Slick Entertainment tar en relativt enkel og eksplosiv innfallsvinkel til racingsjangeren ved å introdusere konvensjonelle kjøretøy utstyrt med skytevåpen og andre dødelige mekanismer.

Har du spilt «Death Rally» eller «Twisted Metal», vet du nøyaktig hvordan «Scrap Metal» utspiller seg. Ved første øyekast virker det imidlertid ikke som om spillet bringer noe kreativt til bordet rent visuelt sett.

Spørsmålet blir da om det skjuler seg noe mer under panseret, eller om dette bare er en blåkopi av de samme car combat-spillene vi har sett før?

 

Intens og kaotisk biljakt.

SKRUDD METAL

Kaos er sannsynligvis den mest nøyaktige oppsummeringen du får av en runde med «Scrap Metal».

Og dessverre også spillets største tilbakevendende faktor når det kommer til forklaringen på hvorfor dette ikke fungerer.

Uresponderende kontroller og små, klaustrofobiske baner er sannsynligvis de største drivkreftene bak kaoset, som uten å være direkte katastrofale i seg selv garanterer at du vil sitte igjen med en følelse av mangel på kontroll og oversikt.

Baneantallet er faktisk ganske imponerende alt tatt i betraktning, og med en håndfull moduser på hver – samt en liste med nærmere tjue unike kjøretøy å meske seg med, skulle man tro det var nok kjøtt på beinet.

Men det er egentlig ikke her problemet ligger. At spillet har nok innhold er det ingen som betviler; det er hvordan alt henger sammen og hvordan eksperimentering med variablene i spill egentlig ikke forandrer opplevelsen fra runde til runde.

 

Begrens deg om du
liker oppgraderinger.

KAOTISK OPPGJØR

Muligheten du har til å sprenge motstanderne dine i filler med et stort utvalg av forskjellige væpnede transportmidler, er selvsagt det store salgsargumentet i «Scrap Metal».

Skulle det være noe tvil er dette også en lovlig, universell taktikk å lene seg på i samtlige av modusene i spillet – et antall som faktisk tilbyr litt variasjon blant nivåene.

Bilene du vraker får du muligheten til å hente inn til verkstedet ditt hvor du kan reparere konstruksjonen og modifisere det med kosmetiske tilbehør. I tillegg kan du manipulere enkle parametere som fart og grep med pengene du tjener fra løpene.

Oppgraderingssystemet føles fortsatt veldig begrenset. Endringene du investerer i gir lite utslag i det store og det hele, og ønsker du noen form for forandring må du nesten heller bytte kjøretøy. Dette motsier seg selv, siden den begrensede garasjeplassen du har til disposisjon tvinger deg til å forkaste eldre konfigurasjoner så fort du fyller opp de fire plassene du får tildelt.

Ikke det at de forskjellige kjøretøyene er fantastisk spennende i utgangspunktet. Alle har ett unikt våpen installert som kan oppgraderes, uten at spillet tilbyr nok spillerom eller særpreg til at du enkelt finner deg klare favoritter.

Alt for mange av kandidatene skilles kun gjennom nyanser, et ord som egentlig ikke får utspill når resten av designet er såpass brutalt og direkte som det er.

Du kommer med andre ord ikke til å merke mye forskjell mellom maskingeværet, flammekasteren eller laserkanonen.

 

Inviter tre venner
til flerspiller.

CALYPSO KAN PUSTE UT

For et arkadebilspill hvor oppgaven din er like sentrert rundt det å drepe motstanderen som å komme i mål, virker det som om ingen av delene fungerer veldig godt.

Uavhengig av hvilket kjøretøy eller våpen du velger, er det å treffe bevegelige mål et frustrerende problem som heller er et spørsmål om flaks enn dyktighet.

Treffprosenten synker betraktelig for hver motstander du feller på banen, noe som kanskje ikke vil gå opp for deg før det er for sent.

Det meste du tar deg til i «Scrap Metal» føles som en større utfordring enn det burde være takket være de knotete kontrollene. Selv enkle justeringer sender bilen av kurs, og bare det å finne mening blant det pågående kaoset føles ut som arbeid.

Du utvikler fort en lav toleranse for manglende styring uansett hvordan du setter opp håndkontrollen, som sammen med den mangelfulle fartsfølelsen går mot hele arkadekonseptet som spillet promoterer.

 

Biler med våpen går fra gammelt av som fot i hose, og er absolutt med i kategorien spill vi ikke kan få nok av. «Scrap Metal» klarer fortsatt ikke å mestre verken skyting eller kjøring, og da blir det jo også vanskelig å anbefale.

Etter en runde vil du sitte igjen med følelsen av å ha kjørt rundt i åttetall i ti minutter med skyteknappen holdt inne. Og når hver runde etter dette i tillegg gir deg følelsen av deja vu frister ikke akkurat «Scrap Metal» på flere omganger.

PS: «Scrap Metal» er kun utgitt til Xbox LIVE, og der koster det deg 1200 Microsoft-poeng – som tilsvarer cirka 98 kroner.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Dreams

Skaperne av «Little Big Planet» og «Tearaway» har skrudd konseptet «Play, Create, Share» opp til 11.

Les mer

- En stor teknisk bragd, men...

Vi sliter med å bli revet med av «Dreams» på PS4

Les mer