(PressFire.no): Det har gått fem år siden sist, men nå vender vår amigo Rico Rodriguez endelig tilbake for å ødelegge alt han ser på sin glade vei igjen.
Fire ganger større enn «GTA V»
PressFires utsendte plasserte seg (det vil si: meg) godt til rette i en sofastol på et hotellrom ved Oslo S., og ble sittende der de neste tre og en halv timene foran en PC-versjon av «Just Cause 3» (med Xbone-kontroller) – mens jeg tok den virtuelle turen videre til middelhavsperlen Medici.
En fiktiv øygruppe med et landområde på hundre kvadratkilometer i solfylte omgivelser, som til sammenlikning er fire ganger større enn for eksempel plassen vi kunne boltre oss på i «Grand Theft Auto V».
Og omtrent like stort som Panau i «Just Cause 2», allerede et av de mest omfattende kartene i sandkassesjangeren.
Terapeutisk avreagering
Medici ser imidlertid ut til å være betydelig tettere bebygget, og det er kortere vei mellom severdighetene. Selv fikk vi bare sjansen til å utforske noen områder rundt Baia-regionen, som viste seg å bare være en liten del av et enormt, femdelt landområde.
Det er et bredt spenn i omgivelsene her; fra snøkledde fjelltopper til tropiske sandstrender.
Arkitekturen og landskapene her ser ut til å være inspirert av alt fra Corsica og Toscana til Monaco, Malta og de greske øyer. Akkurat den typen sted man har lyst til å besøke noen måneder mens Norge kryper inn i det triste vintermørket.
Jeg vil ikke akkurat påstå at forgjengeren «Just Cause 2» var det mest visuelt imponerende spillet i verden, det mest velskrevne eller mest dypsindige – men som terapeutisk avreagering i trygge omgivelser kan du knapt finne noe bedre.
Oppskrifta på kaos
Akkurat som «Saints Row»-serien har skrudd opp galskapen flere hakk for hver utgivelse, ser det ut til at svenske Avalanche Studios har skrudd opp den destruktive moroa til elleve denne gangen.
Hele poenget her er å gi oss redskapene til å skape kaos, og slippe oss løs i idylliske omgivelser med lommene fulle av leketøy.
I forhold til spill det er nærliggende å sammenlikne dette med (som for eksempel «Far Cry»-serien) kanskje ikke like visuelt imponerende. Til gjengjeld er fysikkmotoren desto mer robust, og skjuler en masse forskjellige systemer.
Man kan ødelegge det meste man ser (i alle fall få lenge det er farget rødt) og fly rundt som en sosiopatisk supermann med bombekaster.
Det er tross alt poenget her: gloriøse masseødeleggelser og spektakulære eksplosjoner. Just Chaos!
En gripekrok til alle anledninger
Humoren er på plass fra første sekund: åpninga utspiller seg til tonene av Torre Florims lounge-coverversjon av Prodigys nittitallsklassiker «Firestarter» (kjent fra traileren), og Rico kaster seg ut av et fly mens bokstavene til tittelen blåser bort på vingen.
Like etterpå lander han i den pittoreske diktaturstaten Medici, der den tyranniske despoten general Sebastiano Di Ravello terroriserer lokalbefolkningen (ja, han har bart).
Dette er faktisk Ricos hjemtrakter, og han har en personlig motivasjon for å ville styrte Ravellos terrorvelde. For det første ble foreldrene hans drept under statskuppet, og for det andre leder hans barndomsvenn Mario motstandsbevegelsen.
Måten man kjemper mot diktaturstaten er den samme som sist: ved å sprenge, knuse, mose, bombe og skyte det meste man ser.
Lagd av fansen
Denne versjonen av gripekroken startet faktisk som en PC-mod til forgjengeren, og utviklerne i Avalanche var så imponert av hvor brukervennlig denne oppfinnelsen var at de gjorde den til en av hjørnesteinene i designet av «Just Cause 3».
Gripekroken åpner opp for et forbausende bredt spekter av moro: du kan for eksempel skyte den mot et helikopter, deretter ned i bakken – og så dra sammen vaieren til det sier pang. Eller hva med å skyte gripekroken mot to soldater, og klaske dem sammen med et saftig smell? Kanskje feste den på en bil, som du drar etter et helikopter mens du ødelegger alt i din vei.
Fritt valg, så lenge du vræker noe.
Vi røyk på en patetisk smell
Mitt førsteinntrykk er eksplosjonseffektene her er helt utrolige!
Andreinntrykket: at den nye gripekrok-mekanikken ikke føles fullt så intuitiv som man kunne ha håpet på, og ikke like enkel å beherske som i forrige spill. Det tok litt tid å få grepet på de forskjellige funksjonene (lange og korte trykk på triggeren kan bli en tilfeldighet i kampens hete).
Ricos nye vingedrakt ser ut til å forvandle ham til en superhelt i trailerne, men med meg bak kontrollen hadde han en lei tendens til å lande rett på fjeset med et patetisk smell. Men alt sånt er trolig mest en tilvenningssak, og vil trolig være en enkel sak å beherske etter litt mer tid.
Det er i alle fall hva jeg forteller egoet mitt.
Litt krøll, og «dårlig WiFi»
Under testspillinga hadde vi dessuten stadige tekniske problemer med online-koblingen (som angivelig ikke fyller noen annen funksjon enn å oppdatere leaderboards, chaos-poeng og stats), angivelig takket være en svak WiFi-linje som gjorde at kartet hang seg opp.
Forhåpentlig ikke noe som blir et problem i den ferdige utgaven av spillet.
Og mens vi er inne på negative ting: fraværet av et minikart på skjermen gjør det mer klønete enn nødvendig å finne frem til oppdragene, forårsaker endel virring – og tvinger deg stadig til å klikke inn på hovedkartet for finne riktig retning.
Hentet bilspill-eksperter
Avalanche Studios rekrutterte visstnok hjelp fra flere ansatte hos Criterion Games (skaperne av «Burnout»-serien) for å overhale bilkjøringen denne gangen, men for å være ærlig er det vanskelig å merke noen markant forbedring.
Bilene er fortsatt kålete å styre, så til de grader at jeg endte opp med å kjøre rett utfor et stup under det aller første oppdraget.
La gå at jeg ikke har lappen; og at fire hjul og ratt neppe er den mest hensiktsmessige måten å bevege seg rundt på Medici. Det er også verdt å nevne at vi bare testet de første timene av spillet, før «Just Cause 3»s mod-system åpna seg opp – og det vil forandre spillereglene betydelig for bilkjøringen, med alt fra nitro til vanvittige turbo-hopp.
Det jeg har sett av gameplay-videoer understreker at galskapen skrus gradvis opp, sammen med de kreative mulighetene man har skape lurveleven.
Her kommer du ingen vei med diplomati og en klem
«Gjør hva du vil»-filosofien gjennomsyrer hele spillet. Man kan nå få levert alt man måtte trenge av våpen, farkoster og utstyr via såkalte «rebel drops»; som dumper en container med sakene i løpet av noen sekunder.
Alt dette åpner spillet i enda større grad opp for improvisasjon, og du står fritt til hvordan du tilnærmer deg oppgavene. Så lenge du ikke har planer om å tilnærme deg oppgavene med pasifisme, diplomati eller en god klem.
Er du ute etter en gripende historie, sterke personlighetsportrett, realisme og moralske dilemmaer har du fint lite å hente her – men som boltreplass for kreativ kaos, spektakulære eksplosjoner og destruktivt bajaseri gir «Just Cause 3» inntrykk av å være nærmest uovertruffen.
Hvor lang levetid denne lekegrinden vil ha før moroa begynner å bli ensformig er åpent for debatt, og noe vi først oppdager etter slippdatoen 1. desember.
I ventetida har forresten Avalanche annonsert en konkurranse der du kan vinne en egen øy!
NB! Testspillinga vår ble gjort på en pc. Det ferdige spillet lanseres 1. desember til PlayStation 4, Xbox One og Windows-pc.