Jeg har ei høne å plukke med min ellers så kompetente kartleser. På tampen av den tredje fartsprøven i Rally Finland endte nemlig Sebastian Loebs bil sine dager drapert rundt solid finsk stål. Rett etter en krevende høyresving smalnet nemlig veien dramatisk, og en bitteliten bro åpenbarte seg.

Resten er en ganske så trist historie. Jeg velger selvsagt å skylde på kartleseren.

Codemasters «DiRT 3» har sine røtter fra «Colin McRae Rally»-serien. «DiRT» (2007) ble en slags omstart etter at det amerikanske spillmarkedet vendte tommelen ned for rallyspillene vi husker, som «Richard Burns Rally», «WRC» og «Colin McRae Rally».

«DiRT» ble en brukbar suksess for Codemasters, mindre fokusert på tradisjonell rally – mer lekent, arkade og variert. Oppfølgeren «DiRT 2» (2009) hadde overdrevent fokus på X Games - en litt for amerikansk tone og balansen ble feil for mange.

Med «DiRT 3» er regnskapet på mange måter igjen i balanse. Det er kompromiss på mange måter, for aksentene du møter underveis fremstår nesten som en generalforsamling i FN.

«DiRT 3» føles som en mellomting av de to første spillene i serien hva angår tone og presentasjon, men også med noen store forandringer og forbedringer. I første rekke en ny spillmotor (kalt EGO 2.0) som gir oss noen uforglemmelige øyeblikk. Enten det er i de dype finske skoger, i den kenyanske ørkenen – eller i Hedmark og Oppland. Flere løyper er nemlig lagt til områdene rundt Hamar og Lillehammer, i tillegg til en etappe som starter ved bob- og akebakken på Hafjell.


Utfordre deg selv!

Bilfølelsen og kontrollerne er fantastiske, noe som har gjort at «DiRT»-spillene og andre Codemasters-titler med eksosduft har blitt en aldri så liten favoritt. Deres fortolkning av underlag og måten du drifter gjennom svingene i rally- eller asfaltløp er kanskje ikke hyperrealistisk – men det føles slik. Det er viktigst.

Tilbake til den famøse, finske opplevelsen som nevnt innledningsvis. Flashback blir redningen om du ender opp slik som Loebs bil gjorde. En tilbakespolingsknapp Codemasters introduserte i «DiRT 2» og «Race Driver: GRID» (2008), som «Forza Motorsport 3» også kopierte. I «DiRT»-sammenheng har du færre slike angreknappmuligheter om du øker vanskelighetsgraden. Det er også noe du bør gjøre.

På letteste nivå kjører nemlig bilen av seg selv. Codemasters introduserer nå i tillegg hjelpelinjen vi kjenner fra flere bilspill («Gran Turismo 5», «Forza Motorsport 3»). Men stripp bort noen hjelpemidler, er du snill. Da blir spillet nemlig morsommere.

Spillmotoren EGO Engine 2.0 er en viktig nyhet. Den øker graden av realisme i forhold til krasj og ikke minst hvordan datastyrte biler oppfører seg. Naturopplevelsene, omgivelsene og løypene er gnistrende pene! Det du ser når du freser gjennom den kenyanske ørkenen eller basker deg vei gjennom snøstormen i et norsk fylke der de sier «itte», mangler faktisk sidestykke. Lyseffektene, partikler som virvles opp fra sanddynene eller måten en guffen snøstorm på Hafjell skildres på, gjør at du kommer til å måpe av beundring.

Dessuten opplever du at AI-bilene kjører mer uforutsigbart og realistisk. Etter å ha startet samme løp på nytt, opplevde jeg en dramatisk kræsj i en tunnel den andre gangen. Kjøremønsteret til konkurrentene dine varierer mer enn før i «DiRT»-serien, og det er utvilsomt en bra ting. Fysikk- og skademodellen er også satt i høysetet.

 

Freestylekjøring og poengsanking i Gymkhana

Karrieredelen er helt ombygd sammenlignet med «DiRT 2». Dette spillet hadde et håpløst treigt system der du i førstepersons synsvinkel måtte tråle deg gjennom et backstageområde med X Games-sus, bevege deg inn i en campingvogn og deretter plukke konkurransen du ønsket å delta i fra et stort kart.  I «DiRT 3» er karrieredelen mye mer strømlinjeformet.

Store, svevende trekanter åpner for de fire sesongene som «DiRT 3» består av. Underveis åpnes også noen underkategorier, som for eksempel et rendyrket rallymesterskap (med Rally Finland og Rally Norway inkludert).

Gjennom å sanke poeng, øker du i nivå. Dette åpner i tur for at du kan bruke nye biler, og ytterligere konkurranser blir tilgjengelig.

Gymkhana er en form for presisjonskjøring i freestyle-arenaer som er inkludert i «DiRT 3». Stikkordet her er poengsanking der du skal få «combometeret» til å løpe løpsk. Det minner om et «SSX» eller noen av de gamle «Tony Hawk»-spillene.

Få bilen din til å spinne i 360-graders smultringer innenfor et avgrenset område, knus blokker som er plassert rundt og utfør hopp. Gymkhana dukker opp gjennom hele karrieredelen. Heldigvis er det ikke påkrevd at du mestrer Gymkhana-konkurransene for å avansere. Disse er mer ment som et avbrekk – sjansen til å leke og bli bedre kjent med ulike teknikker som du kan få god bruk for om du ønsker å mestre flere aspekter ved kjøringen.

Det er ikke bare Gymkhana som sørger for at «DiRT 3» fremstår som et friskt, innholdsrikt og variert spill. Antallet biler og baner er større enn noen gang før. Og onlinebiten er også kraftig jekket opp. I tillegg til å konkurrere på tradisjonelt vis, mot opptil sju andre, kan du også finne onlinemoduser av det utradisjonelle slaget. Både lagbaserte og skytespillinspirerte varianter av Capture the Flag og en modus som er kalt Infected (der det gjelder å unngå en «smittet» fører lengst mulig). I Jam Session lages reglene av verten for onlinekjøringen og lekelyst er stikkordet. 

 

«DiRT 3» kan skilte med en ny, robust spillmotor som resulterer i den råeste grafikken du har sett i et bilspill. Det er kanskje bare «Gran Turismo 5» som kan matche spillet på dette området. «DiRT 3» klarer dessuten å finne en gylden middelvei mellom å være arkade og simulator: det er alltid gøy, men om du stripper bort noen hjelpemidler finner du også et krevende bilspill som ikke tilgir så lett.

Den fyldige onlinedelen, muligheten for splitscreen og mer innhold dyttet inn i karrieredelen enn tidligere i «DiRT»-serien gjør dette til et must om du liker bilspill.

NB! «DiRT 3» lanseres 24. mai til PC, PlayStation 3 og Xbox 360. Vi har spilt sistnevnte versjon.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Far Cry New Dawn

Mer av det samme: The Game.

Les mer

Anmeldelse: Metro Exodus

Har aldri vært sterkere.

Les mer