(PressFire.no): 36 år gamle Cody Thompson planlegger i disse dager å pakke sammen litt proviant, et telt og en Nintendo 3DS og spasere på tvers av USA, fra North Carolina i øst til California i vest.
Hvorfor? Vel, blant annet fordi J.R.R. Tolkien. The road goes ever on and on, og så videre – disse greiene smitter.
Men først og fremst er Thompson et eksempel på en stadig voksende trend blant gamere: De fremmer veldedighet i videospillenes navn.
Mediene (om en kan skjære dem over en kam på den måten) synes stort sett å være langt mer ivrige på å sette spillkultur i sammenheng med vold og samfunnsproblemer enn med nødhjelp og veldedig arbeid. Da skapes det et skjevt bilde av det som faktisk er tilfelle.
Underveis på ferden vil Thompson skape blest og kronerulling for Child’s Play, en veldedighet som hvert år samler inn millioner av dollar som går til innkjøp av spill og leker til barn innlagt på sykehus over hele verden.
Millioner av mennesker som i en eller annen grad identifiserer med gamerkulturen utgjør et enormt og aktivt samfunn på internett. Begynner du først å lete, venter et vell av subkulturer og nisjer med hver sine kjendiser, kreative uttrykk og høylytte debatter.
I lys av Kickstarter-bølgen det siste året har dette også vist seg å være en ressurssterk gruppe. Spillerne har selv bladd opp med betydelige summer for å realisere de prosjektene de sympatiserer med.
Prakteksempelet er Tim Schafers Double Fine Adventure, som satte i gang hele sirkuset da de på denne tiden i fjor samlet inn over to millioner kroner i løpet av åtte timer, og fortsatte til de hadde titalls millioner på bok, direkte fra tilhengerne.
Det som altså har kommet mer i skyggen, er at gamere også graver i lommene i mer altruistiske øyemed.
Både organiserte veldedigheter og individuelle initiativtagere leder an i et mangfold av innsamlingsaksjoner som når ut over hele verden, og er med på å forandre liv.
En av de mest synlige veldedighetene i spillersamfunnet er Child’s Play, som har gått inn i sitt tiende år. I fjor samlet de inn over 30 millioner kroner.
Pengene går til spill og leker som hjelper barn med å komme seg gjennom det som kan være traumatiske, eller fryktelig kjedelige, opphold på sykehus.
Det meste av disse pengene kommer ikke fra organisasjoner, men fra enkeltindivider – ildsjeler, som vi kaller dem på godt norsk. Ofte er det spillentusiaster som Cody Thompson som setter i gang under-aksjoner og drar inn store summer.
Tidligere i år fortalte Thompson til IGN at han selv brukte dataspill til å hjelpe ham gjennom en vanskelig tid som barn.
– Jeg hadde en øyesykdom, og legen anbefalte faktisk å bruke en spillmaskin til å styrke øyemusklene. Foreldrene mine kjøpte en Atari 2600 til meg. Jeg ble ikke lagt på sykehus, men fikk hjelp av spill – de hjalp meg å se, sier han til IGN, og fortsetter:
– Jeg synes Child’s Play og hva de gjør er helt fantastisk. Er det noen som trenger virkelighetsflukt, så er det dem.
En trenger ikke å gå fem tusen kilometer for å gjøre en forskjell. Mange gjør det mer spesifikt gjennom spill.
I fjor holdt for eksempel en gjeng i USA et flere dager langt Mario-maraton som de strømmet direkte på internett, hvor det var opp til publikum hvor lenge de skulle holde på (se toppbilde). Først når en viss sum var nådd, låste de opp et nytt nivå. Maratonet samlet inn over 600 000 kroner til Child’s Play.
Samme uke, uavhengig av dette, var det et Zelda-maraton som samlet inn 60 000 til samme formål.
Men vent nå litt. Disse folka har det jo moro mens de samler inn penger. Synes du det skurrer? Vel, de som får inn aller mest penger på maratonene sine passer på å ikke ha det morsomt. De har det aktivt ikke morsomt. De spiller det kjipeste spillet i verden.
Noensinne.
Siden 2007 har Desert Bus samlet inn nesten fem millioner kroner til Child’s Play. Time ut og inn sitter de og spiller et minispill fra det ikke utgitte «Penn and Teller’s Smoke and Mirrors», som skulle ut til SEGA CD i 1995.
Minispillet «Desert Bus» går ut på å kjøre en buss rett frem på en helt rett landevei i ørkenen mellom Tucson og Las Vegas.
Jo mer penger de får inn, jo lenger holder det på. Det koster mer og mer å få dem til å lide seg videre gjennom spillet ettersom timene går.
Sist gang holdt de på i over seks dager.
Child’s Play ble startet i 2003 av Mike Krahulik og Jerry Holkins, også kjent som Gabe og Tycho, skaperne av den populære nettegneserien Penny Arcade. De har innrømmet at noe av motivasjonen til å begynne med var å få spillersamfunnets dårlige rykte til livs.
– Negativ omtale av spillere var nok en katalysator. Det gjorde dette til en nødvendighet, sier Holkins i realityserien fra kontoret deres, i en episode som handler om veldedigheten:
Artikkelen fortsetter under filmen.
I filmen forter Holkins seg med å påpeke at det likevel ikke er spillersamfunnets rykte dette handler om.
– Det som er viktig er at vi fra dag til dag er med på å forbedre liv. Det er et bedre mål enn å prøve å overbevise noen idioter (om hvem eller hva vi er, journ.anm.), noe som for øvrig har vist seg å være en vanskelig oppgave.
Han får gjenklang hos Kristin Lindsay, som er koordinator for organisasjonen.
En annen som har vist at det finnes mye giverglede i spillerkulturen er belgiske Bachir Boumaâza, bedre kjent under sitt YouTube-alias Athene.
Med godt over en halv million abonnenter på YouTube-strømmen sin har han blitt en synlig figur innen onlinespilling. Innflytelsen som følger med oppmerksomheten bruker han, i likhet med Penny Arcade, til å hjelpe barn.
For et år siden mobiliserte Boumaâza tilhengerne sine og frontet en kampanje for å samle inn en million dollar til sultende barn på Afrikas horn. Det målet nådde han ved hjelp av under-aksjoner på tvers av spillmiljøer, også i Norge.
I disse dager sitter han dagen lang og prøver å slå rekorder i «League of Legends», med direkte videostrømming over internett. Hver abonnent på strømmen tilsvarer en sum penger som går til barn i nød.
– På internett har vi kommet til et punkt hvor det ofte fører til reelle resultater når vi strekker oss etter å gjøre det vi mener er rett, skrev Boumaâza på nettsidene sine under fjorårets aksjon.
Veldedighetene i spillmiljøene har til felles at de ønsker å dele selve spillgleden.
De er ikke bare gamere som ønsker å gjøre en forskjell, men de vil gjøre en forskjell gjennom spill.
Ta bare en titt på det her:
Artikkelen fortsetter under filmen.
Den britiske veldedigheten Special Effect skreddersyr teknologi for funksjonshemmede, slik at de kan oppleve spill akkurat som alle andre.
– Mange av menneskene vi hjelper kan ikke løpe rundt og leke på den måten som resten av oss tar for gitt, sier grunnleggeren Mick Donegan i videoen, og fortsetter:
– Men med vår hjelp kan videospill være en fantastisk måte for dem å ha det gøy, og å la dem bli med på moroa sammen med venner og familie.
De tilrettelegger spillsystemer spesifikt etter behov, slik at en kan styre spillene med bare stumpen av en arm, med haka og nesa, eller til og med ved å bevege øynene, uten å gjøre store kompromisser for spillenes funksjonalitet.
Også i USA finnes det en stiftelse som gjør den samme typen arbeid, nemlig AbleGamers. De hjelper ikke bare barn og unge, men også skadde og krigsveteraner, som opplever dette som en vei tilbake til det normale livet.
Felles for alle disse tiltakene er at de viser kjærlighet til spill og kjærlighet til mennesker, og går til store lengder for å dele det.
Det finnes en rekke andre veldedigheter i tillegg til dem som er nevnt ovenfor. Her er noen av dem:
Spillsalget Humble Bundle har vært en braksuksess de siste årene. Du får et knippe fantastiske spill, og bestemmer selv hva du vil betale – overskuddet går til veldedighet.
Der de fleste veldedighetene ber deg åpne lommeboka selv, har Extra Life en litt annen fremgangsmåte. De legger opp til at så mange som mulig holder et 24-timers spillmaraton i samme døgn en gang i året, og skaffer egne sponsorer. Pengene går også her til sykehus, i dette tilfellet gjennom Children’s Miracle Network Hospitals.
Spillindustrien i Storbritannia har sin egen veldedighetsorganisasjon, GamesAid, som samler inn og videreformidler penger til en rekke trengende.
Gamers Outreach har mange jern i ilden: De har mobile spillsystemer som de tar med rundt til barn på sykehus, de sender spillpakker til soldater stasjonert i krigssoner, og de har flere forskjellige arrangementer og innsamlingsaksjoner.
Game to Aid arrangerer spillmaraton som samler inn penger til forskjellige formål, blant andre Zelda-maratonet nevnt over, som samlet inn 60 000 kroner til Child’s Play.
Toppbildet i artikkelen er fra Mario Marathon, en aksjon som samlet inn 600 000 kroner til Child's Play.
Kjenner du til noen andre veldedigheter, eller historier, så del dem med oss i kommentarfeltet!
