BERGEN (PressFire.no): Det bergensbaserte utviklerstudioet Rain Games har virkelig slått seg opp som en stjerne på indie-himmelen.
Deres «Teslagrad» har blitt lansert til nesten alt som kan krype og gå (og stå i ro i TV-møbelet) av spillkonsoller, har vunnet gunsten til mektige spillgiganter som Nintendo og Square Enix, og har solgt imponerende 1,6 millioner eksemplarer verden over
Med slik suksess er det viktig å smi mens jernet er varmt – og smidd har Rain Games virkelig gjort.
Foto: Kenneth Flag / PressFire.no.
Samme univers, annet spill
I dag avduker de nemlig sitt neste spill i «Teslagrad»-universet – «World to the West». Og vi har fått prøvespille det i Rains kontorer i Bergen Game Collective.
Med suksessen til «Teslagrad» må det ha vært fristende å slenge et totall bak tittelen, og lage en litt større og bedre kopi av førstespillet.
Daglig leder i Rain Games, Peter Wingaard Meldahl, forteller derimot at «World to the West» ikke er en direkte oppfølger til «Teslagrad», men heller et spill som eksisterer i og utvider den verdenen vi fikk bli kjent med i det spillet.
- Vi visste at vi ikke hadde lyst til å lage en oppfølger av samme type. En toer i en spillserie er ofte en samling av alle de nest beste idéene til utviklerne, så da bevegde vi oss heller videre.
- Vi bestemte oss for å lage et actioneventyr, og vi har satt settingen til oppdagelsen av et nytt kontinent. En parallell til virkelighetens oppdagelse av Amerika, sier Meldahl.
Vi reiser altså vest fra den dystre verdenen vi fikk bli kjent med i «Teslagrad» til en ny og uoppdaget Det skal derimot vise seg at vi ikke er den første sivilisasjonen som setter sine føtter her.
- Det er en spennende plass, med ruiner av en storslått og avansert sivilisasjon. Borgerne fra den gamle verden er enda ikke så mange her, og i nybyggerbyen Carte Blanche så har borgere fra nasjoner som ellers kniver med hverandre måtte bygge et tett lite samfunn i lag.
Ved å bevege seg ut i verden på denne måten åpnes det for at vi kan utforske et mangfold av nye områder og miljøer. Dette vil gi en variasjon som det originale spillet ikke hadde mulighet til.
Ikke helt ulikt «Zelda», men med fire figurer
Ikke bare bytter «World to the West» beite ved å flytte handlingen utenfor det dystopiskeTeslagrad, men spillet flyttes også opp én dimensjon til 3D.
Vi ser spillverdenen og rollefigurene på skrå ovenfra, ikke ulikt det vi kjenner fra de håndholdte «Zelda»-spillene «Phantom Hourglass» og «Spirit Tracks» til Nintendo DS og «A Link Between Worlds» til 3DS.
Spillet har et fargerikt og litt barnslig utseende – en grell kontrast til de grå korridorene i «Teslagrad». Visuelt sett er det nydelig, men det spørs derimot om Rain Games vil klare å fange noe som ligner på den unike settingen og følelsen som forgjengeren ga oss.
Spillmekanikkene føles i stor grad som de overnevnte «Zelda»-spillene, og særlig i fokuset på å bruke de forskjellige rollenes egenskaper til å forsere hindre, manøvrere labyrinter og løse gåter.
Vi får nemlig bruke fire forskjellige rollefigurer om hverandre i dette spillet, hvor hver har sine styrker og svakheter. De har også egne spesialegenskaper som vi kan bruke for å nå ellers utilgjengelige områder.
- Heller enn å ha én helt som man spiller, så har vi fire figurer som man spiller. De har kommet til den nye verden på svært forskjellig vis. De hører hver hjemme i hvert sitt land. Men gjennom spillets historie så må de lære å jobbe sammen om en sak, forteller Meldahl.
Firkløveret
Under testingen fikk jeg prøvekjøre tre av spillets rollefigurer – Lumina, Teri og Knaus. I tillegg skal vi få spille den brautende muskelbunten Lord Clonington, som antageligvis vil ta en mer direkte rolle i møte med spillets mange farer.
Jeg startet som Lumina, en kvinnelig rollefigur som virker å være snytt rett ut av det originale «Teslagrad»-spillet.
- Siden det er én rollefigur fra hver nasjon har vi selvsagt også med en Teslamancer igjen. Det har gått 30 år siden «Teslagrad», og Lumina er datteren til gutten i «Teslagrad», utdyper Meldahl.
Lumina har beholdt enkelte av egenskapene vi kjenner fra «Teslagrad», som skoene som gjør at vi kan teleportere oss over korte avstander og evnen til å manipulere magnetisme for å sveve opp til høyuere avsatser.
Forskjellig dynamikk
Dette svingangrepet får meg til å spille henne mye på samme måten jeg ville spilt Link i «Zelda»-spillene – up close and personal.
Kraften i angrepet hennes kompenseres derimot av at hun stopper opp et øyeblikk før hun kan bevege seg igjen, som kan gjøre henne sårbar for motangrep.
Den neste rollefiguren er Teri, som bruker en slags pisk til å svimeslå monstre. Hun kan også kaste denne mot stolper som står utenfor rekkevidde, og dra seg mot dem.
Angrepene hennes er ikke sterke nok til å drepe monstrene, men når de er svimeslått kan hun ta kontroll over de med telepati.
Dette gir rom for en virkelig interessant form for gåteløsning, hvor vi bruker dyr av forskjellige størrelser til enten å kjempe for oss eller navigere til steder som vi ikke er i stand til å nå selv.
I testversjonen brukte jeg særlig noen små hamsterlignende skapninger som kunne hoppe lenger enn meg og krype gjennom små huler. Disse kunne så hente nøkler som jeg trengte for å avansere videre til neste område.
Den tredje spillfiguren jeg fikk prøve var Knaus, som etter alle mål er en svekling. Med bare to hjerter er han ubrukelig til alt annet enn å snike seg unna eller løpe fra monstre. Til gjengjeld kan han grave seg ned under bakken, og slik snike seg under farer.
Knaus er også liten nok til å krype gjennom små huler, og kan da nå områder som de tre andre ikke har mulighet til. I tillegg er han lett nok til å kunne fly avgårde med noen spesielle hellikopterplanter, og nå høye avsatser eller forsere farlige hindre.
Finn din egen løsning
Det er i dynamikken mellom disse fire figurene jeg tror at dette spillet virkelig kan skinne. Mange av områdene jeg spilte med én figur ser jeg for meg at jeg kan komme tilbake til med en annen for å nå nye områder og finne gjemte skatter.
Det virker også å være et mangfold av muligheter å komme seg forbi hvert enkelt monster, eller å løse mange av spillets gåter. Det åpner muligens for at forskjellige spillere kan velge sin favorittfigur, og spille etter sin egen stil.
Det er selvfølgelig vanskelig å si noe bastant om en tidlig testversjon av et spill jeg har fått leke meg med i omtrent en halvtime. «World to the West» våger å gå i sin egen retning, og gir en unik spin på den verdenen og de spillmekanikkene vi ble kjent med i «Teslagrad».
Klarer Rain Games også å fange noe som ligner på den unike stemningen fra forgjengeren kan dette bli en skikkelig god spillopplevelse.
«World to the West» er foreløpig kun bekreftet til pc.