Need for Speed: Most Wanted

Tar råkjøringen til et nytt nivå.

(PressFire.no): Du vet, allerede fra øyeblikket der du først setter deg inn i førersetet, at dette kommer til å bli en spesiell biltur. Kanskje til og med utrolig.

Criterion er noen råskinn til å lage ramme rundt bilspillene sine som er oljeglatte og stiliserte. Introen er fantastisk, med Muse («Butterflies & Hurricanes») som gradvis sniker seg ut av høyttalerne og bygger opp til et klimaks akkurat når spillbyen Fairhaven åpner seg.

Du dundrer mot ditt første løp akkurat mens sola holder på å stå opp. Nakkehårene reiste seg.

Ny-gammelt arvesølv

Criterion står bak det to år gamle «Need for Speed: Hot Pursuit». Også den gang gravde de fram noe arvesølv fra en av historiens bestselgende spillserier.

Det gjør de denne gang også, med «Most Wanted».

I stedet for å lage en tradisjonell oppfølger til det sju år gamle Black Box-utviklede spillet med samme navn, setter de selv smak på dette og bestemmer spillereglene. For meg er «Most Wanted» noe som definitivt vekker følelsene jeg fikk fra «Burnout Paradise» (2008) – med en liten dæsj av «Hot Pursuit» lurende bak neste sving.

Det er ikke bare den åpne byen som gjør at «Burnout»-assosiasjonene kommer snikende.

Like mye hvordan det hele er designet, alle detaljene og kjørefølelsen – samt kollisjonene i sakte film, selvsagt. Et varemerke fra dette britiske spillstudioet.

Bydesignet, med ting å gjøre i flere «etasjer», fantasifulle konstruksjoner som er perfekt å frese over mens du knuser igjennom et reklameskilt, brokonstruksjonene som «alltid» inneholder en luring av et hopp (om du velger den midterste kjørefila) – alt dette er elementer som vi husker fra «Paradise», og også med i «Most Wanted».

Innpåslitne politibiler

I Fairhaven har du andre fartsbøller å forholde deg til, men også en god del politi. Lovens lange arm lar seg ikke be to ganger og blander seg mer enn gjerne inn i et løp der du kanskje trodde det bare var deg mot andre fartsglade.

Akkurat som i «Hot Pursuit» legger politiet ut spikermatter, setter opp veisperringer eller på annet vis prøver så godt de kan å presse deg av veien. Frustrerende, spesielt om du ligger med heng på lederen av løpet før aller siste sving – og slettes ikke setter pris på denne typen involvering. Politijaktene er ikke det beste med «Most Wanted». Mye av grunnen er at det er mer enn nok å tenke på mens du konsentrerer hardt på å se etter neste checkpointmerke, og helst skal prøve å unngå et intimt møte med en midtrabatt eller en husvegg.

Blir du arrestert, risikerer du «bare» å bli fjernet fra den delen av Fairhaven du befant deg i.

«Most Wanted» handler om en liste på ti biler, og like mange førere. Ditt mål er å klatre oppover basert på antall poeng du soper med deg. Disse poengene, kalt speed points, får du for nær sagt alt du foretar deg – men aller mest belønning om du gjør det bra i konkurransene, selvsagt.

Frihetsfølelse er viktig for at et sandkassebilspill skal fungere, eller friste i mer enn bare én helg. I «Most Wanted» har Criterion valgt å gjemme 123 biler rundt om på kartet. Når du finner en slik på et såkalt jackpoint, kan du ved et knappetrykk bytte. Ett av flere grep som er gjort for at du skal kunne bruke mest mulig tid bak rattet – og ikke så ofte krangle i menyer.

Hver bil åpner fem løp, samt individuelle oppgraderingsmuligheter: Turboboost, offroad-dekk, sterkere karosseri og den slags. Oppgraderinger, bytte av bil, eller valg av neste løp, foretas sømløst med d-paden gjennom easy drive. En herlig funksjon!

Jakten på en Aston Martin

Etter å ha nådd en ny milepæl poengmessig, åpner du opp for en av ti dueller på «Most Wanted»-lista. Dette innebærer sjansen til å sikre en ny doning i garasjen.

Først må du slå føreren av denne bilen i et løp. Deretter, når du har passert målstreken først, er målet en take down – å smadre – denne bilen. Da er den din.

I første forsøk lyktes jeg ikke med å ta igjen bilen, den dundret av gårde og forsvant på GPS-en. Vel, tenkte jeg - der røyk den sjansen.

En halvtimes tid senere ser jeg en mørk pil nærme seg på kartet. Jakten på denne Aston Martin-bilen kunne gjenopptas, og denne gang lyktes jeg.

Bare ett eksempel på alle småtingene som krydrer hovedutfordringen i «Most Wanted». Selve karrieredelen er ganske kort. De ti bilene kan låses opp i løpet av et par kvelders spilling, og da har du egentlig bare én ting å gjøre etterpå: kom deg online og opplev det Autolog 2 har å by på.

Da vil kartet blomstre og utfordringene mangedobles.

Tettere bånd med spillvenner

Når du har sikret deg disse ti bilene fra «Most Wanted»-lista, føler du har knust mange nok skilt eller sopt med deg nok poeng i enspiller, er det onlineaspektet ved spillet som sikrer levetid og som fyller kraftig på i sandkassa.

Her får du selvsagt opp bestetider, lengste hopp og andre rekorder vennene dine har i Fairhaven. Men også anbefalte løp der du pares mot andre spillere – og sjansen til å drive litt råtasskjøring mot førere av kjøtt og blod.

Ved å sette opp spillelister, der variasjonen er stor og konkurransene spenner mellom rene fartsetapper, lange hopp eller drifte-bonanza, kan du fort bli sittende i mange timer. Playlist events lager fem ulike utfordringer per runde, varierte løp der du virkelig får se mangfoldet i Fairhaven.

Autolog 2 tar vare på informasjon til hva du foretar deg og foreslår nye utfordringer forløpende, sammenligner og holder rede på alt av statistikk. Det beste med Autolog 2, i motsetning til når denne funksjonen først ble rullet ut til «Need for Speed: Hot Pursuit» (2010), er at den både spenner over samtidige onlineløp og utfordringer der du ikke trenger å være påkoblet nett – men også sanker informasjon fra vennelister om du bytter plattform. Og alt er smeltet inn i selve spillverdenen.

Dette er verktøy EA har planer om å integrere dypt i så mange spill som mulig. Både «Battlefield 3», «SSX» og «FIFA» har latt seg inspirere av Criterion på dette feltet.

Spillstudioet innoverer også på et annet område: Om du spiller med PS3- eller pc-versjonen, bygger du noe progresjon du kan ta med deg på farten – om du spiller «Need for Speed: Most Wanted» på en PlayStation Vita etter å ha forlatt stua. 

Glem realisme

Kjørefølelsen, «mangelen på realisme» og fraværet av splitscreen, gjør garantert at mange bilspillentusiaster roper høyt, buer og fordømmer Criterion. Autolog er fokuset her i gården, ikke splitscreen.

Dessuten kjører spillet med 30 bilder i sekundet på konsoller, ikke 60.

Det innebærer blant annet at bildeflyten noen få steder, gjerne der det er politi involvert og du samtidig konkurrerer mot mange andre, kan få litt juling. Vita-versjonen, som vi også har testet, er dessuten litt grov i teksturene i tillegg til å ha et par andre problemer – i første rekke den nevnte bildeflyten, men også AI-førere som går helt bananas.

Dette er kompromiss for å sørge for noe annet som Criterion verdsetter mer: De vil lage en levende biltur for deg. Det innebærer plenty detaljer, noen ganske så små og subtile, som at skitt og støv virvler opp eller at du blendes av lys når du freser ut av en tunell i Fairhaven.

Criterion vil også at du skal bruke konkurranseinstinktet ditt online, samlet under Autolog 2-fanen, i stedet for å ha en kompis ved siden av deg.

Gjennom opprustingen av Autolog, synkroniseringen og XP-fokuset, kan man si at EA og Criterion gjerne vil lage bilspillenes svar på «Call of Duty», verdens mest populære onlinespillserie de siste fem åra: Kjemp online, etter å ha tatt ledelsen handler det om å beskytte denne til tida går ut – eventuelt sabotere for motstanderne slik at du vinner. Etterpå kan du selvsagt skryte om prestasjonene på flere måter gjennom spillet samtidig som du låser opp nytt og bedre utstyr. 

Etter å ha hoppet rett fra «Forza Horizon» over til «Most Wanted», trengte jeg en halvtime på å venne meg til kjørefølelsen. Der «Horizon» har et mye mer realistisk utgangspunkt til det å skildre bilkjøring i en sandkasse, er «Most Wanted» umiskjennelig Criterion.

Det innebærer at farten er enorm, det er overdrevet, og midtrabatten treffer deg ofte rett i fleisen om du ikke kommer inn i en slags «rytme». Det å lære seg å mestre hvordan du skal drifte gjennom svinger samt sanke mest mulig boost, er helt essensielt.

Til gjengjeld, når du som en storslalomutøver har funnet denne rytmen og danser gjennom Fairhaven, oppstår de mest intense øyeblikkene du kan tenke deg i et bilspill. Det er da «Most Wanted» er på sitt aller beste, og aller helst med Autolog 2 som hele tiden serverer noe nytt du kan strekke deg etter.

«Need for Speed: Most Wanted» lanseres 1. november til Playstation3, pc og Xbox 360. Neste år kommer spillet ut til Wii U. Vi har testet PS3- og Vita-versjonene.

Oppsummering
Positivt
Sømløs racing, uten forstyrrende avbrekk. Onlinespillingen er der du finner mesteparten av moroa.
Negativt
Enspillerdelen er for kort. Ingen splitscreen. Bildeflyten på konsoll og Vita er noen ganger nede i knestående.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3