OSLO (PressFire.no): Forrige torsdag var den norske spillbransjen samlet i Filmens Hus i Oslo, til et slags kombinert foredragsseminar og evaluering av pilotprosjektet «Spill ut i verden».
Prosjektet, som gikk i 2016 og 2017, var et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Næringsdepartementet via Innovasjon Norge, og hadde som formål å hjelpe norske spillutviklere med å spre spillene sine ut i verden.
På seminaret var også kulturminister Trine Skei Grande og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Sistnevnte deltok på et spillarrangement for første gang.
- Dere er kvintessensen av av kultur som næring, og nå er det blitt så mye næring at næringsministeren kommer, vitset han til de oppmøtte.
Han holdt en kjapp tale om hvordan departementet så på spill, og hvordan spill skal nyte godt av støtteordningene som finnes.
- Spill er ikke bare i vekst, spill er et av de vanligste kulturproduktene som finnes i dag, sa næringsministeren og pekte til at nesten alle barn nå spiller.
Han påpekte videre at spillindustrien er fem ganger så stor som musikkindustrien og halvannen gang så stor som filmindustrien, men at det er en veldig liten bit som ligger her hjemme.
- Det er forholdsvis lite som produseres av norske spill, og bare ti prosent av omsetningen til norske spill kommer fra Norge. Det understreker hvor global bransjen er, sa han i talen.
Røe Isaksen sa videre at prosjektet «Spill ut i verden» har flere funksjoner, men at det har som langsiktig mål at norsk spillbransje skal gå fra å være en næring til å bli en industri.
- Såpass hårete må man være, understrekte Røe Isaksen.
«Spill ut i verden» videreføres derimot ikke i år, selv om Kulturdepartementet har bevilget fem millioner kroner ekstra i lanseringsstøtte for norske spill i 2018.
(Foto: Jarle Hrafn Grindhaug / PressFire.no)
- For lite kunnskap i departementet
Til PressFire sier næringsministeren at det nok er for lite kunnskap om spill i departementet, og åpner for en forlengelse av «Spill ut i verden»-potten.
Hva betyr norske spill for næringsdepartementet i 2018?
- Bare for å si det sånn overordnet, det er helt naturlig at vi ser på spill som mer enn én ting samtidig. I tillegg til kultur, innovasjon, design og sånt kan vi også se på spillutvikling i skole, det berører mye av det som skjer.
- Min jobb er jo å passe på det som næring, og det betyr veldig enkelt «Hvordan skal vi klare å skaffe arbeidsplasser ut av dette? Hvordan skal vi klare å legge til rette for gode miljøer sånn at man kan utvikle næringa og fordele alle de åpningene det gir for alle andre typer bransjer?».
- Kan hende «Spill ut i verden» kommer tilbake med en liten pott
Da «Spill ut i verden» gikk av stabelen var det fem millioner kroner i potten fra Kulturdepartementet og fem millioner fra Innovasjon Norge, men selv om Kulturdepartementet fortsetter med samme støtte, er de fem millionene fra Innovasjon Norge borte.
Hvorfor har det blitt slik?
- Var de midlene øremerka? spør Røe Isaksen en av representantene fra Innovasjon Norge som er i rommet. Det bekreftes.
Det er jo litt Kulturdepartementet som drar lasset nå for spillnæringa i Norge?
- Ja, nå kan det godt hende at «Spill ut i verden» skal komme inn igjen med en liten pott, altså. Det visste jeg ikke, at de hadde gått inn eller gått ut.
- Men det viktigste vi kan gjøre for en næring i vekst, det er ikke å gi de små glass med vann, men å hjelpe dem til å finne den store elven. Og den store elven er jo det virkemiddelapparatet som skal hjelpe all norsk næring. Og nøkkelen er nok at det apparatet må også ha en del forståelse for de næringene og bransjene, å forstå at det er noen likheter mellom det å selge laks og det å selge spill, men også at det er utrolig mange forskjeller.
Er det for liten slik forståelse om spill i de forskjellige departementene?
- En av de grunnene til at Innovasjon Norge er med på dette er jo fordi at vi erkjenner at det ikke er en god nok forståelse.
Men nå er de ikke lenger med?
- Nei, de er ikke.. Er de ikke med? De var bare med i fjor?
Kun i fjor, nå er det øksa.
- Det er kulturministerens problemer
Du snakket også om størrelsen på spill kontra film og musikk, men i Norge er jo spillbransjen underlagt Filminstituttet, og den støtten som er blir jo dratt ut av filmfondet. Hva tenker du om det?
- Der skal jeg si det kjedeligste svaret du kan få: Det er kulturministerens problemer. Men det er jo et resultat av at det fortsatt er en ny bransje, der man har forsøkt å legge det inn under etablerte strukturer, men etter hvert som næringen vokser er det også naturlig at det vokser et behov for å se om man trenger egne arenaer, miljøer og ordninger.
En ting du kanskje kan kommentere på er at det i fjor ble investert over fem milliarder kroner av norske oljepenger i utenlandske spillselskaper?
- Ja, det er stort sett betting og sånt.
Nei, det er det ikke. Vi eier for eksempel én prosent av Nintendo, og har over fire milliarder kroner i verdier der.
- Så kult. Kjempebra.
Nå har verdiene i utlandet steget til 59 milliarder kroner i utenlandske spillselskaper, men norske spillselskaper har en veldig liten vekst i forhold til det utlandet har.
- Det er veldig smart at vi ikke bruker oljepengene til å investere i norske spillselskaper.
Men hvordan kan vi dra investorer og investeringer inn til norske spillselskaper, når vi ser at det i utlandet blir investert så mye?
- Det er et godt spørsmål. Jeg kjenner ikke spillbransjen eller investorene der godt nok til å ha en kvalifisert mening om det, men det er jo grunn til å anta at der man har lettest for å lokke til seg investorer er der man har en kritisk masse, hvor det er en større industri eller en hub, cluster eller noe sånt.
Så du vil si at det er bransjen selv som må trekke det litt i gang selv, før de private investorene kommer?
- Det er litt vekselsvis. Man kan ikke statsstøtte seg til å bygge opp en næring. Men man kan bruke statlige verktøy for å hjelpe en næring som er i vekst, men akkurat hvordan investeringer i denne bransjen fungerer vet jeg ikke.
Innovasjon Norges representant skyter inn at det finnes ordninger tiltenkt nettopp dette der.
- Innovasjon Norge har hatt en satsing innenfor slik kreativ næring i et par år, og de har lån og lånegarantier som er tenkt til å dra private investorer inn og gi bankene mer erfaring slik næring.
Næringsministeren kom til seminaret rett før talen sin - og dro rett etter - og unnskyldte dette ovenfor de oppmøtte med at det foregikk et regjeringsmøte samtidig. Han lovte derimot at dette ikke var en «hei og hadet»-visitt, men heller et introduksjonsmøte mellom han selv og bransjen.
(Toppbilde: Jarle Hrafn Grindhaug / PressFire.no)