CYBERSPACE (PressFire.no): At VR skulle bli en slow burner var de fleste som tenkte seg litt om enige i, og et halvårs tid etter lanseringen av Oculus Rift og HTC Vive er det fortsatt bare en håndfull hele spill å finne – sammen med en mengde andre opplevelser og demoer.
Men noen av disse begynner etter hvert å bli rike på innhold, og utviklingen går i et rivende tempo.
En av de mest imponerende, sin simplistiske tilnærming til tross, er «AltspaceVR».
Konseptet er enkelt: Du har en avatar, og velger deg et «chatterom». Der finner du andre folk som går rundt, og du kan prate med disse. Som i, du står face-to-face med en person og snakker.
Sosialt
Det hele er plattformagnostisk.
Du møter folk med Vive, Rift, GearVR, pc og mobil. Har noen bevegelseskontrollere dukker disse opp og beveger seg nøyaktig slik personen holder de. Selv fingrene til folk med Leap Motion er med.
Chatterommene kan være alt fra et hus til en strand eller en vikingbar, og du kan starte en rekke småspill. For eksempel kan du få opp et lite byggespill, styre små radiobiler eller fekte med svære sverd.
Egne rom er satt opp for å spille fullverdige «Dungeons & Dragons»-seanser. Jeg har tatt turer i labyrinter med kompiser.
Hasj og roping
Der sto jeg i stua uten å måtte tenke på stokking av kort, kjedelig ventetid eller opprydding etterpå.
Samtidig sto jeg i en villa på en skrent, med slapp grafikk og skumle avatar-er rundt meg.
Etter få minutter var alt det glemt. Innlevelsen tok over for alvor, og jeg begynte å glemme at dette var uekte.
På min høyre side satt Mibibyte, en brite som tydeligvis hadde mikrofonen sin stående på den andre siden av rommet, og han måtte rope for å bli hørt. Han satt også, noe den simple grafikken i spillet ikke skjønte – han sank bare sammen ned i gulvet.
Mr. Clean, på min venstre side, lav i avatar-form, men høy som en tiur og hostende etter flere høylytte drag av spliffen, kom fra Californa og lente seg til stadighet over for å se på kortene mine. Ikke at det hjelper – de er blanke for alle andre enn deg selv.
Helt konge
Praten rundt bordet gikk rundt de nye kontrollene til Oculus, erfaringer med forskjellige headset (et par brukte GearVR) og hvor folk var fra.
Innimellom kom det hysteriske latterbrøl fra Mr. Clean idet støtende kort og dårlige ordspill ble lagt på bordet.
Bare det å stå og snakke med noen er en helt annen opplevelse i VR. Når du atpåtil har «riktig» dybde i lydbildet (folk lenger unna har lavere volum) og muligheten til å «gå på tur» med andre, så blir det utrolig moro.
Danske Magrem ble «mobbet» fordi han måtte stå på tær for å se kortene sine, og bikkja til dama på andre siden av bordet bjeffet til stadighet. Da vi spurte om hvordan hunden så ut, tryllet hun opp en YouTube-video av den på storskjermen i den virtuelle stua.
Etter noen timer var jeg så svett i fjeset at jeg måtte ha en pause. Maska gikk av, og jeg var tilbake i Oslo.
Om dette er fremtiden til VR stiller jeg som konduktør på toget.