SAN FRANCISCO (PressFire.no): Snike rundt i dunkle korridorer med sin trofaste Plasma Cutter. Høre slafsende lyder bak seg. Skrike som en liten jentunge når man angripes av deformerte beist fra alle kanter. Sove med lyset på. Jo da, det meste føles som før i «Dead Space 2».
PressFires utsendte fikk sjansen til å testkjøre et par nivåer av spillet under et besøk hos EAs hovedkvarter i San Francisco - innimellom en jevn strøm av intervjuer, og under et heftig influensaangrep. Kanskje ikke helt den ideelle situasjonen for å samle inntrykk fra et storslaget skrekkspill som dette? Intervjuene kommer vi forresten tilbake til litt senere denne måneden.
Allikevel, høy feber og stadige distraksjoner er muligens bare en bonus når man begir seg inn i «Dead Space 2», som har en temmelig febril, forstyrret stemning i utgangspunktet.
I likhet med forgjengeren et brutalt, stemningsfullt «survival space horror»-spill som byr på mer enn sin del av skrekkelig effektive «bø!»-øyeblikk. Hvilepuls er ingen opsjon her, uansett hvor mange blodfortynnende, sterke legemidler man har tyllet i seg.
Siden det første «Dead Space
» dukket opp høsten 2008 har utvikleren Visceral Games bygget opp en omfattende mytologi, som blant annet inkluderer Wii-skinnespillet «Extraction
», flere tegneserier, romanen «Martyr
» og den animerte rett-på-DVD-filmen «Dead Space: Downfall».
En Broadway-musikal, frokostblanding og dukkeserie for barn er sikkert under planlegging.
Vi fikk fint lite inntrykk av selve plottet i «Dead Space 2» etter å ha spilt deler av andre og tredje nivå, men en smugtitt på en vegg full av konsepttegninger under studiobesøket antyder at historien er betydelig mer storslagen og vidtspennende denne gangen.
Den staute ingeniøren Isaac Clarke sliter med de mentale ringvirkningene etter basketakene ombord på stjerneskipet USG Ishimura, og kjemper mot sine egne demoner som eneste overlevende fra massakren. Dette i tillegg til det fryktinngytende utvalget av iltre Necromorphs han må håndtere, naturligvis.
«Dead Space 2» har forflyttet seg tre år frem i tid, til år 2417, og utspiller seg i The Sprawl - en enorm romstasjon som sirkler rundt Saturn. Den fremste kritikken man kunne rette mot første «Dead Space» var at korridorene i Ishimura-skipet ble for ensformige, og etter hvert innga den klamme følelsen av å være fanget inne i en trang ubåt. Noe som unektelig økte den klaustrofobiske stemningen, men samtidig gjorde spillet en smule monotont.
Om noe kan det virke som om Visceral Games kanskje har gått litt for hardt inn for å gi oss et bredt spekter av fargerike, større miljøer denne gangen – mange av dem åpenbart inspirerte av andre spill. Enkelte områder har et design som minner mistenkelig om Raptures retro-romantiske Art Deco-arkitektur fra «BioShock», andre kunne kommet rett fra «Resident Evil 4». Noe som ikke nødvendig er et minus, særlig når designet er så detaljert og stilig.
Det første spillet trakk jo også sin inspirasjon fra forbilder som dette (samt blant annet «System Shock 2», «Doom 3» og «Silent Hill»), sammen med sci-fi-filmer som «Event Horizon» og «Sunshine». «Good artists borrow, great artists steal», som det jo heter. Og skal du først naske, hvorfor ikke naske fra de beste?
Ingen tvil om at denne oppfølgeren bygger videre på et veldig sterkt fundament, så det er bare å forvente at Visceral Games har unngått de helt store, radikale forandringene i forhold til første «Dead Space».
De har tilsynelatende gjort akkurat det vi håpet på: finjustert mange av elementene, pusset på grafikken og forbedret de fleste svakhetene.
Om noe føles kontrollsystemet enda smidigere, og det samme er karakteranimasjonen av Isaac Clarke. Han er nå utstyrt med en nytt utvalg av drakter, og har siden sist dessuten fått både et fjes og en stemme, så vi hører ham snakke rett som det er. Fungerer helt fint, og føles faktisk ikke det spor distraherende. Så ta den, Gordon Freeman!
Displayet (eller brukergrensesnittet på godt norsk) er fortsatt skjult, mens helsemåleren er plassert på ryggen til Isaac, så heller ikke denne gangen er det noen sjenerende elementer på skjermen som trekker oss ut av spenningen.
Det burde være unødig å nevne at «Dead Space 2» gjør seg fortjent til sin strenge attenårsgrense. Her snakker vi slakt! Man kutter i stykker deformerte, små babyer (kalt Crawlers), denger ihjel rasende unger med sylskarpe fingre (The Pack), og moser groteske rakkere som spyr etsende syre (Pukers).
Strategisk mutilasjon er fortsatt mye av dealen, men det er viktig å konservere ammunisjon og benytte seg av Statis-evnene så mye man kan.
Man tramper i stykker kadavrene for å finne skjult ammunisjon, kreditt og goodies. Det meste føles velkjent, men her og der er det nye ting jeg ikke husker fra første spill. Man må hacke seg igjennom sikkerhetssystemer for å åpne dører, «quick time events» dukker tidvis opp i de mest intense, uventede øyeblikkene. Man tilbringer også lengre tid i vektløs tilstand – der styringen er sterkt forbedret.
Vanskelighetsgraden virker noen hakk skarpere enn man får inntrykk av i demoen som ble sluppet like før jul, med flere sekvenser som fordrer presisjon, lynraske reflekser og gjentatte forsøk for å komme seg helskinnet igjennom.
Deriblant en lengre sekvens på full fart gjennom et slags T-banesystem, og et intenst øyeblikk der man er nødt til å skyte ut en glassrute for å bli kvitt en horde med mutanter, og deretter lynraskt treffe en liten knapp opp på veggen for å unngå å bli delt i to av den automatiske lukkemekanismen. Så vær forberedt på å dø titt og ofte.
Det er heldigvis et bredt utvalg av utsøkt gørrete animasjoner som viser hvordan stakkars Isaac blir lemlestet, som gjør at man tar nederlagene med ganske godt galgenhumør. Balansen mellom et større arsenal av oppgraderte våpen og sterkere motstandere virker veljustert, selv om undertegnede ikke fikk brynt seg på noen av bosskampene.
Alt tyder på at «Dead Space 2» vil bli en klar forbedring av forgjengeren - som beholder de grunnleggende elementene vi virkelig likte med det første spillet, og forbedrer de små svakhetene som skurret litt. Undertegnede er i alle fall veldig optimistisk, og har stor tro på at dette vil bli en av årets feteste spillopplevelser for alle oss som elsker «survival horror».
Det gjenstår å se om stemningen ligger like tett og trykkende over «Dead Space 2» som i originalen, for det føles som om tempoet er skrudd opp flere hakk, med en mye større vekt på intens action. Noe som muligens kan gå på bekostning av den krypende uhyggen, men det finner vi først ut når hele marerittet slippes i slutten av januar.
Det ser i alle fall lyst ut. Eller eventuelt mørkt ut, alt ettersom hvordan man velger å se det.
«Dead Space 2» slippes til Xbox360, PC og PlayStation 3 den 27. januar.
