(PressFire.no): På bestilling fra Kulturdepartementet har arbeidsgruppa Forum for spilltrender levert rapporten «Rapport om gråsonespill», som ser nærmere på såkalte loot boxes i dataspill og relevansen for å omfattes av lovverket for pengespill.

Rapporten viser til varierende typer loot boxes med tilknyttende forretningsmodeller og påpeker hvilke av dem som i dag er i konflikt med dagens pengespilllov.

- Prinsipielt uheldig å utelukke loot boxes fra pengespillregelverket 

Nøkkelpunktet som går igjen i rapporten er når ting og innhold blir omsettelig i ekte valuta, hvor rapporten mener det finnes spill som allerede faller under dagens pengelov og at det dermed finnes rom for regulering i dagens regelverk.

- Dersom loot boxes oppfyller alle vilkårene i lotteridefinisjonen, er det vanskelig å se gode argumenter for at disse ikke skal anses som lotterier.

I tillegg trekker rapporten også fram at loot boxes har mange utfordringer knyttet til forbrukerrettigheter som angrerett og markedsføringslover.

Det nevnes samtidig at markedet er i rask utvikling og at det foreløpig er lite og utilstrekkelig kunnskap om alle utfordringene som er knyttet til loot boxes.

De foreslår derfor at det tas grep.

- Forum for spilltrender mener derfor at det vil være prinsipielt uheldig å utelukke loot boxes fra pengespillregelverket før vi vet mer om hvilken vei utviklingen går.

Lite land i en stor verden

Rapporten påpeker at Norge er et lite land og at konkret håndheving av eventuell regulering kan bli vanskelig, ettersom spillutviklere sannsynligvis vil overse regulering her til lands.

Den anbefaler derfor blant annet å arbeide på tvers av grensene. Det pågår nemlig arbeid rundt samme tematikk i flere land, og pengespillmyndigheter fra 16 land har nylig signert en erklæring for felles arbeid med koblingen penge- og dataspill.

Andre land har allerede raslet med sablene og truet med bøter – inkludert Nederland og Belgia.

Den utdyper også et alternativ der bransjen selv er med på å regulere seg selv, hvor for eksempel myndighetene og den norske bransjen blir enige om bransjenormer.

I eksemplene som kunne inngått i en slik eventuell regelbok for dataspill nevnes blant annet krav til hvordan spill bruker lyd- og visuelle effekter for åpning av loot boxes, muligheten for å reservere seg mot loot boxes, muligheten til å begrense pengebruk i spillet, aldersgrense for loot boxes i dataspill, krav til rettferdig trekning, opplysning om vinnersannsynlighet og regler for markedsføring.

Samtidig advarer den mot å kun «regulere» en konkurranseutsatt norsk spillbransje som er i vekst.

En bransjenorm på internasjonalt nivå anser rapporten som svært krevende.

- Bransjen internasjonalt har vist liten villighet til å ta tak i problematikken, og har heller argumentert for synet om at loot boxes er underholdning og ikke gambling.

Fire veivalg

Rapporten «konkluderer» med fire «veivalg»:

At Kulturdepartementet konkluderer med at pengespillloven ikke skal omfatte loot boxes, noe som ikke vil ha konsekvenser for Lotteritilsynet, men hvor Medietilsynet og Forbrukertilsynet vil fortsette arbeidet som før.

- Det kan forventes at dette arbeidet blir gjennomført innenfor de eksisterende rammene, med mindre det kommer tydelige signaler om at arbeidet skal prioriteres høyere slik at det vil bli behov for flere ressurser. Dette tiltaket får ingen direkte konsekvenser for dataspillbransjen.

I luke to har rapporten skissert utfallet om Lotteritilsynet undersøker om loot boxes bryter med regelverket, og de potensielle konsekvensene håndhevingen av dette medfører.

- Dette vil være en ressurskrevende løsning, siden omfanget av antall dataspill som må undersøkes er stort og vokser kontinuerlig. Det er også usikkert hvor store ressurser som må brukes for å kunne stanse loot boxes når de bryter med regelverket.

Det tredje alternativet er at loot boxes innarbeides i den nye pengespilloven som er under arbeid.

- Siden det skal utarbeides en ny pengespillov så vil ikke dette medføre vesentlig ekstra ressursbruk hos departementet. Hos Lotteritilsynet vil dette tiltaket kreve store ressurser i forbindelse med tilsyn av regelverket, både for å kartlegge om de ulike dataspillene har egenskaper som bryter regelverket og oppfølging av de dataspillutviklerne som tilbyr spill i strid med regelverket.

Denne løsningen vil ifølge rapporten muligens ha en større effekt på nasjonal spillbransje enn internasjonal, siden Lotteritilsynet har mer effektive virkemidler for håndheving mot norske spillselskaper.

Det fjerde og siste alternativet legger ansvaret i hendene på bransjen selv, der de blir bedt om å selvregulere innholdet i spill.

- Dette er en prosess med stor usikkerhet om hvilke ressurser som kreves for at tilsynsmyndighetene kan koordinere et eventuelt arbeid. Dette alternativet vil, i større grad enn andre, kreve ressurser i en startfase frem til en bransjenorm er etablert. Deretter vil det være mindre behov for oppfølging, siden det ikke er et lovverk som skal håndheves.