(PressFire.no): Den siste tiden har vi dekket visumrotet som har vært rundt diverse e-sport-utøvere når det kom til å reise inn til USA for å være med på turneringer.
For eksempel fikk «Super Smash Bros. Melee»-toppspilleren William «Leffen» Hjelte nope da han prøvde å komme seg inn i landet for et års tid siden, og møtte døra da han prøvde å søke på det såkalte P-1-visumet – et visum for utøvere av sport, konkurranser og forestillinger.
Der fikk han også nei, og fans av de forskjellige e-sportene så seg mektig lei på surret. De startet en underskriftskampanje om saken til Obama-regjeringen.
Det Hvite Hus svarte etter hvert på kampanjen, men viftet på mange måter bare saken videre til forskjellige departementene og grener hos myndighetene.
Enden på visa så langt er at Leffen til slutt har fått innvilget nytt visum for de neste to årene – så den saken er over. Men hva var det egentlig som skjedde?
Og hvordan fungerer egentlig hele greia med visumsøking når du er en e-sport-stjerne?
For å få et slikt visum er reglene forholdsvis klokkeklare: «Du må komme til De Forente Stater for å delta på et enkeltarrangement, konkurranse eller fremføring hvor du har internasjonal annerkjennelse med et høyt prestasjonsnivå – vist gjennom en tydelig høy ferdighet og gjennkjennelse godt over det som vanligvis sees».
Vi tok like greit kontakt med USCIS og Homeland Security i USA for å høre litt om hvordan prosessen er med P-1-visumene.
Holder seg oppdatert på e-sport
- Reglene listet opp på nettsidene deres, som beskriver hvordan du kvalifiserer deg for å motta et P-1-visum er ordlagt slik at de er litt åpne til fortolkning. Må ikke da de som behandler søknaden vite mye om spesifikke nisje-markeder og -sporter?
- Vi utfører regelmessig trening og interne møter for å opprettholde dette, og for å diskutere nye problemstillinger som vi kan møte på, som for eksempel søknader som omhandler e-sport.
Det svarer en ikke-navngitt visumekspert hos USCIS (United States Citizenship and Immigration Services, immigrasjonsmyndighetene), og legger til at et av målene deres er å være så konsekvente som mulig når de skal behandle søknader.
Det er med andre ord opp til saksbehandleren for søknaden å sette seg inn i hva sporten er og hvem det er som søker for å godkjenne visumforespørselen.
Men selv om du får godkjent det hele hos immigrasjonsmyndighetene, så er ikke saksgangen over.
Mange instanser
- Rollen vår innenfor P-1-prosessen er å godkjenne at du kan søke om visumet hos DOS (Department of State, utenriksdepartementet) hos konsulatet i landet ditt, slik at du kan få et stempel på at du reiser under riktig visum.
Saksgangen er dermed at du først leverer en søknad til immigrasjonsmyndighetene, som er de som skal sette seg inn i hvem det er som søker, og de forskjellige sportene P-1-visumet dekker.
Disse bekrefter så ovenfor utenriksdepartementet at du er innafor reglene, og dermed kan du søke om visumet hos konsulatet (hos ambassaden) – som utgir et visum til deg.
Dette må deretter bekreftes hos CBP (Customs and Border Protection, grensevakten) ved innreise til landet. Og det er her den siste kneika må overgås, for grensevakta har også mulighet til å stoppe deg.
Den som søker må snakke for seg
- Kan noen av søknadene i fare for å bli avvist dersom et individ som behandler den ikke skjønner hva den søkende egentlig gjør, eller om denne faktisk er innafor kriteriene?
- Vi jobber hardt for å sørge for at alle søknader blir behandlet på en rettferdig, effektiv og konsekvent måte, svarer USCIS-betjenten.
- Om den som behandler søknaden ikke har nok informasjon kan han eller hun igangsette en RFE (Request for Evidence, bevisforespørsel), som gjør at søkeren kan legge frem mer bevis og forklare seg mer. Og om dette ikke er nok kan den som behandler søknaden få assistanse fra sjefen sin.
- Det sagt, så minner vi på om at bevisbyrden ligger på den som søker, noe som betyr at det er søkerens ansvar å etablere at han eller hun er kvalifisert. Det er altså søkerens ansvar å legge frem bevis og, om nødvendig, forklare hvorfor disse bevisene demonstrerer at personen er kvalifisert.
Ingen spesiell hindring om du er sponset
- Hva kan en e-sport-spiller gjøre om de får nei?
- Det må tas opp med grensemyndighetene, og spørsmål som omhandler den riktige måten å få tak i et P-1-visummerke fra et konsulat må tas opp med utenriksdepartementet.
- Har det noen påvirkning om en utøver har en sponsor?
- Nei, for P-1-søknader kan sendes inn av sponsororganisasjonene.
- Hva om sponsoren er basert i et land utenfor USA, eller om utøveren får fastlønn fra sponsoren?
- Alle P-1-søknader må sendes inn enten av en arbeidsgiver i USA, en sponsororganisasjon i USA, en (USIC)-agent i USA eller en utenlandsk arbeidsgiver/sponsor via en agent i USA. Alle måtene å sende inn søknaden på er legitime, og vi gir ingen fortrinn til én over de andre.
- Når det kommer til lønn og størrelsen på denne så er dette en av faktorene som behandleren ser på i forbindelse med kvalifiseringen – men om dette påvirker utfallet er helt opp til de spesifikke faktaene som er lagt frem under saksgangen.
Så kortversjonen er rett og slett at alle visumforespørsler av denne typen behandles individuelt, at kravene er litt diffuse for å kunne gi rom for fortolkning – og ikke minst: at det er søkeren som må legge frem saken sin så godt som mulig.