(PressFire.no): Game Developer’s Conference, 11. mars, det salige år 2000. Microsoft-sjef William Henry «Bill» Gates (den tredje) står i en svart skinnjakke og proklamerer fremtiden for spillbransjen.
Jakken har en diger, grønn «X» sydd inn på venstre bryst. Under en duk foran han står en enda større «X»: Den sølvfargede prototypen til Xbox.
Helt sant! Konsollen var en diger X før den ble den svarte boksen vi kjenner den som.
Direktøren for Advanded Technology i teamet, Jonathan «Seamus» Blackley, står ved siden av Gates. Han er uendelig nervøs. Prototypen er nemlig notorisk ustabil: Står den på for lenge, blir den for varm og kræsjer. Driverne er nye, demoene har funksjoner som aldri er blitt programmert før.
Stress!!!
Men avdukingen går bra, den. Presentasjonen av programvare og grafisk oomph imponerer de oppmøtte, selv om maskinen bare har ti prosent av den grafiske kraften ferdigutgaven vil ha.
Blackley viser frem pingpongballer som spretter rundt med imponerende fysikkalkuleringer, roboter som danser og tech-demoer som viser både fysikk og animasjoner. Jubel i salen.
Utviklerne som ser på er gira. Nvidia-chippen som kjører grafikken imponerer, Pentium III-hjernen er en gledelig overraskelse, og både nettverksport og innebygd harddisk?! På en konsoll er dette banebrytende! De greier nesten ikke vente med å utvikle spill til konsollen.
Det er gledelig for frontmann Blackley, en av fire personer som startet arbeidet med Xbox. «De Fire Musketerer», som de ble kjent som, hadde jobbet hardt siden 1999, og alt kulminerte i presentasjonen i dag. Et år med slit for teamet hans, som har måtte slåss både internt og eksternt for å kunne utvikle konsollen, har vært verd det.
Dagen blir lang. Etter et helt døgn med intervjuer, utviklerprating og foto-shoots, er de skutt, hele gjengen. Det hele har gått så bra at en fest må til, og en øl eller tre passer fint nå.
Høyt oppe
Teamet samler seg på taket til Scott’s Seafood i San Jose, en restaurant med utsikt ut over resten av byen. Folk hiver innpå middag og drikke. Mye drikke.
Det bråkes. Gafler og kniver i knyttede never slås i bordet. «XBOX! XBOX! XBOX!». Brølingen starter på ett bord, og sprer seg til andre Microsoft-ansatte som også er i restauranten.
Servitørene er grinete, men shit, det er jo Microsoft. De får de tåle. Tipsen blir sikkert god.
En brisen Jeff Henshawn, en av produsentene på Xbox-teamet, vagler mellom bordene til de som ikke er Microsoft-ansatte og beklager så meget – de kan godt ta regningen om det er for plagsomt å være der.
Microsoft punget ut for ti middager. Med dette «problemet» løst, ble enda mer drikke inntatt. Faen så bra presentasjonen hadde gått!
«XBOX! XBOX! XBOX!»
- Restaurantfolket likte oss ikke så mye, sier Blackley til Wall Street Journal dagen etter, i et intervju han nok helst ville unngått.
På taket er stemningen god, nå – og en brilliant idé ramler inn i hodet Drew Angeloff, utvikler av middleware-programmene til Xbox (og nå sjef i HBO):
«La oss gå inn i heisen, alle mann!».
Ehhh. Hvorfor det, egentlig? Ingen stiller spørsmålet – logikken var selvfølgelig glimrende der og da.
Fyllelogikk
Folk begynte å klemme seg inn i heisen på toppetasjen. Tjuetre mann var inne idet heisen begynte å knirke faretruende. De mest observante så at heisen var i ferd med å synke nedover.
Men klokskapen skulle ikke stoppe der, fordi det var fysisk sett plass til én til.
Her spriker forklaringene litt: Blackley selv mener han kom løpende og smatt inn idet dørene var i ferd med å lukke seg, mens andre sier Blackley ble båret som en planke over hodet på resten.
Men resultatet var den samme: Han ble den berømte dråpen. Heisen ga etter og begynte å falle. Angeloff sa senere at han var redd hodet til Blackley fortsatt var utenfor heisen, og at han kom til å bli halshugd.
Fire etasjer ned smalt nødbremsene inn. De nå tjuefire i heisen tumlet rundt. «BEINET MITT!», skrek Xbox-designer Horace Luke, som hadde slått seg. Heldigvis ble ingen varig skadd.
Bunten med programmerere, utviklere, markedsførere og direktører måtte klatre nesten to meter opp fra taket på heisen, som sto fastkilt mellom to etasjer, hvor de fikk opp et sett dører og krabbet ut på gulvet.
Det hele ble ledd vekk som en «team-building»-opplevelse, og de sverget på å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd. Men det var nære på.
Hadde heisen flydd helt ned i kjelleren er det ingen som vet hva som hadde skjedd, men med brorparten av Xbox-teamet drept eller kraftig skadd hadde sannsynligvis konsollen vi ble kjent med aldri kommet ut.
Angst!
Det hjalp neppe på fylleangsten da en reporter dukket opp neste morgen.
«Fortell meg om heisen».
«Huh?». Blackley prøvde å spille dum, men fjeset hans røpte at noe hadde skjedd.
Ifølge han selv (skrevet ned i et forord til en bok om Xbox-utviklingen) løp han rett og slett vekk da han husket på at reporteren var fra en stor avis.
Reporteren var Dean Takahashi fra Wall Street Journal, og han returnerte noen timer senere med en PR-representant fra Microsoft, som ikke ville ha noe av at en ansatt nektet å snakke med en så viktig del av pressen.
«Fortell meg om heisen», gjentok han.
«Et team som ikke har det morsomt, kan ikke lage et morsomt produkt» prøvde Blackley å bortforklare. PR-representanten var ikke akkurat smørblid, men Blackley mente han hadde fått dysset det hele ned til en ikke-sak.
Et par dager senere ringte telefonen. Det var faren til Blackley. «Fin artikkel i Wall Street Journal, sønn», sa han. Heis-saken var forsidenytt. Oops.
Kilder: Forord av Seamus Blackley til boka «Opening the Xbox: Inside Microsoft’s Plan to Unleash an Entertainment Revolution» av Dean Takahashi; Wall Street Journal 16. mars 2000; Venturebeat.