(PressFire.no): Activision setter utvilsomt stor pris på «Skylanders»-farsotten. Krysningen av fysiske samlefigurer og videospill har blitt en milliardbedrift for storutgiveren.

Da er det lett å beskylde selskapet, som fra før av elsker halvkyniske ekstrapakker og tar betalt for små innholdsdrypp, for grådighet.

Men spill nummer to i den høypopulære barneserien er faktisk et forbausende komplett og raust plattformspill.

Konseptet er først og fremst rettet mot barn. Om du ikke tar deg selv så høytidelig, er det likevel veldig mye moro å hente for tilhengere av spill som «Ratchet & Clank» eller «Jak & Daxter».


Overraskende åpent

Kjernen i «Skylanders: Giants» er den medfølgende plastportalen. Om du legger en av figurene oppå, hives den på få sekunder inn i spillet - klar til dyst.

Tanken er at du skal ha lyst til å samle alle de ulike figurene for å oppleve de vidt forskjellige egenskapene og personlighetene deres, og bytte mellom dem.

Alle figurene tilhører ett av åtte elementer. Det preger utseendet deres. Kjempen Tree Rex tilhører for eksempel det frodige Life-brorskapet, mens den utspekulerte dragen Cynder er Undead.

Visse steder i spillet er bare åpne for figurer av en spesiell sort, og det er her det potensielt kyniske elementet kommer inn.

Med unntak av visse sideoppdrag, kanskje ett per brett eller noe sånt, er det likevel overraskende få skillevegger. Du får på alle måter en fullstendig opplevelse selv om du bare har startpakka, og figurene fra det forrige spillet kan benyttes om man ønsker det.

Du blir likevel fort fristet til å spankulere ned til den lokale leketøyspraieren for å hente en og annen ny figur.

Selv om du teoretisk sett kan nøye deg med åtte ulike for å nyte alt innholdet, er det et vidt spekter av svært ulike og gjennomførte skrotter som står til disposisjon.

Det frister selv en voksen sjel.

 

Pixar-lignende

Der Activision tjener mye penger på «Skylanders», er det også tydelig at de sender mye tilbake i serien. De lekre filmklippene som markerer overgangen mellom hvert kapittel er spektakulære og morsomme, og kunne like gjerne vært lagd av Pixar som gjengen hos Toys for Bob.

Selve spillet er et forholdsvis pent og lekent plattformspill, der du løser enkle gåter i omgivelsene og overkjemper fiendene med triksene figuren på portalen har i ermet.

Når Cynder har mulighet til å fly ekstra kjapt eller skyte lyn, kan Tree Rex knuse digre steinvegger eller lære seg områdeangrep som lamsår fiendeklynger.

På den andre siden står en artig og omfattende samling fiender, som ikke er redd for å utfordre deg når det har gått et par brett. Noen ganger må man luske seg rundt fiender med skjold for å skade dem, andre utysker skyter raketter i en spiral som du må prøve å løpe fra.

Det er ikke hjerteklaffkirurgi, men nok til å variere den største delen av spillet. For det meste, i hvert fall.

«Skylanders: Giants» er et langstrakt eventyr, selv voksne må nok påberegne mer enn ti timer for å ta historien i vanlig tempo.

Til tross for veldig mye, veldig godt innhold og fine oppfordringer til å bytte figur i form av soner med bonuser til ett og ett element, kan slåssingen bli litt grunn og ensformig. Heldigvis er det mye annet å ta del i.

 

Varig eventyr

Dette er en samling av småspill mer enn noe, og det er sjanser til å delta i alt fra hjernetrim av varierende vanskelighetsgrad til kortspill. Sistnevnte kan minne en del del om Tetra Master-minispillet fra «Final Fantasy IX», men er i en enklere form hvor du først og fremst blokkerer ruter for motstanderen.

Om bord på piratskipet til den tulleruske kapteinkompisen din finnes det også en rekke andre aktiviteter å ta del i, som gladiatorlignende kamper eller hektiske hinderløyper. Samtidig super du inn en stri strøm av gullmynter som kan investeres i nytt ekstrainnhold.

Ved hjelp av enkelte rollespillelementer, det er blant annet et tonn av ulike hatter å skreddersy figurene med og masse deler man kan utsmykke skipet gjennom, får man også anledning til å prege omgivelsene med sin personlige vri.

«Skylanders: Giants» er digert, og de ulike brettene har flust av insentiver til å spilles på nytt. Et av målene er å få tre stjerner på dem, ved å fullføre spesielle krav til hurtighet, samle alle gjenstandene eller gjøre ting som er spesielle for det enkelte brettet. 

 

Alder er bare et tall

Både barn og voksne kan nok finne mye glede i det siste eventyret om «Spyro» og vennene hans, men det aller beste er nok en blanding av de to. Selv om mange av grunnpillarene, som kampsystemet og historien er av det enkle slaget, kan man støte på noen kinkige gåter og kamper.

Med norsk tekst og tale ligger mye til rette for at opplevelsen kan deles, og utviklerne har gjort en god jobb med å utforme et lettfattelig og umiddebart forståelig styresett som gir spillet en fortryllende sjarm uansett hvor gammel man er.

 

Flerspillerdelen «Battle Arena», hvor du kobler to portaler til én maskin og kjemper mot en venn i ulike arenaer har vi dessverre ikke hatt anledning til å prøve.

Vi har til gjengjeld dratt på en lang heisatur gjennom et rikt og lekent univers som spenner vidt nok til å fortrylle både store og små.

«Skylanders» kan bli en veldig dyr affære for dem med samlertrang, men behøver aldeles ikke å være det. Startpakka med tre figurer lar deg nyte det aller meste av innhold. Da får du tilgang til en bedårende verden og et imponerende samling aktiviteter som nok gjør seg veldig godt under grana i desember. 

Denne versjonen av «Skylanders: Giants» er ute til Xbox 360, Playstation 3 (testet) og Nintendo Wii. 

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer