Annonse

FIFA 15

Større lekeplass har også resultert i flere snubletråder.

FIFA 15

Større lekeplass har også resultert i flere snubletråder.
3:57
22:16
Utvikler
EA Canada
Utgiver
EA Sports
Slippdato
25. september 2014
Plattformer
Xbox One, PlayStation 4, PlayStation 2, Windows, PlayStation 3, Xbox 360, Android, iOS, Wii
Annonse
22:16
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): For meg er spill generelt og sportsspill spesielt en følelse. Ja, det er svulstig, men like fullt reelt. 

Hvis du slår et golfslag, kroppstakler på ishockeyisen, tar et avgjørende kast som quarterback eller kombinerer lekkert på fotballbanen – så må det føles riktig. Hvis ikke faller hele spillet sammen, uansett hvor fotorealistisk og innholdsrikt det er.

Akkurat dette har da også vært en av ambisjonene til EA Sports største seddelpresse, «FIFA 15». Klarer spillet brasene? Ja. Og nei.

Innfrir ikke alle krav

Det er nok av øyeblikk i «FIFA 15» som vil gi deg hakeslepp, og føre til anerkjennende nikk. 

Like etter kan imidlertid kontrolleren havne i veggen i ren frustrasjon. Det er så glimrende, så irriterende.

Uansett hvilken modus du sverger til, mener i hvert fall jeg at det viktigste i «FIFA 15» er det som skjer på banen. Handlingen på det grønne gresset er det som definerer fotballspillet «FIFA 15». 

Der har jeg høye krav, veldig høye krav. Slett ikke alle blir innfridd.

Gjennombruddets gjennombrudd

Som du sikkert har forstått er dette en berg-og-dalbane. Jeg elsker for eksempel den nye gjennombruddspasningen. Vektingen, timingen, løpet hos spilleren uten ball, alt sitter!

Jeg har alltid vært stor fan av en perfekt stikker. Det er noe av det vakreste som finnes i fotball. 

Selv om noen sikkert finner ut av hvordan også den i år kan utnyttes til skamme i nettkamper, er mitt inntrykk så langt at EA Sports har knekt den koden.

Dette handler også om at den kunstige intelligensen sitter hos de som ikke har ball. Datahjernen orienterer seg bedre, tenker mer som en ekte fotballspiller og beveger seg mer naturlig. 

Det gjør det selvsagt mye morsommere for deg å ha dem med på laget.

En blind Messi

Dessverre gjelder ikke dette motstanderen, når du tar et oppgjør mot den kunstige intelligensen. Det vil si, løpene og orienteringen er like god, men gjelder ikke ballfører. Dette er symptomatisk på alle vanskelighetsgrader, selv om det blir mest påfallende nedover på stigen. 

Datarivalen din er nemlig utrolig ego, og kan finne på å føre ball i det uendelige om du er noenlunde pågående med tanke på pasningsskygge og ballpress. Det er akkurat som du har en blind Lionel Messi som motstander. 

Han ser ikke deg, han ser ikke medspillere, han ser ikke mål og han ser ikke linjene som omkranser banen. Så da går han gjerne rett ut av banen, da, til 20 i stil – bare for å understreke at ingen andre er verdige å kjæle med hans lærkule.

Apropos ball. Jeg var veldig spent på ballfysikken i årets utgave. Nye konsoller skal ha gitt en rekke tekniske nyvinninger, og det EA Sports har gjort med pucken i «NHL 15» er bunnsolid.

Ballen i «FIFA 15» er imidlertid ikke helt i vater. Eller kanskje den er for mye i vater. 

Det virker som om den beveger seg uavhengig av underlag, som om man alltid spiller på en knusktørr kunstgressbane når ballen går langs bakken. Når det regner og er klissvått er dette spesielt synlig, og irriterende. 

Flyter ballen på luftputer, eller?

Ballretningen

Jeg er altså kravstor, og jeg er også kritisk til skifte i ballretning i enkelte avslutningssituasjoner. Når du treffer kula på toppen av panna med et hodestøt, da går den ikke i mål helt nede ved stolperota. 

Hæltreff som går helt motsatt vei, er heller ikke helt koscher i min bok.

Ja, jeg vet at mye av dette er kosmetisk, men det er slike detaljer som bidrar til å ta bort noe av den nevnte godfølelsen fra dette spillet.

Heldigvis retter glitrende spillerfysikk og animasjoner opp inntrykket. Det er utrolig deilig at kollisjonsmodellene mellom spillere virker å sitte skikkelig, og at det ikke bare blir frispark om du suser til med en stygg sklitakling.

Hvis du prøver på en klarering og meier ned motstanderen før du treffer ball, faller han du treffer naturlig, og pipeblåseren tar konsekvensen av det.

Slikt ser riktig ut, og kjennes helt riktig også.

Vakkert, med kink i nakken

Visuelt sett er nemlig «FIFA 15» det beste i serien, uten tvil. Stjernespillere blir mer og mer like seg selv. Da tenker jeg ikke bare på ansiktene, men kroppsholdning, løpesett og fakter også. 

Slikt gir litt ekstra krydder i spillhverdagen, selv om det er litt merkelig at alle spillerne ser litt svakt oppover – kollektiv kink i nakken?

Grafisk er det ingen tvil om at det er ekte fotballspillere du styrer utpå der, som støttes av relativt ekte fans. Publikum er nemlig kraftig oppgradert, og selv om mangfoldet og trøkket ikke holder samme nivå som i «NHL 15», er tribunelivet flere hakk opp. 

Det jeg savner er ekte trenere på sidelinjen (da spesielt en rabiat Jürgen Klopp), samt at det er merkverdig søtt at fjerdedommeren står fjellstøtt rett ved midtstreken hele kampen igjennom med sin lystavle i høyeste beredskap.

Her har vi en som er villig til å ofre alt for å gi oss tilleggsminuttene på reglementert måte!

Mitt aller største ankepunkt er imidlertid at «FIFA 15» føles mindre som et spill enn tidligere. EA Sports har bladd et par sider tilbake i både sin egen og konkurrent «Pro Evolution Soccers» utviklingssyklus, og funnet ut at lekre animasjoner er viktigere enn flyt i banespillet.

For det har skjedd tidligere i fotballspillhistorien at det har kommet spill som ikke henger med i svingene når du trykker og stresser på kontrolleren.

«FIFA 15» har dessverre elementer av det i seg. Spillet går av og til treigere enn du kan tenke, og det er utrolig frustrerende! Jeg ser ofte flere trekk frem i tid, og trykker deretter. Da er det vanskelig for meg å akseptere at spillerne rett og slett ikke hører på meg fordi de trenger en ekstra touch.

Det kan hende dette er mer realistisk, og nærmere ekte fotball. Samtidig er det verdt å tenke over om hundre prosent realisme er ønskelig i denne typen spill? 

Jeg har i hvert fall ikke tålmodighet med enkeltspilleres manglende evner til å utføre simple oppgaver som en innsidepasning med kort tidsfrist.

Jeg aksepterer at ikke alle kan sette ballen i krysset, utføre ballvinnende sklitaklinger og finte seg gjennom alt og alle. Det grunnleggende kombinasjonsspillet bør imidlertid sitte, og her får jeg ikke godfølelsen i «FIFA 15». 

Trykk, trykk, trykk

Jeg er heller ikke spesielt fornøyd med hvordan kampene på død og liv skal oppstykkes av en eller annen imaginær TV-produksjon. Her skal man kjøre actionpakker i hue og ræva ved kampstart, pause og etter match. 

Greit nok det, men spar meg for scener av at keeperen legger ballen klar for femmeter og at midtstopperen rusler 20 meter med lærkula for å sette spillet i gang igjen etter en offside.

Det kan selvsagt hoppes over ved en knappetrykk, det skulle da bare mangle, men jeg synes det blir for mange av disse unødvendige avbrytelsene underveis.

Der «FIFA 15» er ujevn på banen, er historien en ganske annen utenfor det grønne gresset. «NHL 15» sviktet med sine fullstendig ribba rammer, men dette «FIFA» er som en smellfeit julegris å regne.

Selv de små minispillene før kampene kommer i gang (skillgames) makter å hekte, det er fantastisk solid levert av EA Sports.

Jeg elsker å spille miniligaer mot kompiser over nett, der du slipper å sitte med penn og papir for å notere mål og poeng etter hver kamp – spillet gjør det for deg! 

Dessuten kan du spille neste virkelige ligakamp for ditt favorittlag i en egen seksjon ved navn Match Day Live, med oppdaterte skader og suspensjoner – samt formspillere.

Jeg er ingen stor FIFA Ultimate Team-fan, men den kortbaserte modusen er det aller viktigste med «FIFA» for mange – og er selvsagt på plass. Det samme er karrieremodusen, muligheten til å lage egne turneringer og flotte utfordringer basert på virkelige kamper. 

Ja, her er det uendelig mye å ta seg til, enten alene i sofaen eller sammen med venner og ukjente over nett.

Hva med for eksempel å lage en egen klubb sammen med kompiser og spille opp til elleve mot elleve over nett? Jepp, det er mulig. Denne floraen av ting å ta seg til er «FIFA 15»s aller største styrke, og den endrer seg hele tiden i takt med det som foregår i den virkelige fotballverdenen. Slikt varmer et ballhjerte.

Godt, men med en bismak

Selv om det er mye å plukke på er dette et godt fotballspill, det er det ingen tvil om. EA Sports gjør mye riktig, veldig mye. Kanskje akkurat det har blitt et problem, at man ønsket for mye for kjapt nå med de nye konsollene ute.

Det er på PlayStation 4 og Xbox 360 du skal få den mest komplette opplevelsen, men en større lekeplass har også resultert i flere snubletråder.

Noe av den gode, gamle spillfølelsen fra forgjengeren er borte, og «FIFA 15» blir dermed tidvis stakkato og oppstykket.

EA Sports pøser på med alt de har av teknologi og kule TV-effekter, samtidig som de muligens glemmer litt av det viktigste: nemlig følelsen. Ja, jeg vet det ordet har teppebombet denne artikkelen, men det er så sentralt når jeg setter meg ned for å spille.

Nei, det er ikke snakk om at alt skal gå på skinner. Nei, jeg sutrer ikke over noen åpenbare og tidvis komiske grafiske feil. Og nei, kommentatorer som av og til bommer helt med timingen er heller ikke viktig. 

Det som er viktig er at spillet henger med mitt fotballhode i det helt basale ute på banen. Her har «FIFA 15» fortsatt en vei å gå. Dessverre, men kanskje også heldigvis? 

For det er jo alltids et neste år, og seddelpresser tar ikke skade av en jevnlig oppgradering. Bare spør regnskapsavdelingen hos EA Sports!

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Utrolig innholdsrik, deilig fysikk på spillere, grafisk uovertruffent.
Negativt
Tidvis stakkato og oppstykket, varierende ballfysikk, noe innfløkt spillbarhet.
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Større lekeplass har også resultert i flere snubletråder.
FIFA 15
Mikael Harstad Groven

(PressFire.no): For meg er spill generelt og sportsspill spesielt en følelse. Ja, det er svulstig, men like fullt reelt. 

Hvis du slår et golfslag, kroppstakler på ishockeyisen, tar et avgjørende kast som quarterback eller kombinerer lekkert på fotballbanen – så må det føles riktig. Hvis ikke faller hele spillet sammen, uansett hvor fotorealistisk og innholdsrikt det er.

Akkurat dette har da også vært en av ambisjonene til EA Sports største seddelpresse, «FIFA 15». Klarer spillet brasene? Ja. Og nei.

Innfrir ikke alle krav

Det er nok av øyeblikk i «FIFA 15» som vil gi deg hakeslepp, og føre til anerkjennende nikk. 

Like etter kan imidlertid kontrolleren havne i veggen i ren frustrasjon. Det er så glimrende, så irriterende.

Uansett hvilken modus du sverger til, mener i hvert fall jeg at det viktigste i «FIFA 15» er det som skjer på banen. Handlingen på det grønne gresset er det som definerer fotballspillet «FIFA 15». 

Der har jeg høye krav, veldig høye krav. Slett ikke alle blir innfridd.

Gjennombruddets gjennombrudd

Som du sikkert har forstått er dette en berg-og-dalbane. Jeg elsker for eksempel den nye gjennombruddspasningen. Vektingen, timingen, løpet hos spilleren uten ball, alt sitter!

Jeg har alltid vært stor fan av en perfekt stikker. Det er noe av det vakreste som finnes i fotball. 

Selv om noen sikkert finner ut av hvordan også den i år kan utnyttes til skamme i nettkamper, er mitt inntrykk så langt at EA Sports har knekt den koden.

Dette handler også om at den kunstige intelligensen sitter hos de som ikke har ball. Datahjernen orienterer seg bedre, tenker mer som en ekte fotballspiller og beveger seg mer naturlig. 

Det gjør det selvsagt mye morsommere for deg å ha dem med på laget.

En blind Messi

Dessverre gjelder ikke dette motstanderen, når du tar et oppgjør mot den kunstige intelligensen. Det vil si, løpene og orienteringen er like god, men gjelder ikke ballfører. Dette er symptomatisk på alle vanskelighetsgrader, selv om det blir mest påfallende nedover på stigen. 

Datarivalen din er nemlig utrolig ego, og kan finne på å føre ball i det uendelige om du er noenlunde pågående med tanke på pasningsskygge og ballpress. Det er akkurat som du har en blind Lionel Messi som motstander. 

Han ser ikke deg, han ser ikke medspillere, han ser ikke mål og han ser ikke linjene som omkranser banen. Så da går han gjerne rett ut av banen, da, til 20 i stil – bare for å understreke at ingen andre er verdige å kjæle med hans lærkule.

Apropos ball. Jeg var veldig spent på ballfysikken i årets utgave. Nye konsoller skal ha gitt en rekke tekniske nyvinninger, og det EA Sports har gjort med pucken i «NHL 15» er bunnsolid.

Ballen i «FIFA 15» er imidlertid ikke helt i vater. Eller kanskje den er for mye i vater. 

Det virker som om den beveger seg uavhengig av underlag, som om man alltid spiller på en knusktørr kunstgressbane når ballen går langs bakken. Når det regner og er klissvått er dette spesielt synlig, og irriterende. 

Flyter ballen på luftputer, eller?

Ballretningen

Jeg er altså kravstor, og jeg er også kritisk til skifte i ballretning i enkelte avslutningssituasjoner. Når du treffer kula på toppen av panna med et hodestøt, da går den ikke i mål helt nede ved stolperota. 

Hæltreff som går helt motsatt vei, er heller ikke helt koscher i min bok.

Ja, jeg vet at mye av dette er kosmetisk, men det er slike detaljer som bidrar til å ta bort noe av den nevnte godfølelsen fra dette spillet.

Heldigvis retter glitrende spillerfysikk og animasjoner opp inntrykket. Det er utrolig deilig at kollisjonsmodellene mellom spillere virker å sitte skikkelig, og at det ikke bare blir frispark om du suser til med en stygg sklitakling.

Hvis du prøver på en klarering og meier ned motstanderen før du treffer ball, faller han du treffer naturlig, og pipeblåseren tar konsekvensen av det.

Slikt ser riktig ut, og kjennes helt riktig også.

Vakkert, med kink i nakken

Visuelt sett er nemlig «FIFA 15» det beste i serien, uten tvil. Stjernespillere blir mer og mer like seg selv. Da tenker jeg ikke bare på ansiktene, men kroppsholdning, løpesett og fakter også. 

Slikt gir litt ekstra krydder i spillhverdagen, selv om det er litt merkelig at alle spillerne ser litt svakt oppover – kollektiv kink i nakken?

Grafisk er det ingen tvil om at det er ekte fotballspillere du styrer utpå der, som støttes av relativt ekte fans. Publikum er nemlig kraftig oppgradert, og selv om mangfoldet og trøkket ikke holder samme nivå som i «NHL 15», er tribunelivet flere hakk opp. 

Det jeg savner er ekte trenere på sidelinjen (da spesielt en rabiat Jürgen Klopp), samt at det er merkverdig søtt at fjerdedommeren står fjellstøtt rett ved midtstreken hele kampen igjennom med sin lystavle i høyeste beredskap.

Her har vi en som er villig til å ofre alt for å gi oss tilleggsminuttene på reglementert måte!

Mitt aller største ankepunkt er imidlertid at «FIFA 15» føles mindre som et spill enn tidligere. EA Sports har bladd et par sider tilbake i både sin egen og konkurrent «Pro Evolution Soccers» utviklingssyklus, og funnet ut at lekre animasjoner er viktigere enn flyt i banespillet.

For det har skjedd tidligere i fotballspillhistorien at det har kommet spill som ikke henger med i svingene når du trykker og stresser på kontrolleren.

«FIFA 15» har dessverre elementer av det i seg. Spillet går av og til treigere enn du kan tenke, og det er utrolig frustrerende! Jeg ser ofte flere trekk frem i tid, og trykker deretter. Da er det vanskelig for meg å akseptere at spillerne rett og slett ikke hører på meg fordi de trenger en ekstra touch.

Det kan hende dette er mer realistisk, og nærmere ekte fotball. Samtidig er det verdt å tenke over om hundre prosent realisme er ønskelig i denne typen spill? 

Jeg har i hvert fall ikke tålmodighet med enkeltspilleres manglende evner til å utføre simple oppgaver som en innsidepasning med kort tidsfrist.

Jeg aksepterer at ikke alle kan sette ballen i krysset, utføre ballvinnende sklitaklinger og finte seg gjennom alt og alle. Det grunnleggende kombinasjonsspillet bør imidlertid sitte, og her får jeg ikke godfølelsen i «FIFA 15». 

Trykk, trykk, trykk

Jeg er heller ikke spesielt fornøyd med hvordan kampene på død og liv skal oppstykkes av en eller annen imaginær TV-produksjon. Her skal man kjøre actionpakker i hue og ræva ved kampstart, pause og etter match. 

Greit nok det, men spar meg for scener av at keeperen legger ballen klar for femmeter og at midtstopperen rusler 20 meter med lærkula for å sette spillet i gang igjen etter en offside.

Det kan selvsagt hoppes over ved en knappetrykk, det skulle da bare mangle, men jeg synes det blir for mange av disse unødvendige avbrytelsene underveis.

Der «FIFA 15» er ujevn på banen, er historien en ganske annen utenfor det grønne gresset. «NHL 15» sviktet med sine fullstendig ribba rammer, men dette «FIFA» er som en smellfeit julegris å regne.

Selv de små minispillene før kampene kommer i gang (skillgames) makter å hekte, det er fantastisk solid levert av EA Sports.

Jeg elsker å spille miniligaer mot kompiser over nett, der du slipper å sitte med penn og papir for å notere mål og poeng etter hver kamp – spillet gjør det for deg! 

Dessuten kan du spille neste virkelige ligakamp for ditt favorittlag i en egen seksjon ved navn Match Day Live, med oppdaterte skader og suspensjoner – samt formspillere.

Jeg er ingen stor FIFA Ultimate Team-fan, men den kortbaserte modusen er det aller viktigste med «FIFA» for mange – og er selvsagt på plass. Det samme er karrieremodusen, muligheten til å lage egne turneringer og flotte utfordringer basert på virkelige kamper. 

Ja, her er det uendelig mye å ta seg til, enten alene i sofaen eller sammen med venner og ukjente over nett.

Hva med for eksempel å lage en egen klubb sammen med kompiser og spille opp til elleve mot elleve over nett? Jepp, det er mulig. Denne floraen av ting å ta seg til er «FIFA 15»s aller største styrke, og den endrer seg hele tiden i takt med det som foregår i den virkelige fotballverdenen. Slikt varmer et ballhjerte.

Godt, men med en bismak

Selv om det er mye å plukke på er dette et godt fotballspill, det er det ingen tvil om. EA Sports gjør mye riktig, veldig mye. Kanskje akkurat det har blitt et problem, at man ønsket for mye for kjapt nå med de nye konsollene ute.

Det er på PlayStation 4 og Xbox 360 du skal få den mest komplette opplevelsen, men en større lekeplass har også resultert i flere snubletråder.

Noe av den gode, gamle spillfølelsen fra forgjengeren er borte, og «FIFA 15» blir dermed tidvis stakkato og oppstykket.

EA Sports pøser på med alt de har av teknologi og kule TV-effekter, samtidig som de muligens glemmer litt av det viktigste: nemlig følelsen. Ja, jeg vet det ordet har teppebombet denne artikkelen, men det er så sentralt når jeg setter meg ned for å spille.

Nei, det er ikke snakk om at alt skal gå på skinner. Nei, jeg sutrer ikke over noen åpenbare og tidvis komiske grafiske feil. Og nei, kommentatorer som av og til bommer helt med timingen er heller ikke viktig. 

Det som er viktig er at spillet henger med mitt fotballhode i det helt basale ute på banen. Her har «FIFA 15» fortsatt en vei å gå. Dessverre, men kanskje også heldigvis? 

For det er jo alltids et neste år, og seddelpresser tar ikke skade av en jevnlig oppgradering. Bare spør regnskapsavdelingen hos EA Sports!

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

FIFA 15

Positivt
Utrolig innholdsrik, deilig fysikk på spillere, grafisk uovertruffent.
Negativt
Tidvis stakkato og oppstykket, varierende ballfysikk, noe innfløkt spillbarhet.
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode