(PressFire.no): I kampen for å få dataspill akseptert som kunstuttrykk insisteres det ofte iherdig på dets effektfulle potensial.
Samtidig blir paradoksalt nok det samme uttrykket avfeid som «bare spill» når innholdet blir gått etter i sømmene.
Man kan ikke på den ene siden insistere på et virknings- og effektfullt kulturuttrykk, men avfeie det samme mediet idet forstørrelsesglasset og spørsmålene dukker opp.
Mye av poenget med kulturuttrykk er evnen til å engasjere, provosere, skape refleksjon og debatt. Da er det kontraproduktivt å avfeie all kritikk ved å nedgradere hele mediet.
Akkompagnert av en naiv holdning hvor man automatisk tilgodeskriver spillskapere kvaliteter og gode intensjoner og man river ned veien man prøver å gå på.
Hvis man ikke klarer å forsvare innholdet har man i utgangspunktet allerede tapt diskusjonen.
Når argumentene i tillegg eskalerer i temperatur og man avfeier all kritikk som perspektiv fra utenforstående som er tatt ut av kontekst, vitner det mest om mindreverdighetskomplekser.
Hvis man forventer å bli tatt seriøst må man også være forberedt på å ta kritikken på alvor.
«Dumme» spørsmål kommer ofte fra ferske perspektiv på ting andre har blitt blinde på, og slik blir det belyst og man får andre vinkler.
Spill er et ungt medie med helt egne, spesielle evner, men også unike utfordringer. Der andre uttrykk kun har gitt deg øynene og ørene til andre personer, får du i spill også utføre handlingene til andre, noe som gir et bunnløst potensial for perspektiv.
I det små skjer det nå mye med mediet, hvor spesielt de mindre studioene prøver seg fram med helt nye fortellertekniske virkemidler som kun hadde vært mulig med spill.
Likevel er markedet fremdeles dominert av produkter som skapes med salgsutløsende virkemidler.
Tar man brillene på for nærmere ettersyn kan man for eksempel anklage krigsspillene for å male et unyansert bilde av verdens konflikter samtidig som de kan oppleves som rene rekrutteringsplattformen.
Skal mediet videre må de friksjonsfrie underholdningsproduktene også få en slags vekt. Det har begynt i det små, men det er fremdeles langt igjen.
Som kulturkonsumenter må vi gjøre vår del av jobben. Ønske kritikken velkommen. Det er nemlig prisen for å få stempelet som kunstuttrykk.
Ikke bare er det viktig å ønske den velkommen, den er helt nødvendig.
I kjølvannet av fjorårets store debatt om innholdet i dataspill, er det viktig å huske at kritikk og debatt ikke er det samme som at man skal slipe bort alle kanter. Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn et fullstendig politisk korrekt kulturuttrykk.
Måtte det aldri bli selve målet å sensurere seg så mye at mediet mister all evne til å gi oss tankevekkere. Det vil alltid være noen som føler seg tråkket på eller som føler seg indignert. Eller enda verre – blir indignert på andres vegne.
Det vil kun gagne uttrykket å bli enda mer bevisst på hva man vil si, hvordan man gjør det eller hvorfor man vil si det.