Onsdag deltar Wojciech Setlak i en paneldiskusjon om krig i dataspill hos Fritt Ord i Oslo, i regi av Fritt Ord, PressFire og Spillpikene. Les mer om arrangementet på Facebook.
Tilstede er også SKUP-vinner Kristoffer Egeberg fra Dagbladet, universitetslektor Kristine Ask ved NTNU og førsteamanuensis Holger Pötzsch ved Universitetet i Tromsø.
Artikkelforfatteren er ordstyrer.
---------------
(PressFire.no): I 2014 slapp polske 11 Bit Studios overlevelsessimulatoren «This War of Mine» til strålende kritikker, blant annet her på PressFire.
Spillet handler om å styre en gruppe sivile gjennom en borgerkrig i et fiktivt østeuropeisk land, og om de moralske og praktiske valgene man må ta for å klare seg.
Alt fra å skaffe mat og holde hjemmet sitt varmt til å avgjøre om man skal rane et forsvarsløst gammelt ektepar eller risikere livet på å lete etter forsyninger i et område hvor det svermer av farlige folk.
Foto: Martin Bergesen.
Ny versjon av spillet, med én viktig forskjell
Fredag slipper 11 Bit Studios konsollversjonen av spillet, med undertittelen «The Little Ones». Uforandret, med unntak av ett viktig tillegg:
Oppgaven med å ta vare på barn, og skjerme dem så godt det går fra krigen ved å gjøre alt fra å bygge leker til dem til å skaffe dem medisin om de blir syke.
– Jeg var ikke sikker på om det var en god idé å inkludere barn i spillet, men det ser ut som vi har lykkes, sier Wojciech Setlak til PressFire.
Han har vært med på å utvikle spillets konsept og bakgrunnshistorie, og er selv far til to barn. Ifølge Setlak fører omsorgsoppgaven til en perspektivendring i spillet.
Det gikk en grense
Tross den dystre grunntonen har spillstudioet likevel tatt et valg som til en viss grad myker opp konsekvensene av å feile:
– Barn dør ikke i «The Little Ones», det verste som kan skje er at et barn stikker av og forsvinner.
For Setlak og de andre utviklerne var dette en grense de bestemte seg for å ikke krysse, på samme måte som de andre steder kun hinter til voldtekt i stedet for å faktisk vise en voldtektsscene.
– Alle vet at barn dør. Det ville ikke formidlet noe mer enn vi allerede gjør, og den emosjonelle kostnaden for spilleren ville vært ekstremt høy. Dette er allerede et trist, vanskelig og følelsesmessig tømmende spill - vi ville ikke knekke ryggen deres helt.
Samtidig var det også en bekymring for utviklerne at døende barn ville bli sett på som spekulativt.
– En fyr fra polske Newsweek intervjuet oss, og publiserte en artikkel som påsto at vi profiterte på krig. Han var et unntak, men med døende barn ville vi fått flere slike reaksjoner.
Setlak trekker en parallell til familien bak «That Dragon, Cancer», basert på den sanne historien om sønnen som døde av kreft da han var fem.
– De har en rett til å bruke et barns død fordi det var deres barn som døde. Vi ville følt oss ille om vi gjorde det samme.