(PressFire.no): Vi konsoll-undersåtter har ikke akkurat vært bortskjemt med asfalt-simulatorer de siste årene. Vi må vel faktisk tilbake til 2017, og det – på mange måter veldig imponerende – «Project CARS 2», for å finne noe som likner på det som serveres her.
Og mine damer og herrer. Har dere som meg, ikke kjørt simulator på asfalt på nesten tre år, så kan jeg melde om at overgangen fra for eksempel «Forza» eller «GRiD» er nesten ubehagelig brå.
Mens overnevnte byr på underholdning fra første stund i tillegg variasjon og flott grafikk, er «Assetto Corsa Competizione» deres rake motsetning.
For de voksne
Ikke har du mye å velge i. Det ser tidvis småstygt ut, og det er jævlig vanskelig. I hvert fall i begynnelsen.
Jeg fyrte opp spillet med en naiv forventning om å bli underholdt fra første sekund, men det måtte jeg fort legge av meg. Og når jeg tenker tilbake, er det jo alltid slik i denne typen spill.
Bare så premisset er klart: Jeg er storfan av alle typer bilspill, men jeg er ingen hardcore ekspert. Det er mengden digitale mil i alle typer bilspill opp gjennom årene, som gjør at jeg våger meg ut på å vurdere om «ACC» er verdt dine surt opptjente kroner.
Oppsettet mitt er også «casual stue», altså jeg kjører med håndkontroll, noe mange av dere simulartorfans sikkert rister på hodet av.
Utvikler ser nok også helst at man kjører med ratt og pedaler, for innstillingene på sensitivitet på stikkene og slike ting, er helt på trynet når du starter opp første gang.
- Du kjører med kontroller? Haha! Ja, finn det ut sjæl, liksom.
Bruk tid – det lønner seg
Nuvel. I motsetning til det første «Assetto Corsa», som bød på en rekke forskjellige biler i alle mulige klasser, simulerer «ACC» 2018 og 2019-sesongen i det som inntil i år het «Plancpain GT Series».
Dette mesterskapet bekles av biler i klassen GT3- altså løpsriggede versjoner av for eksempel Lamborghini Huracan og Porsche 911.
Du kan selv velge om du vil starte en løpssesong med trening, kvalifisering og det som hører med, eller sette opp din egen løpshhelg. For interesserte, kan man også knekke i gang en 24-timersrunde, men må innrømme at jeg ikke har fått testet dette.
Siden vi her snakker om en simulator, er det racing på ordentlig som gjelder. Spillet har et eget system som gir deg poeng etter hvor stabilt og trygt du kjører over tid.
Dette henger ved deg uansett hvilken modus du befinner deg i, og har du planer om å delta på spillets konkurranse-servere på nettet, har du bare å holde deg i skinnet.
En fin løsning synes jeg. Kræsjing og bøllekjøring kan man drive med i andre spill.
Som nevnt tidligere er ikke dette et spill som innbyr til underholdning med en gang. Før man får satt opp kontrollsystemet slik man vil, havner man bare i grøfta, og man kan ta seg selv i å lure på om man egentlig har noe her å gjøre.
Når ting begynner å sitte, er det likevel få, eller ingen andre spill som kan matche den renskårede følelsen av billøp.
Når du endelig har spikret den vanskelige svingen rett over bakketoppen, og samtidig får med deg god fart ut.
Når 30 minutter med treningsrunder virkelig kaster av seg, og du vinner kvalifiseringen.
Når du ligger an til å vinne, men somler i depoet og havner på en hederlig andreplass.
Jepp. Ofte er ikke annet enn seier godt nok, men her er selve opplevelsen av ekte billøp så finslipt, at resultatet fort havner i andre rekke.
Dette takket være den bunnsolide fysikkmodellen som gjør at alle svinger og ujevnheter gjengis med imponerende presisjon.
Kommer du over en bakketopp og må svinge brått, vil endringen i marktrykket og balansen i bilen føre til at det hele må trakteres på en annen måte, enn om det var på flatt underlag.
Det samme gjelder om du for eksempel treffer en kant i en sving (eller «curb» som det heter på racing-språket). Mange kan bare sklis fint over mens andre kan slenge deg ut i geografien. Dette avhenger av utformingen og hva slags lufttrykk du har i dekkene.
Denne imponerende fysikken, følges opp av et hvast lydbilde, og man kan ikke unngå å glise, samt svette litt ekstra når turtallet nærmer seg toppen og ujevnhetene smeller i karosseriet.
Noe måtte ofres
Men alt har sin pris, og kostnaden er det grafikken som må ta. Bilmodellene ser pene ut, men resten fremstår ganske blodfattig. På nært hold kan du se både gresstuster og løs asfalt i veibanen, men i fart popper dette opp nesten rett foran deg.
Det har nok sin forklaring i at «ACC» egentlig er utviklet for PC, og etter sigende krever drøyt mye mer enn en skolestart-pc for å kunne kjøres på maks.
PlayStation 4 (som jeg har testet på) er snart syv år gammel, så det er forståelig at man har kuttet ut noe for å få spillet til å kjøre skikkelig.
Bildeoppdateringen sikter på 30 bilder per sekund, noe som gjelder samtlige spillbokser. Dette er ikke ideelt for en simulator som krever din fulle konsentrasjon og riktig input hele tiden, men det fungerer overraskende bra. Selv med pøsende regn og tjue biler på banen samtidig klarte jeg ikke å fremprovosere særlig dupp i flyten.
Noen ujevnheter var det likevel, og jeg hadde helst sett at bildeflyten var låst, slik man ser i for eksempel «Forza Horizon». (Uten sammenlikning for øvrig).
«Assetto Corsa Competizione» er en blytung simulator som krever din fulle oppmerksomhet hvert sekund. Er du bare medium interessert i bilspill, vil det kunne fremstå som litt platt og innholdsløst, men om du investerer tid og har et øye for detaljer vil du se hvor mye arbeid som faktisk ligger bak, og få stødige drypp av heftige opplevelser.
Grafikken kan ikke måle seg med PC-versjonen kjørt på et kraftig rigg, men racingfølelsen har de klart å beholde under nedskjæringen.
Og det er vel det som teller?
