(PressFire.no): Det ekstremt populære spillet «Minecraft» blir allerede brukt i skolesammenheng flere steder i Norge, men nå kunngjør Microsoft og Mojang at de slipper en egen versjon som er skreddersydd for klasserommet.
Den brukerskapte varianten av «Minecraft» som har vært mye brukt heter «MinecraftEdu», og nå har Microsoft kjøpt versjonen for å videreutvikle den, heter det i en kunngjøring fra Mojang og Microsoft.
Kommer til sommeren
Eksisterende brukere av «MinecraftEdu» vil ifølge kunngjøringen få et gratis år av den nye versjonen, som etter planen slippes til sommeren og blir døpt «Minecraft: Education Edition».
Videre heter det at selve utviklingen vil skje sammen med pedagoger gjennom nettverket education.minecraft.net.
Nettsiden vil også legge ut læreplaner i tillegg til å være en arena hvor brukerne kan lufte idéer.
Foto: Frauke Böttcher.
Har mistenkt skolesatsing
Pedagogikkinnovatøren Øystein Imsen er en av dem som har brukt «Minecraft» i skolesammenheng og forteller at alle var usikre på hva Microsoft ville gjøre med det da de i 2014 kjøpte det.
– Vi har lenge ant at de ville knytte det til satsingen på dataspill og utdanning. Hvis du legger til Hololens på toppen av det, går vi en spennende framtid i møte.
– «Minecraft» brukt riktig i skolen, er ikke et spill, men en diger sandkasse hvor elever kan gjøre store prosjekter i et virtuelt univers.
Er i dialog med Microsoft
Han avslører videre at han er en av pedagogene Microsoft har dialog med i utviklingen for skoleversjonen, og at den nye satsingen kan gjør det langt lettere for skolebruk.
– Microsoft tar nå «Minecraft EDU» ut av klasserommet og gjør det til en profesjonell tjeneste i skytjenesten Azure, og dermed åpner man klasserommet og gjør det enklere å gjøre prosjekter med elever i andre land, samt la elevene jobbe med skoleprosjekter hjemme, forteller Imsen.
I dag må skolene ordne seg egne løsningen for serverdrift, og kan sannsynligvis få det mye lettere med Microsoft skyløsning.
Et lite usikkerhetsmoment gjenstår imidlertid, ifølge Imsen.
– Spørsmålet er om norske kommuner har IT-drift som er fleksibel nok til å tilpasse seg denne teknologien.