Annonse
Annonse
– Hvor er Norge?
Med suksesser som «Angry Birds», «Limbo» og «Minecraft» er våre naboland i verdenseliten for nedlastbare spill.
No items found.
5. July 2011, 17:35

Små, nedlastbare spill selger som aldri før, på tvers av plattformer. «Angry Birds» spilles på utallige smarttelefoner, «Minecraft» til PC og Mac har solgt i millioner før det en gang er ferdig utviklet, og den estetiske perlen «Limbo» til Xbox LIVE Arcade, er prist opp i skyene verden over.

Felles for disse spillene, er at de er fra Norden. «Angry Birds» er finsk, «Minecraft» er svensk, «Limbo» er dansk. Våre naboland leder vei mot en gullalder for småspill. Uten Norge.

Les også: Vår anmeldelse av «Limbo».


– Gyllen mulighet

– Spillskapere har en gyllen mulighet til å nå ut nå som en kan lage populære spill uten enorme budsjetter, sier Kaja Hench Dyrlie.

Hun er produksjonsrådgiver for spill i Norsk Filminstitutt (NFI), som er ansvarlige for tildelinger av midler for spillbransjen.

Med flere dører åpne, er det riktignok også flere som går gjennom dem. Konkurransen er hard, og i Norge mangler viljen og støtten som må til for å henge med.

Ikke betydelig satsning

I andre nordiske land er spill stor industri. For eksempel utvikler svenske DICE nå storspillet «Battlefield 3», en av årets største spillutgivelser på verdensbasis.

– Til forskjell er det ikke noen betydelig satsning på spillutvikling her, sier Simon Stafsnes Andersen, som er med på å utvikle det lovende norske plattformspilletspillet «Owlboy», i D-pad Studio.

– Norge har flere PCer per person enn de fleste andre land, men det virker som det er en mentalitet at spillutvikling foregår andre steder. Selv skoler som satser på spillutvikling sender studentene sine til utlandet for å bli utplassert, sier han.

Må ha backing

«Owlboy» kan kanskje bidra til å sette Norge på kartet. Spillet, som utviklerne beskriver som en snodig blanding av Mario og Zelda, har fått mye positiv oppmerksomhet i bransjen.

– Det er mulig å produsere spill uten store pengesummer, sier Andersen.

– Likevel ligger vi på et minimum av hva som trengs for å finansiere prosjektet vårt. Å stifte et firma er vanvittig dyrt i Norge, så med mindre man sitter med god backing, kan jeg forstå at det har vært vanskelig å få spillindustrien til å ta fart her til lands.

Midlene fra NFI er i hovedsak rettet mot spill for barn og unge, på norsk. De fleste vil aldri krysse landegrensene.

– Men det er ikke noe i veien for at vi kan støtte spill med internasjonalt fokus. Vi gir tilskudd til prosjektene vi anser som de beste, så da står det på initiativ fra utviklerne, sier Dyrlie.

Likevel er det ikke til å komme utenom at den totale støtten som gis til «interaktive produksjoner», er 10 millioner. Det en brøkdel av hva et enkelt internasjonalt storspill koster.

Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum