Annonse

MLB 13: The Show

Dette handler om mer enn tegnspråk, nachos og dødt, amerikansk øl.

MLB 13: The Show

Dette handler om mer enn tegnspråk, nachos og dødt, amerikansk øl.
3:57
9:11
Utvikler
SCE San Diego Studio
Utgiver
Sony Computer Entertainment
Slippdato
Plattformer
Vita
Annonse
9:11
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): Baseball, USAs nasjonalsport, er ikke den idretten som er mest utbredt her på berget.

Det er kanskje ikke så rart. Når skifolket ikke vil kalle fotball toppidrett, hadde de tømt sine topptrimmede lunger i ren forferdelse av lønningene sexylubne karer som CC Sabathia og Prince Fielder drar inn i Major League Baseball.

Her snakker vi superstjerner, superstjerner som nærmer seg 150 kilo når de en sjelden gang stabber seg opp på badevekta. Og nei, det er ikke bare muskler av stål som slynger seg om CC og Prince.

Like mye psykologi som fysikk

Likevel har disse spillerne kommet seg gjennom et av verdens trangeste sportsnåløyer, og håver inn fantasisummer i den amerikanske baseballserien. Millioner av unger i Japan, Nord- og Mellom-Amerika leker med ball og hanske gjennom hele oppveksten – bare en håndfull når til topps.

Hvorfor? Fordi baseball er minst like mye psykologi som fysikk. Dette er sjakk med balltre, poker med ball. Et utrolig dypt og fascinerende spill. En hjernekamp mellom pitchere (kastemann) og slagmenn som hele tiden endrer karakter – både under kamper og fra kamp til kamp.

Derfor er det så gledelig at Sony klarer å spillmatisere akkurat dette elementet så godt i «MLB 13: The Show».

Dette er et sportsspill helt der oppe i diamantklassen, som minst er på linje med storheter som «NHL 13» og «Madden NFL 13».

Nervekrig på gress

Når du spiller fokuserer du i hovedsak på to elementer. Nemlig når du skal slå, og når du skal kaste. Begge deler er nervepirrende.

Jeg skal ikke gå i voldsom dybde på reglene, da blir dette en ren avhandling. Men målet til han som kaster er å bli «kvitt» tre slagmenn. Da bytter lagene nemlig posisjon – og det er bare ved å slå at man kan score poeng. En slagmann kan blant annet kastes ut ved at det blir tre «strikes» - at ballen som slås ut fanges i lufta av motstanderen eller at man ikke rekker frem til en av fire baser før ballen kommer til en motstander på basen man skal nå.

Det mest spennende er balansegangen mellom «strikes» og «balls». Får en slagmann til fire «balls», kan han gå fritt til neste base.

Ja, jeg vet dette høres innviklet ut, men det er virkelig ikke det når man først er i gang. Kasteren kan skaffe «strikes» ved å kaste innenfor en usynlig firkant ved slagmannen (rett over hjemmebaseplaten og mellom albuer og knær på slagmannen). Om han treffer denne firkanten er det en strike, selv om slagmannen ikke slår.

Kaster han utenfor, er det en ball – men det blir en strike om slagmannen forsøker å slå og bommer.

Og det er akkurat her hele spillet ligger. Psykologien i hvilke kast som kommer nå. Kjøres det en fastball midt i firkanten? Eller kaster han langt utenfor? En slagmanns reaksjonstid er blant de korteste i idrettsverdenen, og akkurat dette formidles godt i spillet også.

Du må nesten ha bestemt deg for hva som kommer til å skje, før det skjer. Da hjelper det å kjenne pitcherens mønster, og å føle på psykologien i kampen. Hvis du som slagmann ligger godt an i forholdet mellom balls og strikes, er det for eksempel en stor sjanse for at du får et kast som kan slås på. Det vil si innenfor den nevnte firkanten.

Statistikkhimmel

Det renner over av statistikk i «MLB 13: The Show». Denne er også fint presentert grafisk, som for eksempel en pitchers ulike kast mot ulike slagmenn tidligere i kampen. Som regel danner de et mønster.

Problemet er bare at når du begynner å kjenne motstanderen, byttes han ut. Det er nemlig sjelden en pitcher som starter går alle ni omgangene, både av fysiske og taktiske grunner.

Når du selv styrer pitcheren må du øyeblikkelig stille om, for hver slagmann er jo unik. Noen går lett etter visse type kast (variasjonen her er også stor), mens andre er iskalde frem til de får et perfekt kast å slå på. Av denne grunnen blir dette spillet aldri kjedelig.

Selv om du blir knust er «MLB 13: The Show» hele tiden uhyre uforutsigbart og spennende – det er underholdning i hvert kast, i hver spillmekaniske detalj.

Spillelementene er også mange. Utenom det å kaste og slå, må du også kunne styre dine utespillere når motstanderen slår – samt styre dine løpende spillere når du selv slår. Også her er det mye taktikk og akrobatikk, som tilfører ytterligere spenning.

Og la det bare være sagt. Det å slå ballen opp på tribunen med en såkalt home run, med basene fulle, er det nærmeste du kommer følelsen av å vinne ti lottomillioner i spillform. Det er herlig og overveldende, spesielt om du spiller mot en kompis du kan juble hemningsløst og uforskammet opp i trynet.

Avansert light

Som du kanskje har forstått så langt av denne anmeldelsen, er et av de store hindrene for å kunne nyte «MLB 13: The Show» kompleksiteten i selve sporten. Utvikleren har tatt en rekke grep for at man selv kan stille hvor avansert og vanskelig spillet skal være.

På det letteste holder det å trykke et par knapper, og da går det meste av seg selv.

Men det er ikke da spillet er bra. Paradokset er at detaljenes briljans først kommer til syne når innstillingene er så autentiske som mulig. Derfor er dette en tittel som neppe henvender seg til de store masser her til lands. Det til tross for at «MLB 13: The Show» støtter 3D og Move-kontrolleren.

Nei, spillet passer ikke for hvem som helst.

Det er synd, for det er så uendelig mye godsaker å ta tak i her. Selve banespillet er nær perfekt, en simulator. I tillegg kan man kan velge mellom enkeltkamper, sluttspill, hele ligaer eller ta rollen som manager lokalt eller over nett.

For de virkelig interesserte kan dette spillet holde seg friskt i måneder, ja helt frem til neste årlige utgivelse. Den eneste grunnen til å kjøpe andre spill når du først blir hekta, er variasjon i hverdagen.

Til tross for mange moduser og staffasje rundt, er det imidlertid den nevnte nervekampen som bærer «MLB 13: The Show». Jeg sier det igjen: Psykologien. I hvert kast. I hvert slag. I hver bidige, lille avgjørelse.

Ellers, som tidligere Boston Red Sox-pitcher Earl Wilson så treffende sa det: «A baseball game is simply a nervous breakdown divided into nine innings». Akkurat derfor er dette stjernen blant sportsspill for meg. En flunkende stjerne flere bør oppdage og fordype seg i.

«MLB 13: The Show» ble sluppet eksklusivt for PS3 og PS Vita 6. mars.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Nær perfekt sportssimulator, visuelt slående, dyp statistikk, stor modusrikdom.
Negativt
Tidvis litt ustabilt online, bratt læringskurve.
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Dette handler om mer enn tegnspråk, nachos og dødt, amerikansk øl.
MLB 13: The Show
Mikael Harstad Groven

(PressFire.no): Baseball, USAs nasjonalsport, er ikke den idretten som er mest utbredt her på berget.

Det er kanskje ikke så rart. Når skifolket ikke vil kalle fotball toppidrett, hadde de tømt sine topptrimmede lunger i ren forferdelse av lønningene sexylubne karer som CC Sabathia og Prince Fielder drar inn i Major League Baseball.

Her snakker vi superstjerner, superstjerner som nærmer seg 150 kilo når de en sjelden gang stabber seg opp på badevekta. Og nei, det er ikke bare muskler av stål som slynger seg om CC og Prince.

Like mye psykologi som fysikk

Likevel har disse spillerne kommet seg gjennom et av verdens trangeste sportsnåløyer, og håver inn fantasisummer i den amerikanske baseballserien. Millioner av unger i Japan, Nord- og Mellom-Amerika leker med ball og hanske gjennom hele oppveksten – bare en håndfull når til topps.

Hvorfor? Fordi baseball er minst like mye psykologi som fysikk. Dette er sjakk med balltre, poker med ball. Et utrolig dypt og fascinerende spill. En hjernekamp mellom pitchere (kastemann) og slagmenn som hele tiden endrer karakter – både under kamper og fra kamp til kamp.

Derfor er det så gledelig at Sony klarer å spillmatisere akkurat dette elementet så godt i «MLB 13: The Show».

Dette er et sportsspill helt der oppe i diamantklassen, som minst er på linje med storheter som «NHL 13» og «Madden NFL 13».

Nervekrig på gress

Når du spiller fokuserer du i hovedsak på to elementer. Nemlig når du skal slå, og når du skal kaste. Begge deler er nervepirrende.

Jeg skal ikke gå i voldsom dybde på reglene, da blir dette en ren avhandling. Men målet til han som kaster er å bli «kvitt» tre slagmenn. Da bytter lagene nemlig posisjon – og det er bare ved å slå at man kan score poeng. En slagmann kan blant annet kastes ut ved at det blir tre «strikes» - at ballen som slås ut fanges i lufta av motstanderen eller at man ikke rekker frem til en av fire baser før ballen kommer til en motstander på basen man skal nå.

Det mest spennende er balansegangen mellom «strikes» og «balls». Får en slagmann til fire «balls», kan han gå fritt til neste base.

Ja, jeg vet dette høres innviklet ut, men det er virkelig ikke det når man først er i gang. Kasteren kan skaffe «strikes» ved å kaste innenfor en usynlig firkant ved slagmannen (rett over hjemmebaseplaten og mellom albuer og knær på slagmannen). Om han treffer denne firkanten er det en strike, selv om slagmannen ikke slår.

Kaster han utenfor, er det en ball – men det blir en strike om slagmannen forsøker å slå og bommer.

Og det er akkurat her hele spillet ligger. Psykologien i hvilke kast som kommer nå. Kjøres det en fastball midt i firkanten? Eller kaster han langt utenfor? En slagmanns reaksjonstid er blant de korteste i idrettsverdenen, og akkurat dette formidles godt i spillet også.

Du må nesten ha bestemt deg for hva som kommer til å skje, før det skjer. Da hjelper det å kjenne pitcherens mønster, og å føle på psykologien i kampen. Hvis du som slagmann ligger godt an i forholdet mellom balls og strikes, er det for eksempel en stor sjanse for at du får et kast som kan slås på. Det vil si innenfor den nevnte firkanten.

Statistikkhimmel

Det renner over av statistikk i «MLB 13: The Show». Denne er også fint presentert grafisk, som for eksempel en pitchers ulike kast mot ulike slagmenn tidligere i kampen. Som regel danner de et mønster.

Problemet er bare at når du begynner å kjenne motstanderen, byttes han ut. Det er nemlig sjelden en pitcher som starter går alle ni omgangene, både av fysiske og taktiske grunner.

Når du selv styrer pitcheren må du øyeblikkelig stille om, for hver slagmann er jo unik. Noen går lett etter visse type kast (variasjonen her er også stor), mens andre er iskalde frem til de får et perfekt kast å slå på. Av denne grunnen blir dette spillet aldri kjedelig.

Selv om du blir knust er «MLB 13: The Show» hele tiden uhyre uforutsigbart og spennende – det er underholdning i hvert kast, i hver spillmekaniske detalj.

Spillelementene er også mange. Utenom det å kaste og slå, må du også kunne styre dine utespillere når motstanderen slår – samt styre dine løpende spillere når du selv slår. Også her er det mye taktikk og akrobatikk, som tilfører ytterligere spenning.

Og la det bare være sagt. Det å slå ballen opp på tribunen med en såkalt home run, med basene fulle, er det nærmeste du kommer følelsen av å vinne ti lottomillioner i spillform. Det er herlig og overveldende, spesielt om du spiller mot en kompis du kan juble hemningsløst og uforskammet opp i trynet.

Avansert light

Som du kanskje har forstått så langt av denne anmeldelsen, er et av de store hindrene for å kunne nyte «MLB 13: The Show» kompleksiteten i selve sporten. Utvikleren har tatt en rekke grep for at man selv kan stille hvor avansert og vanskelig spillet skal være.

På det letteste holder det å trykke et par knapper, og da går det meste av seg selv.

Men det er ikke da spillet er bra. Paradokset er at detaljenes briljans først kommer til syne når innstillingene er så autentiske som mulig. Derfor er dette en tittel som neppe henvender seg til de store masser her til lands. Det til tross for at «MLB 13: The Show» støtter 3D og Move-kontrolleren.

Nei, spillet passer ikke for hvem som helst.

Det er synd, for det er så uendelig mye godsaker å ta tak i her. Selve banespillet er nær perfekt, en simulator. I tillegg kan man kan velge mellom enkeltkamper, sluttspill, hele ligaer eller ta rollen som manager lokalt eller over nett.

For de virkelig interesserte kan dette spillet holde seg friskt i måneder, ja helt frem til neste årlige utgivelse. Den eneste grunnen til å kjøpe andre spill når du først blir hekta, er variasjon i hverdagen.

Til tross for mange moduser og staffasje rundt, er det imidlertid den nevnte nervekampen som bærer «MLB 13: The Show». Jeg sier det igjen: Psykologien. I hvert kast. I hvert slag. I hver bidige, lille avgjørelse.

Ellers, som tidligere Boston Red Sox-pitcher Earl Wilson så treffende sa det: «A baseball game is simply a nervous breakdown divided into nine innings». Akkurat derfor er dette stjernen blant sportsspill for meg. En flunkende stjerne flere bør oppdage og fordype seg i.

«MLB 13: The Show» ble sluppet eksklusivt for PS3 og PS Vita 6. mars.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

MLB 13: The Show

Positivt
Nær perfekt sportssimulator, visuelt slående, dyp statistikk, stor modusrikdom.
Negativt
Tidvis litt ustabilt online, bratt læringskurve.
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode