KÖLN (PressFire.no): På E3 i Los Angeles i sommer fikk pressen den aller første testen av det neste «Need for Speed». Presentasjonen etterlot oss med mange spørsmålstegn. Og en ganske så dårlig magefølelse, etter at vi hadde spilt denne smakebiten selv. Det var ikke mye som ble vist fra spillet, men det var nok til at man kan slå fast at dette blir et annerledes «Need for Speed».

EA Canada, som har hatt befatning med flere titler i denne serien – før «Shift» og «Hot Pursuit» fikk «Need for Speed» på banen igjen – understreket så ofte de fikk muligheten at dette er spillet de har hatt lyst til å lage i en årrekke.

Og det skyldes visstnok fokuset på historie – en lyst til å bruke Motion Capture-studioet som ligger to steinkast unna kontorene deres i Vancouver. Alt dette for at de skal fortelle om en heseblesende biljakt som går fra San Francisco til New York, der vi blir kjent med Jack som møter mer enn bare hissige konkurrenter, og som tar steget ut fra bilen om det trengs. E3-demoen fokuserte på filmsekvenser, såkalte Quick Time Events, og det av det slaget som kan stå i fare for å pasifisere deg som spiller om det ikke er løst på smakfullt vis.

Å trykke trekant i løpet av en periode på fem sekunder, når menyteksten innstendig ber deg om å gjøre nettopp det, er verken fortryllende eller engasjerende. «The Run» fremsto altså ikke som et «Heavy Rain», som klarte å bruke Quick Time Events til noe meningsfullt.

Litt av inntrykket ble rettet opp da PressFire fikk teste to nye baner fra spillet under GamesCom, som denne uken finner sted i Köln.

 

Ambisjoner om å gå Spielberg i næringa?

Utvikleren lot ingen glemme at dette spillet er bygd på DICEs nye motor, Frostbite 2. Det ble imidlertid samtidig erkjent at kanskje ikke E3-demoen i juni var så veldig heldig. Bilspillet inneholder nemlig også racing – i tillegg til muligens å ha ambisjoner om å gå Steven Spielberg i næringa.

Derfor var det betryggende å «bare» sette seg bak rattet – og kunne dundre gassen helt i bånn.

Den første banen vi fikk teste finner sted i ørkenen et lite stykke øst for San Francisco, som altså er nær starten for dette ville løpet som går til den andre siden av kysten. Her møtte vi kun andre fartsglade konkurrenter. Ingen nevenyttige politimenn, helikoptre eller kjipe Quick Time Events. Målet er enkelt å greit: Passer et bestemt antall konkurrenter før mål. Den første motstanderen du ser i bakspeilet har et siffer over bilen sin: Og tallet er 150. Deretter teller det ned til du har tatt igjen tilstrekkelig antall biler, som også er målet for nettopp denne banen.

Det virker åpenbart at de ulike etappene av spillet er bygd opp nettopp slik. Du står kun igjen som vinneren i New York om du har klart å passere alle sammen i løpet av denne kyst-til-kyst-biljakten – og det skjer jafs for jafs, gjennom hver etappe.

 

Snø og rasfare

Bane to var av det vinterlige slaget, kjølig og lagt til et temmelig eksplosivt område. For øvrig den samme biten av «The Run» som ble vist under EAs pressekonferanse på GamesCom-spillmessen tirsdag. Opprinnelig er denne farlige veien stengt, for den skal utbedres for å fremstå sikrere mot eventuelle ras.

Det er grunnen til at det detonerer eksplosiver av og til. Ment å skulle fremprovosere ras mens veien er stengt. Dynamittladninger ligger langs skråninger, eller sørger for å varme opp Rocky Mountains på et annet vis, mens du manøvrerer videre etter beste evne. Både is og digre kampesteiner ramler ned i veibanen og sørger for å sette deg ytterligere på prøve. Det er ekstra intenst når tunnelen du kjører gjennom begynner å riste idét enda en ladning går av. På utsiden.

Her er det bare én konkurrent du skal overvinne. Og ligger du ikke på førsteplass mens du passerer mållinjen, ja, da kvalifiseres det som en eneste stor «fail».

Denne vinterlige banen kommer til å sette tålmodigheten din på prøve. Akkurat som de verste elementene av «MotorStorm: Apocalypse», der banedesignet rett og slett ikke sto i stil med storslåtte kulisser – farget av totalødeleggelse etter jordskjelv og tsunamier. Plutselig ligger det skrot, vrak og steiner på temmelige ulogiske, idiotiske steder som totalknuser bilen din. Og du er nødt til å prøve igjen fra siste lagringspunkt, for femte eller sjette gang.

Sånn sett hjelper det på at du er utrustet med en tilbakespolingsfunksjon i «Need for Speed: The Run». Du har fem slike «rewinds» til disposisjon, i hvert fall gjelder det denne løypa lagt til Rocky Mountains.

 

Ikke nødvendigvis bilspillenes svar på «Battlefield 3»

PressFire spurte en av utviklerne, etter at vi hadde spilt disse to banene, om hvilket spill «Need for Speed: The Run» egentlig sikter mot å bli. Racing mot konkurrenter, eller blir hver eneste bane også en kamp mot en slik type ytre fiende?

Som slåsskamper med heseblesende finale, og helikopterjakt over et hustak. Altså det vi fikk servert i E3-demoen.

Og nå: eksplosiver, snø-steinras, som her på GamesCom i Tyskland?

Mange etapper kan introdusere en slik ytre fiende, i tillegg til at du også må kjøre for livet for å komme først til New York. Det kan være forskjellige ting – som naturkreftene eller andre menneskelige aktører som kommer inn i bildet og prøver å legge hindre i veien for deg, ble vi fortalt.

Racingdelen i denne ørkenløypa var strippet for slike ytre faktorer. Snøskredene og kampesteinene du må dukke unna resulterte i masse krasj. Dessuten føles også denne banen som tungt scriptet – altså at spillet tvinger deg til å passere en bestemt sving akkurat når et ras ruller ut i veibanen. Og det uansett hvor mye boost du prøver å bruke, eller har spart opp til bruk i enkelte slike situasjoner. Det harmonerer med inntrykket etter testen av E3-banen, der du overraskende sjelden selv fikk lov å styre bilen din lenge av gangen før det kom filmatiske avbrudd, eller AI’en tok over kontrollen for å introdusere deg for noe spektakulært i trafikken:

Jeg fikk fornemmelsen av at bilen min sakket farten slik at de storslåtte rasscenene skulle få overflomme meg og bilen min – og fremstå i all sin prakt.

Grafikken er bra, men ikke forvent at «Need for Speed: The Run» automatisk vil bli bilspillenes svar på «Battlefield 3», selv om det er Frostbite 2-motoren som kjører. Men det er fartsfylt, plenty action og hakket mer intenst enn «Hot Pursuit» (2010) og mye mer action enn i «Shift 2» (2011), ikke så overraskende.

Men også veldig oppstykket, scriptet – og fortsatt med en sjåfør og en historie som vi foreløpig ikke har blitt kjent med. Nettopp der ligger fortsatt litt av håpet: At disse to sistnevnte faktorene skal bli såpass medrivende og overbevisende at vi lar oss fenge.


«Need for Speed: The Run» slippes til Ps3, Xbox 360, PC, Wii og 3DS 17. november.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer