(PressFire.no): Min første introduksjon til Jory Prum kom via vår egen Erik Fossum, som hadde møtt en lyddesigner under et arrangement i Bergen.

Herr Fossum fortalte levende om da deltagerne på arrangementet tok en øl etter foredragene og noen åpnet for en vennskapelig pissekonkurranse for å bli bedre kjent.

Hva er det største du har jobbet på var «reglene», hvorpå én av dem plutselig kom med «næsj, jeg har vunnet en Oscar, da». Skapet var både justert og satt.

Jory var ikke den som var kjent for å skryte av sine egne meritter – hvorfor skulle han det? Han var imidlertid leken av natur og bidro alltid til at tonen ble holdt både lett, åpen og inkluderende.

Den amerikanske åpenheten blandet med en forelskelse i landet vårt og den norske folkesjelen var som en katalysator - det tok ikke lang tid før Jory hadde et nettverk av venner og kjente mange kunne misunne ham .

At han plutselig fredag gikk bort kom som et sjokk for et spillutviklermiljø han ikke bare hadde vært med å bygge opp, men også hjulpet å samle.

Jeg sitter nå og ser på en Facebook-flyt som er full av venner og kollegaer som sliter med å komme til enighet med beskjeden om at Jory Prum bare ble 41 år gammel. Han ble plutselig ble revet bort fra livene til alle.

Tross hans lange og imponerende erfaring med storspill, elsket han å bidra på de mindre prosjektene og ble på mange måter den norske spillbransjens «Lillyhammer»-eventyr.

Hans erfaring var også en av grunnene til at vi spurte ham om å ha et foredrag under vårt opplegg for dataspill under By:larm i 2013. Jory takket ikke bare ja, men tilbød seg også å hjelpe oss med å hente stemmeskuespillerne Melissa Hutchinson og Nicki Rapp fra «The Walking Dead» til å stille på scenen for en samtale.

Hans samtale med Hutchingson og Rapp ble en varm seanse med lure smil og mye latter fra alle tre – de hadde tydeligvis delt mye i lydstudioet sammen.

Jory tok enormt eierskap til det han jobbet med, og det viste igjen i alt han gjorde. Hans lidenskap spill og lyddesign gjorde norske spill bedre, og bidraget hans har gitt en enorm gjenklang i utviklermiljøet. – både som venn, lyddesigner og spillskaper.

Min aller siste samtale med Jory var før hans avreise til USA. Han var smått frustrert over hvordan verden ikke tok trusselen Donald Trump på alvor – han var tydelig bekymret for framtiden i hjemlandet.

I tråd med hans inkluderende vesen var han også en mann man lyttet til når han ytret sterke meninger, og det var vanskelig å ikke være enig med ham.

Jeg kommer til å huske ham som en begavet mann med et elskverdig vesen og en integritet jeg beundret.

Foto: Miriam Hatlenes