Anno 1800

Nydelig!

(PressFire.no): Det er på mange måter litt behagelig nå som «Anno»-serien har trukket seg tilbake fra fremtids-scenarioene i de siste par spillene i serien som var satt i 2070 og 2205.

Denne varianten av strategispill-serien er satt i 1800. Eller en anno-verden løst basert på en victoriana-estetikk, er vel mer nøyaktig å si. Du er leder for et handelskompani/rederi/kolonimakt i starten av 1800-tallet (uten de ubehagelige historiske detaljene), og under ditt lederskap skal befolkningen i byene dine bli glade og dine handelsskip fylle kassa di med mynt.

Med en setting med historisk forankring virker utviklingen mer intuitiv. Det er litt samme problem jeg hadde med «Civilization: Beyond Earth». I forhold til tidligere spill i serien hang teknologien ikke helt intuitivt på greip.

Sandkasse eller historie

Fra oppstart kan du velge å kjøre gjennom historien, eller en sandkasse-modus. Onde tunger har sterkt oppfordret meg til å prøve historien, på lavest vanskelighetsgrad, med mest mulig tutorial aller først.

Som i tidligere spill i serien starter du med enkle arbeidere som skal ha et marked og husvære, og materialer til husværet og klær og mat og.. drikke, som i dette tilfellet er schnaps. Laget av poteter.

Og som i tidligere «Ann»o kan husværet oppgraderes til neste nivå når husene er fulle, og huse en ny kategori arbeidere, som trengs til mer avansert industri, som pølsemakeri og brødbakst og såpekoking.

Det er her utfordringen er, for du trenger fremdeles de grunnleggende arbeiderne, som fremdeles skal ha mat og slikt. Hver gang du løser et arbeidskraftproblem eller varemangelproblem må du kompensere på et vis. Det er lett å glemme seg bort og plutselig har ingen av arbeiderne dine mat, og du får et fiskerelatert opprør. 

Skjønnhet og effektivitet

«Anno» er i det store og hele et veldig «micromanagey» handels- og økonomispill. Ikke et bybyggespill per se. Noe som virkelig er synd - fordi grafikken er nydelig. Zoom inn på havna og se arbeiderne gå rundt og losse, zoom inn på skipene dine og se de vakkert flyte over vannet.

Men skjønnhet er ikke poenget her. Effektivitet er. Jeg merket at mitt første forsøk på å lage vakker vakker og pent dekorert by raskt ble kastet ut av båten det øyeblikket jeg fikk problemer med demografien og måtte pakke inn noen flere hus på begrenset plass.

Om du er vant med «Anno»-serien er dette spillet velkjent og du sklir fort inn i det. Det er nærmest som om de bare har bytta ut grafikken og arbeiderklassene og estetikken, og beholdt det grunnleggende. Hus i rekker på to. Alt innenfor rekkevidden til varehus. Øyer med ulik fertilitet, handelsruter...

Bratt kurve

Om du ikke er kjent med «Anno»-serien kan dette bli en bratt start. Fordi opplæringselen, selv satt til «mest mulig hjelp» for deg som er «ny til «Anno»-serien er drastisk ufullstendig. Viktige funksjoner som at du kan skru av og på bygninger og endre produksjon, hvordan handelsruten fungerer, at det er lurt å starte med å utforske kartet, at øyene har ulike fertiliteter og ressurser (du trenger humle for å lage øl som arbeiderne dine vil ha, da må du starte en handelsutpost et sted der du kan dyrke humle, og så sende humle tilbake til oppstartsbyen din for å brygge). Det er mange aha-opplevelser i vente for en fersk «Anno»-spiller

På den annen side er det sånt mange liker.

Forbered deg på å investere tid, kaste bort minst et par byforsøk på å lære mekanikken. Eller finn en Let’s play eller bruk en del tid på en wiki. Jeg mistenker sterkt at spillutviklerne nærmest har satt bort denne jobben til frivillige streamere. Historiedelen tar en femten til tjue timer. Sandkassen så mye tid som du bare vil.

Historiedelen handler om familieintriger etter faren din har «parkert tøflene». Du starter en koloni/by og et konkurrerende handels-selskap. Dette er et sted mellom hansastater og østindiakompaniet. Det viser seg, ikke uventet, at onkelen din er en skurk av dimensjoner.

Nå sant skal sies, så synes jeg historien ble litt rotete utover, men gøy for deg som liker ha en grunn til å bygge by og bli lede deg litt fremover av oppdrag som «bygg en gruve og smelteverk» og «lever seil til onkelen din».

De små sideoppdragene som drar deg vekk fra byen din for å levere pakker for konkurrentene dine og lignende er oftest en irritasjon mer enn en glede, men lukrative nok til at du gidder, om pengene begynner bli et problem.



Dette et spill jeg nok kommer til å kaste noen timer på fremover også. Om ikke annet så for grafikken og gleden som er problemløsning og den tilfredsstillende følelsen av oversikt over systemet.

OBS! Anmeldelsen er av enspillerdelen. 

«Anno 1800» er ute til pc. 

Oppsummering
Positivt
Grafikken er nydelig. Gode utfordringer for å holde ting i balanse. Den herlige følelsen av å løse problemer. Mange timers spilletid for penga.
Negativt
Mye småfikling med oppdrag. En del bortgjemte muligheter for detaljstyring av produksjon og konsum. Vil ta tid å lære for ferske «Anno»-spillere, og det er synd, for spillet er verdt tida.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3