Mye har skjedd med «Guitar Hero»-serien siden den det første spillet tok verden med storm i 2005.
Fra å ha blitt laget med veldig begrensede midler har den opprinnelige utviklergruppa, Harmonix, og utgiveren blitt kjøpt opp av henholdsvis MTV Games og Activision.
Dette har gjort at det nå finnes to ulike spill som går ut på mye av det samme, og ført til et opprustningskappløp av funksjoner og artister.
Nå prøver Activision seg med «Guitar Hero 5».
JUMP IN
Når du starter opp spillet kommer du til en tittelskjerm med to valg.
Du kan gå inn til hovedmenyen, eller du kan bare hoppe rett inn i sangen som spilles på skjermen.
Dette er en veldig behagelig sak som gjør opplevelsen mye mer avslappet og tilgjengelig.
Du kan enkelt hoppe inn og ut av sangen som spilles, eller bytte sang om du føler for det. Det samme kan dine andre bandmedlemmer om de føler for det.
Om alle vil spille gitar er det helt greit også. Her er det frihet for alle pengene. Det samme vil du se når du beveger deg inn i andre aspekter av spillet.
Karrieremodusen er ryddet opp en del og gjort relativt ukomplisert. Du får stjerner basert på din innsats. Hver sang har et sett med bonusstjerner som man vinne ved å fullføre forkjellige instrumentspesifikke oppgaver. Etter hvert som du får en del stjerner låser du opp nye spillesteder og sanger.
Her har man valgt å gå tilbake til det som opprinnelig gjorde «Guitar Hero» til et knallspill, og fokus på å gjøre det enkelt fungerer veldig bra. De har gjort det så enkelt at alle sangene er tilgjengelig med en gang dersom du bare vil ta frem noen instrumenter og ha det litt gøy.
Har du besøk er det litt irriterende å bruke timer på å låse opp akkurat den ene sangen resten har mast på om å spille hele kvelden.
Det er også kommet en del nye flerspillermoduser.
Du har for eksempel «Momentum» hvor vanskelighetsgraden går opp og ned basert på din innsats. Dette kan være greit for de som føler at de ikke helt klarer alle partier like bra.
De vanlige flerspillermodusene de fleste har blitt godt kjent med er også tilgjengelige og like morsomme som alltid.
SCHIZOFREN LÅTLISTE
«Guitar Hero 5» leveres med 85 sanger fra 83 ulike artister.
Dette er en massiv liste med sanger, og det burde absolutt være noe for alle her.
Når det gjelder sangene som følger med på disken så sitter jeg med litt blandet følelse.
Det er en del bra der, men jeg synes ikke det var helt all verden heller, og jeg fikk ikke helt rockefølelsen som jeg har vært vant til fra tidligere «Guitar Hero»-spill.
Jeg får følelsen av at man har forsøkt å gjøre alle fornøyd her, og da ofret litt på veien samtidig.
Men dette blir jo helt opp til hva man liker og hvilke preferanser man har. Liker du musikken som følger med, så vil du nok bli fornøyd med spillet.
Utviklerne har nå hatt så god tid til å få spillbarheten til å sitte, så det store spørsmålet man burde stille seg når det gjelder rytmespill, er om man liker sangene som følger med, og hva som er tilgjengelig som nedlastbart innhold.
Jeg sitter ikke helt med «SingStar»-inntykket av utgivelsesfrekvensen på disse spillene enda, men det er ikke så langt unna nå. Personlig synes jeg ikke det nødvendigvis er noen dårlig idé at man går den veien heller.
Jeg ser ikke noe galt i det at det kommer ut nye sanger dersom det er et marked for det. Det er fremdeles en god del sanger jeg gjerne skulle har rocka løs på med plastikkgitar, men jeg synes nok kanskje det kunne vært en ide å intensivere hyppigheten på nedlastbart innhold istedenfor å selge nye spill hele tiden.
Dette er jo noe som «Guitar Hero» ikke er spesielt gode på dersom du sammenligner med «Rock Band». For mange har jo nedlastbart innhold blitt et viktig valg nå de velger hvilket spill de skal kjøpe.
Med «Rock Band» får du ganske mye innhold hver uke, mens med «Guitar Hero» er ting litt mer usikkert med tanke på mengde og hyppighet.
KOBAIN-BRÅK
Dessverre er det også litt mer knotete å kjøpe nedlastbart innhold på «Guitar Hero».
Her har de en del å lære av «Rock Band. Jeg hadde også gjerne sett at man kunne importere litt flere sanger enn 35 fra «Guitar Hero: World Tour».
Dersom du har spilt både «Guitar Hero»- og «Rock Band»-spillene, vil du kanskje oppleve at «Guitar Hero» har en noe høyere vanskelighetsgrad enn «Rock Band».
Jeg har tenkt litt over dette mens jeg har spilt og jeg vet ikke helt om jeg nødvendigvis synes det alltid er en bra ting.
Det virker som det i «Guitar Hero» legges på en del flere «noter», uten at det nødvendigvis følger rytmen helt. På noen sanger fungerer det bra, men på en del ender det opp med å bli litt kunstig.
Det finnes en del karakterer du kan låse opp mens du holde på karrieremodusen. Mange har nok fått med seg at Kurt Cobain er én av disse.
Dette er på papiret en god ide, og det er jo gøy å plage naboene med «Smells Like Teen Spirit» med Mr. Cobain på scenen. Denne gleden går fort over når du i neste sang ser Cobain fremføre en «Blink 182»- eller «Bon Jovi»-sang.
Det har blitt en del bråk rundt dette og siste ord er nok ikke sagt på en god stund enda. Så det er bare å krysse fingrene for at Courtney Love blir umyndiggjort, innlagt på lukket avdeling og glemt - slik at Kurt Cobain slipper å synge «You Give Love a Bad Name» alt for mange ganger til.
«Guitar Hero 5» er et nytt spill i rekken av rytmespill og alt i alt et helt greit spill.
Men disse spillene handler mye om hva slags innhold som kommer med. Jeg synes totalt sett innholdet var litt midt på treet, men 85 sanger gir deg en del valgmuligheter og variasjon.
Er du fornøyd med sanglisten, så er dette et spill som vil gi deg mange morsomme stunder. Med fokus på tilgjengelighet og full kontroll fra første note, burde det også være et greit spillvalg når du har besøk eller bare vil spille visse sanger uten å måtte tenke på å låse de opp først.
