.

Du møter en håndfull stereotypiske personligheter, som selv om kanskje ikke framstår som veldig interessante, gjør en god jobb med å dytte historien framover.

Tittelen holder ellers et godt og konsekvent tempo gjennom fortellingen, noe andre titler i sjangeren ofte feiler på når de har deg sirklende rundt de samme områdene alt for lenge.

For er det noe som utpeker seg som spesielt markant i «Dead Space: Extraction», så er det sluttproduktet.

Utviklerne har hatt en utrolig omtanke for detaljer, og har faktisk klart å gjengi miljø og atmosfære på en imponerende måte.

Stemningen er som tatt rett ut av det første spillet, og opplevelsen kan til tider virker skremmende nærme originalen. Svært lite har egentlig gått tapt i oversettelsen, så du skal ikke se bort i fra at du ved feiltagelse vil komme til å plukke opp PS3-kontrolleren på vei tilbake fra toalettpausen.

Stemmearbeidet er også et prominent høydepunkt, som sammen med lydeffekter og musikk virkelig drar deg inn i opplevelsen. Lik originalen, er dette spesielt sant når du begir deg ut i det oksygenløse rommet - hvor det eneste du kan høre er dine egne hjertedunk og skrik i det du blir angrepet.

Ettersom du spiller gjennom kapitlene låser du også opp en digital, stemmelagt versjon av «Dead Space»-tegneserien fra 2008. Denne forteller om hendelsene rundt The Marker i et litt bredere perspektiv, og foregår parallelt med selve spillet. 

POINT AND ZAP

Selve skytingen er akkurat som du forventer, og tar i bruk alle de klassiske funksjonene du forventer fra sjangeren.

Du trenger ikke nødvendigvis å ha en Wii-Zapper tilgjengelig for å spille, men det hjelper.

Spesielt når du skal bruke våpnenes alternative angrep, som kan utløses ved å vri håndledet, noe som kan bli litt slitsomt og knotete i kampens hete.

Skytevåpnene er for øvrig enda et punkt i listen over gjenopptredende elementer.

Arsenalet burde være kjent for de som har lemlestet romparasitter før, og består i hovedsak av en rekke futuristiske prosjektilverktøy designet til arbeid på planetens overflate.

Du får også sjansen til å prøve deg med et par militære varianter, men blir situasjonen for hårete er det beste alternativet å sette fienden midlertidig av spill med det verdifulle statisangrepet ditt.

Det å kunne respondere kvikt i «Dead Space: Extraction» er viktig, for ikke bare vil fiender plutselig stå foran deg, men oppsamling av ammunisjon og helse vil kun være tilgjengelig i korte tidsperioder om gangen.

Synsvinkelen og kamerabevegelsene brukes her fryktinngytende godt, hvor du ofte får så lite som ett sekund til å respondere på omgivelsene dine.

Ellers blir det ikke gjort veldig mye for å ekspandere på hva det første spillet introduserte. Med kun fem korte timer å tilby gjennom hovedkampanjen føles det hele kanskje litt for kort til å gi deg en følelse av en virkelig ny opplevelse.

LEMLESTING FOR TO

Flerspillerdelen er heller ikke spesielt imponerende, og virker mer som noe som er hevet på lasset.

Det er absolutt en velkommen ekstrafunksjon, men vær klar over at spiller nummer to føles mer ut som en ettertanke enn en skikkelig integrert del av historien.

I tillegg til hovedkampanjen kan du også prøve deg på Challenge Mode, hvor du må skyte ned bølger med fiender med mål om å nå høyest poengsum.

«Dead Space: Extraction» dytter definitivt opplevelsen til grensen når det gjelder å blande en såpass begrenset sjanger med en så høy grad av narrativ drev.

Du kommer til å bruke mye tid på å bare observere spillet utfolde seg, noe som er litt skuffende når det hele kun varer i noen få timer.

Det er i tillegg litt lite variasjon i et spill som utgir seg for å bruke strategiske elementer i kamp. Oftest holder det å være kjapp på avtrekkeren, og selv om du har valget mellom forskjellige våpen, virker det til syvende å sist som om utvikleren har puttet litt for mange egg i kurven hva gjelder den tekniske biten av spillet.

Utviklerne har gjort alt de kan for å sikre at «Dead Space: Extraction» ikke framstår som et mindreverdig sideprodukt, uten at det dessverre har hjulpet på det faktum at eventyret er over før du i det hele tatt har fått startet.

Det er fristende å tro at Viceral Games kanskje har skutt seg selv i foten med det kombinerte konseptet - for med den utrolig imponerende tekniske delen, så ender også dette med å være det største høydepunktet i spillet.

Det kan virke som en relativt passiv opplevelse til tider, men kan du glede deg over en godt fortalt historie, et interessant sci-fi-univers, og noe av den beste grafikken på plattformen, er det ingen grunn til at du ikke skal kunne storkose deg med «Dead Space: Extraction»

Det er kanskje ikke det store festmåltidet forgjengeren var, men som en liten snack passer det utmerket godt før en «Dead Space 2» eventuelt slippes.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Mer om:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Et stemningsfullt og konsist eventyr.
Dead Space: Extraction
Thomas Christoffersen

Viceral Games imponerte sterkt med science-fictiongrøsseren «Dead Space» i 2008.

Med en skremmende god atmosfære og imponerende polert produksjon, leverte spillet en fenomenal opplevelse - som sammen med en rekke bøker og tegneserier videreutviklet et interessant univers.

Ett år har gått, og vi nå har vi fått «Dead Space: Extraction» til Wii, et førsteperson skytespill på skinner som tar for seg handlingen som leder opp til det første spillet.

HOUSE OF THE DEAD SPACE

I «Dead Space: Extraction» trår spilleren ut av skoene til Isaac Clarke fra det første spillet, og inntar i stedet diverse roller til personell fra kolonien på planeten Aegis VII.

Spillet er satt rett før hendelsene i «Dead Space».

Kolonistene har avdekket et mystisk og fremmed apparat kalt The Marker, og i prosessen utløst en psykologisk effekt som infiserer alle på kolonien.

Befolkningen mister fort alt av viljekraft og rasjonell tankegang, og begynner å angripe hverandre i hysteri og paranoia.

Samtidig har det krøpet fram en ukjent organisme, som muterer dødt vev og omskaper de avdøde kolonistene til såkalte Necromorphs. Disse absurde skapningene er selve fienden i spillet, og du lærer fort at hodeskudd ofte forverrer mer enn det gjør deg godt.

Prologen på kolonien starter med andre ord hektisk - hvor resten av spillet utspiller seg i de dunkle gangene i USG Ishimura - et digert romskip i bane rundt planeten.

Har du spilt det første spillet vil du umiddelbart kjenne deg igjen, da du i «Dead Space: Extraction» oppholder deg i mange av de samme områdene Isaac måtte utforske i det første spillet. Mesteparten av spillet består faktisk av å besøke de samme stedene om igjen, men i motsetning til forrige gang jobber du deg nå i motsatt retning.

At spillet går på skinner betyr selvsagt at du ikke har mange valg om akkurat hvor du skal gå til enhver tid, selv om du noen ganger får muligheten til å velge mellom et par stier her og der.

KJENT HISTORIKK

Historien er fortsatt utrolig godt fortalt.

Du møter en håndfull stereotypiske personligheter, som selv om kanskje ikke framstår som veldig interessante, gjør en god jobb med å dytte historien framover.

Tittelen holder ellers et godt og konsekvent tempo gjennom fortellingen, noe andre titler i sjangeren ofte feiler på når de har deg sirklende rundt de samme områdene alt for lenge.

For er det noe som utpeker seg som spesielt markant i «Dead Space: Extraction», så er det sluttproduktet.

Utviklerne har hatt en utrolig omtanke for detaljer, og har faktisk klart å gjengi miljø og atmosfære på en imponerende måte.

Stemningen er som tatt rett ut av det første spillet, og opplevelsen kan til tider virker skremmende nærme originalen. Svært lite har egentlig gått tapt i oversettelsen, så du skal ikke se bort i fra at du ved feiltagelse vil komme til å plukke opp PS3-kontrolleren på vei tilbake fra toalettpausen.

Stemmearbeidet er også et prominent høydepunkt, som sammen med lydeffekter og musikk virkelig drar deg inn i opplevelsen. Lik originalen, er dette spesielt sant når du begir deg ut i det oksygenløse rommet - hvor det eneste du kan høre er dine egne hjertedunk og skrik i det du blir angrepet.

Ettersom du spiller gjennom kapitlene låser du også opp en digital, stemmelagt versjon av «Dead Space»-tegneserien fra 2008. Denne forteller om hendelsene rundt The Marker i et litt bredere perspektiv, og foregår parallelt med selve spillet. 

POINT AND ZAP

Selve skytingen er akkurat som du forventer, og tar i bruk alle de klassiske funksjonene du forventer fra sjangeren.

Du trenger ikke nødvendigvis å ha en Wii-Zapper tilgjengelig for å spille, men det hjelper.

Spesielt når du skal bruke våpnenes alternative angrep, som kan utløses ved å vri håndledet, noe som kan bli litt slitsomt og knotete i kampens hete.

Skytevåpnene er for øvrig enda et punkt i listen over gjenopptredende elementer.

Arsenalet burde være kjent for de som har lemlestet romparasitter før, og består i hovedsak av en rekke futuristiske prosjektilverktøy designet til arbeid på planetens overflate.

Du får også sjansen til å prøve deg med et par militære varianter, men blir situasjonen for hårete er det beste alternativet å sette fienden midlertidig av spill med det verdifulle statisangrepet ditt.

Det å kunne respondere kvikt i «Dead Space: Extraction» er viktig, for ikke bare vil fiender plutselig stå foran deg, men oppsamling av ammunisjon og helse vil kun være tilgjengelig i korte tidsperioder om gangen.

Synsvinkelen og kamerabevegelsene brukes her fryktinngytende godt, hvor du ofte får så lite som ett sekund til å respondere på omgivelsene dine.

Ellers blir det ikke gjort veldig mye for å ekspandere på hva det første spillet introduserte. Med kun fem korte timer å tilby gjennom hovedkampanjen føles det hele kanskje litt for kort til å gi deg en følelse av en virkelig ny opplevelse.

LEMLESTING FOR TO

Flerspillerdelen er heller ikke spesielt imponerende, og virker mer som noe som er hevet på lasset.

Det er absolutt en velkommen ekstrafunksjon, men vær klar over at spiller nummer to føles mer ut som en ettertanke enn en skikkelig integrert del av historien.

I tillegg til hovedkampanjen kan du også prøve deg på Challenge Mode, hvor du må skyte ned bølger med fiender med mål om å nå høyest poengsum.

«Dead Space: Extraction» dytter definitivt opplevelsen til grensen når det gjelder å blande en såpass begrenset sjanger med en så høy grad av narrativ drev.

Du kommer til å bruke mye tid på å bare observere spillet utfolde seg, noe som er litt skuffende når det hele kun varer i noen få timer.

Det er i tillegg litt lite variasjon i et spill som utgir seg for å bruke strategiske elementer i kamp. Oftest holder det å være kjapp på avtrekkeren, og selv om du har valget mellom forskjellige våpen, virker det til syvende å sist som om utvikleren har puttet litt for mange egg i kurven hva gjelder den tekniske biten av spillet.

Utviklerne har gjort alt de kan for å sikre at «Dead Space: Extraction» ikke framstår som et mindreverdig sideprodukt, uten at det dessverre har hjulpet på det faktum at eventyret er over før du i det hele tatt har fått startet.

Det er fristende å tro at Viceral Games kanskje har skutt seg selv i foten med det kombinerte konseptet - for med den utrolig imponerende tekniske delen, så ender også dette med å være det største høydepunktet i spillet.

Det kan virke som en relativt passiv opplevelse til tider, men kan du glede deg over en godt fortalt historie, et interessant sci-fi-univers, og noe av den beste grafikken på plattformen, er det ingen grunn til at du ikke skal kunne storkose deg med «Dead Space: Extraction»

Det er kanskje ikke det store festmåltidet forgjengeren var, men som en liten snack passer det utmerket godt før en «Dead Space 2» eventuelt slippes.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Dead Space: Extraction

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode