– Det er deilig å være ond

Vi har testet «Fable: Legends».

24. juni 2014 13:36

LOS ANGELES (Pressfire.no): En av de store trendene på årets spillmesse E3 i California, var actionspill med fokus på firespillers samarbeid. «The Division», «Evolve» og «Destiny» er bare noen av sluggerne som ønsker å gi oss en sosial opplevelse mens vi slakter slemminger.

Lionheads actionrollespillserie «Fable» har slengt seg på den samme bølgen, med sitt «Legends»-spill.

Vi ble invitert bak lukkede dører av utvikler Lionhead og utgiver Microsoft for å prøvekjøre det Xbox One-eksklusive spillet på verdens største spillmesse.

En siste hilsen?

Det er en viss ironi i det hele. «Legends» ble påbegynt for ganske nøyaktig to år siden, bare uker etter at Lionhead-nestor og «stormannsgale» Peter Molyneux forlot studioet.  Dette er mannen bak klassiske «Dungeon Keeper», et spill som har flere fellestrekk med det «Legends» vi testet på E3.

Selv om man går nye veier med Legends, loves vi at det fortsatt er «Fable» det er snakk om.

 Ja, dette er fortsatt et vaskekte «Fable»-spill! Vi forteller en klassisk, stor «Fable»-historie. Den store vrien er at det er et firespillers eventyr, sier sjefsdesigner på «Fable: Legends», Ben Brooks.

Grunnlaget for eventyret legges i byen Brightlodge. Dette er landsbyen som er fødestedet for alt som skjer i spillet. Det er her du får oppdragene dine og treffer venner, før du drar ut i verden for å være helt.

Vi garanteres altså mye klassisk «Fable»-moro i Brightlodge, slik som minispill der du skal forføre dama som serverer deg mjød på det lokale vannhullet.

Her kan du også forandre hårsveisen din, selge og kjøpe gjenstander og endre på figuren du kontrollerer. Det virker ganske simpelt, og vi er spente på om Brightlodge blir noe mer enn en kjapp samlingsplass i det ferdige spillet.

Vel ute på oppdrag styrer du en av fire helter. Alle har unike egenskaper, som tatt ut av et klassisk rollespill. Du har slåsskjempen som liker å gå i strupen på motstanderen. Så har du den lettbente frekkasen som kan fyke inn og ut av nærkamper. Videre har du én figur som er ekspert på avstandsangrep, og én dedikert magiker/helbreder.

Ingen overraskelser der altså, det er klipp og lim fra stort sett alt som er laget i sjangeren tidligere.

Vi spilte sammen med fire andre i vår test, og hadde rollen som kjekkasen Sterling. Han er en smidig kar, som er god i nærkamp men også sårbar for angrep fra fienden.

Alle figurene du styrer opparbeider seg en bank av spesialangrep ved å få inn treffere på slemmingen, og det er hele hemmeligheten. Treff mye og unngår å bli truffet, og du er mer eller mindre ufeilbar.

Heltekaos

Når du spiller med andre er det imidlertid vanskelig å organisere seg. Progresjon avhenger sterkt av god kommunikasjon og samhold, hvis ikke kommer man ingen vei. Akkurat dette forsterkes av at brettene blir vanskeligere, på flere måter, jo nærmere slutten du kommer.

Du kan gjenopplives, men med mindre helse, svekkede ferdigheter og færre ressurser vokser utfordringene.

Nå skal det sies at dette ikke er nødvendig å dele dette med andre, om du enten er egoist eller venneløs kan «Fable: Legends» nytes alene. Da tar den kunstige intelligensen over rollene til dine medhelter. Slik er jeg som regel skeptisk til.

Det er vanskelig å balansere hvordan de skal bidra i kamp. De kan bli for mektige, og du blir stående arbeidsløs – eller de kan frustrere ved å overse åpenbare behov, slik som å helbrede deg når det trengs som mest.

– Vi ønsker at den kunstige intelligensen skal være aggressiv, spesielt hos slåsskjempen som er sterkest i nærkamp. Målet er at datahjernen skal ha et ønske om å hjelpe deg og holde deg frisk, men samtidig skal det jo være slik at du er stjernen, sier utviklingssjef på «Fable: Legends», David Eckelberry, til Pressfire.no.

Eckelberry forteller videre at «Fable: Legends» skal følge en episodemodell, dermed kan vi forvente mye ekstra innhold i en lang periode etter at spillet kommer ut.

Jeg nevnte så vidt at vi var fem stykker som testet dette sammen på E3. Med fire helter, hva gjorde sistemann? Vel, han var skurk. Akkurat dette aspektet er det som gjør «Legends» en smule spennende. For det er deilig å være ond, noe kollega Øystein Furevik fra Gamer.no fikk erfare under vår test.

Her får du et helt annet perspektiv på det som skjer. Et slags fugleperspektiv i samme stil som vi husker fra de taktiske krigsspillene «Brothers in Arms». Skurken bestemmer hvor fiendene skal være på brettet, og han kan hele tiden legge hindringer i veien for heltene.

Dette virker faktisk veldig givende, i hvert fall når man lykkes. Det er deilig å se fire grønnskollinger falle for dine triks, og desto herligere å ha datastyrte slemminger under deg som du kan bruke som du vil.

Lenge leve ondskapen, eller?

Skurkerollen er spillets store styrke, men kan også bli «Legends»’ største problem.

Selv om vi bare har testet en liten flik av spillet, virker det å være skurk så mye mer forlokkende enn helterollen.

Som i «Evolve», der du kan være monsteret, gir denne rollen et unikt perspektiv – og gir spilleren en helt annen maktfølelse enn bare å være en av fire karikerte helter.

Vi spurte den godeste Eckelberry om akkurat dette, men briten virket ikke spesielt bekymret:

– Vår erfaring er at 80 prosent av spillere liker å være god. Derfor er vi ikke så bekymret for at alle vil være slemmingen.

Jeg er imidlertid ikke så sikker på at akkurat det vil gjelde i «LegendsW. Det er greit at man vil være snill og grei i spill som «Mass Effect» og «Skyrim», men her er det annerledes. Skurkerollen virker å tilby bedre og mer spennende gameplay. Det er friskt, og litt nytt – dermed veldig forlokkende.

Nå er nok «Legends» antageligvis bare en feit, digital ventepølse før det uunngåelige «Fable 4», og det er mulig spillet kan fylle noe av tomrommet for den ivrige fansen. Likevel er det med en god porsjon skepsis jeg venter på den endelige versjonen av Xbox One-spillet.

Den eneste åpenbare styrken jeg ser er muligheten til å være spillets slemming. Når vi snakker om et spill som baserer seg på samarbeid mellom opptil fem stykker, ja da kan vi ende opp med et ganske begrenset sluttprodukt.

Men, jeg tar mer enn gjerne feil. Enn så lenge kommer jeg til å dyrke mine onde kvaliteter frem mot det ferdige «Fable: Legends» kommer på markedet.

Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3