(PressFire.no): Dog’s bollocks, mate! Hvis du har et Playstation VR-headset er sjansene store for at du allerede har testet ut «The London Heist», som var inkludert på «Playstation VR Worlds»-demodisken. En kort actionthriller i Guy Ritchie-modus, fra den fine tiden før han begynte å lage Disney-musikaler med Will Smith.
Denne demoen representerer fortsatt høyden av moro jeg har hatt med PSVR, hvis du ser bort fra å teste ut haiburet på venner og kjente.
Mens «The London Heist» var unnagjort på rund tre kvarter er «Blood & Truth» er langt mer omfattende spillopplevelse, som varer i nærmere seks timer. Så rundt tre ganger lengre enn de fleste actionfilmer, og mer innholdsrikt enn de fleste VR-spill. Akkurat den rette lengden for en opplevelse som dette.
«John Wick»-, «James Bond»- og «Mission: Impossible»
Selv om «Blood & Truth» innledningsvis er en gangsterhistorie med brede cockney-aksenter, skuddvekslinger og mye «wanker» har utvikleren SIE London økt ambisjonsnivået betraktelig, med scener inspirert av «John Wick»-, «James Bond»- og «Mission: Impossible»-seriene.
En videreføring fra studioets over femten år gamle «GTA»-kopi «The Getaway», oppfølgeren «The Getaway: Black Monday» (2004) og den skranglete PSP-avleggeren «Gangs of London» (2006). «Blood & Truth» skulle opprinnelig også være en del av «The Getaway»-universet, og er dermed trygt innenfor komfortsonen deres.
Den tidligere SAS-spesialsoldaten Ryan Marks befinner seg i et avhør med den mystiske CIA-agenten Carson (spilt av den britiske karakterskuespilleren Colin Salmon), som prøver å rulle opp et voldsomt oppgjør i Londons underverden.
Via flere tilbakeblikk finner vi ut at krigshelten Ryan Marks kommer fra en velstående familie som driver et kriminelt imperium hjemme i England. Han vender tilbake fra tjeneste i Afghanistan, og drar hjem til London for å delta i begravelsen til sin far. Like etterpå blir familiekontoret angrepet av East End-gangsteren Tony Sharp, som akter å true til seg imperiet deres i en skikkelig «hostile takeover».
Marks-familien går i dekning, mens Ryan drar ut på en hevnaksjon som får seriøse konsekvenser, avdekker mørke familiehemmeligheter, dobbeltspill og slenger ham inn i stadig mer spektakulære action-sekvenser. Noe som blant annet innebærer å skyte ned hundrevis av gangstere, kaste seg ut av vinduer, klatre opp vegger og skyte ned helikoptre.
Jevnt over fungerer dette helt utmerket som en interaktiv actionfilm og «badass»-simulator, som mest holdes tilbake av de tekniske begrensingene til PSVR-teknologien.
Skår i gleden: PSVR
Det er nå solgt over fire millioner PSVR-headsets på verdensbasis, og jeg skulle gjerne ha likt å vite hvor mange som har slengt dem i et skap etter å ha gjort folk skikkelig sjøsyke. Mitt personlige problem med PSVR er at flere av spillene har gjort meg skikkelig svimmel og uvel i lang tid etterpå («The Inpatient» gjorde meg direkte syk), noe som unektelig setter en bråbrems på entusiasmen.
«Blood & Truth» er heller ikke totalt fri for ubehag, men gjør sitt beste for å unngå brutal bølling med balansenerven. I løpet av spillets gang er man plassert statisk foran bord, i biler og rom, mens sekvensene der man farter rundt og plaffer ned skurker er løst ved at man suser direkte til andre steder fremfor å bevege seg helt fritt i miljøene.
Et brukbart kompromiss, i alle fall mesteparten av tiden. Problemer oppstår når man er nødt til å bevege seg sidelengs, og det er ingen mulighet for å gå tilbake hvis man har gått glipp av noe.
Fremdrift er hele fokuset her, og heldigvis skjer det konstant så mye foran deg at du sjeldent har behov for å se deg tilbake. De mest intense sekvensene utspiller seg helt på skinner, og er faktisk å foretrekke – selv om det forsterker følelsen av at dette er et skyte-galleri i «Time Crisis»-stil.
Ikke bruk Dualshock
Våpenfølelsen får selvsagt en ny dimensjon i VR, og man åpner etter hvert opp alt fra avsagde hagler til granatkastere som skaper mye destruktiv moro. Ja, enkelte ting blir skrekkelig kålete med de snart ti år gamle Move-kontrollene (det er dessuten i teorien mulig å spille «Blood & Truth» med en helt vanlig DualShock-kontroller, men det anbefales så absolutt ikke).
Bare det å plassere virtuelle maskingevær på ryggen blir en frustrerende øvelse i prøving, feiling og sløseri med ammunisjon - mens innslagene med låsdirking gir en bra simulering av hvordan det ville ha vært å fomle med spisepinner som en sørpe full slagpasient med boksehansker på hendene.
Men igjen, sånt er mer et resultat av tekniske begrensninger og ikke selve spillets feil. Nå som det snakkes om en ny PSVR i forbindelse med den neste Playstation-konsollgenerasjonen håper jeg virkelig de kommer opp med et nytt kontrollsystem.
«Blood & Truth» sørger for å holde miljøene varierte gjennom de totalt nitten kapitlene, som inkluderer alt fra kasinoer og hoteller, til kondemnerte bygninger og kunstgallerier.
Har personlighet
SIE London Studio gjør dessuten sitt beste for å utnytte VR-formatet på morsomme måter. I tillegg til skytingen og den tidligere nevne låsdirkingen får man sjansen til å plassere bomber, klatre opp stiger, kaste granater, krype rundt i ventileringssjakter og hoppe rundt på hustak.
Jeg har dessuten stor sans for måten de har sørget for at det er plenty av interaktive elementer i miljøene, bare som en ekstra bonus. Sitter man i en bil kan man pirke med klimakontrollen og trykke på knapper. Gjenstander i miljøene kan plukkes opp; man kan kaste papirballer i søplebøtter, bølle med kunstinstallasjoner, prøve seg som DJ og røyke et bredt utvalg av e-sigaretter.
«Blood & Truth» har dessuten personlighet, med stødig motion capture-skuespill, forholdsvis frisk dialogføring og noen dramaturgiske skruballer.
Blir man lei av å høre figurene snakke kan man eventuelt tilbringe tiden med å gi dem langfingeren, en erkebritisk tofinger-salutt eller djevelhorn. Det er dessuten en del skjulte greier i miljøene og ting som kan skytes for å få bonuspoeng, som deretter kan brukes til å oppgradere våpnene.
Jevnt over fungerer dette helt utmerket, både som et fullverdig blockbuster-spill, en førsteklasses action-simulator og som en demonstrasjonsmodell av hva man kan klare å presse ut av denne teknologien.
«Blood & Truth» er trolig det mest gjennomførte PSVR-spillet vi får oppleve frem til den neste generasjonen avdukes, og med god margin det mest morsomme jeg har opplevd med dette headsettet, you daft twat.
«Blood & Truth» er ute til PS4 og krever PSVR.
