(PressFire.no): Man skulle tro at en av årets aller viktigste lanseringer og et enormt forventningspress kan knekke hver en mann, men visjonæren Murray er overraskende bedagelig på telefonen og takker for sist.
Han forteller imidlertid selv at han svetter, men påpeker at det kommer av en liten spurt til butikken for å kjøpe lønsj mellom slagene.
Sosiale medier har imidlertid prøvd å holde seg unna på den store dagen.
- Akkurat i dag har jeg prøvd å la være. Men det jeg har gjort de siste dagene, er å se på videoer hvor folk spiller det på PS4. Og det er skikkelig fint.
- Noen ganger har jeg imidlertid sittet og ropt «Hva er det du driver med?» til skjermen.
Foto: Jarle Hrafn Grindhaug / PressFire.no
Frustrasjon og psykologi
Etter fire år i utvikling har det ambisiøse science fiction-spillet «No Man’s Sky» endelig fyrt av rakettmotorene opp i det ytre rom – spillet som er nesten uendelig stort og helt åpent.
Han forteller selv at han synes det er et spill det passer å se andre spille:
- Det er pent og det har fin musikk, og det kan være ganske avslappende å se på til tider.
Å sende barnet ut i den skumle verden er nok nifst, men å sende millioner av individer fra Internett-generasjonen inn i sitt eget skapte univers kan nok framkalle en egen form for angst.
- Jeg sitter og ser på de som spiller det og bare venter på at noe skal gå galt, og jeg blir mer stressa jo lengre tid det går uten at det skjer, forteller Murray til PressFire og fortsetter:
Starten, slutten og alt mellom
Og selv om spillet nå er lansert – så har i grunn reisen bare begynt.
- Folk reagerte da vi kom med oppdatering før lanseringen og sa «så dere var ikke ferdige?».
- Det er ikke sånn det fungerer. Jeg tenker at det spillet som ble trykket på plata var ferdig, mens spillet med oppdateringen også var ferdig. Men om en måned eller to, så kommer vi nok med en oppdatering og da er det spillet ferdig.
- For meg blir det på en måte aldri ferdig. Hvis folk fortsetter å spille det, som de forhåpentligvis gjør en stund, så kommer jeg til å like å jobbe på det. Oppdatere det og legge til nye ting, og forhåpentligvis overraske folk.
Og folkene i Hello Games har allerede begynt å jobbe med nye elementer som skal inn i spillet senere.
- To ting som vi snakker om og faktisk har jobbet litt med, er å lage din egen base.
Ifølge Murray vil det forandre spillet for enkelte folk.
- Muligheten til å bygge et lite hus til deg selv, eller en slags base av betydning på en planet og bo der. Eller å bygge noe som er midlertidig, som hjelper deg på reisen. Og dette kommer til å skape en helt ny måte å spille på. Da handler det ikke nødvendigvis om å utforske lenger, men om overlevelse og om sandkassen.
Den andre tingen de vil introdusere er muligheten til å kjøpe frakteskip, som du kan lande på.
Egen tanke ofret for konsollspillerne
«Hva gjør du faktisk i spillet» har nesten blitt en egen vits som har gått på rundgang om spillet, og det er tydelig at Murray og gjengen har tenkt at akkurat det skal være opptil spilleren.
- Da vi begynte å snakke om spillet, så var det et sandkassespill. Og mange har en naturlig forståelse for hva det betyr, fordi de har spilt «Minecraft» , «Don’t Starve», «Subnautica» eller noe annet.
- De vet hvilken type spill det er. Et spill hvor du skaper dine egne mål og hvor du noen ganger bare prøver å overleve, eller at du samler ressurser for å bygge en oppgradering.
- Noen folk forstår den type spill og er fornøyd med å lage sine egne mål.
De har likevel vært bevisst på at enkelte spillere har lyst på et slags «fyrtårn» i det fjerne.
- Men det er imidlertid mange konsollspillere som ikke har opplevd den type spill. Spillere som kanskje alltid føler de må ha et klart mål, eller en avslutning.
- Hvordan runder jeg spillet, spør han i en levende imitasjon av en tilfeldig spiller.
Han påpeker at du aldri blir ferdig med «Minecraft» (eller jo det kan du, men vi forstår poenget).
Digresjonen fra verdensrommet
Murray tror imidlertid at folk fort kan oppdage andre fasetter med spillet.
- Når de faktisk begynner å spille, så tror jeg at de innser hvor vanskelig og krevende det faktisk er. Hvor lang tid det tar. Og det er ikke sikkert det er så mange som ender opp med å gjøre akkurat det.
- Hvis de faktisk ender opp med å finne sentrum i universet, så vil de oppdage at det finnes en grunn til å spille det videre og spillet åpner seg opp litt mer, avslører Murray mens han holder hemmeligheten i sentrum tett til brystet i den andre enden av telefonen (tror jeg).
- Men jeg tror at mesteparten av de spillerne kommer til å starte ved å si «jeg har nå kjøpt «No Man’s Sky» og så si at «jeg skal komme meg til sentrum av universet i kveld» eller «jeg skal klare det i løpet av denne uka».
Spillskaperen tror at to ting kommer til å skje med mange som bestemmer seg for å finne sentrum i universet.
- Enten så innser de hvor langt det faktisk er, eller så havner de på et sidespor. I stedet tenker de at «først må jeg oppgradere skipet mitt, og for å gjøre det må jeg ha et større skip, og for å få et større skip må jeg drive med litt handel». Og når de skal handle må de hente ressurser og før de vet ordet av det har de spilt det i ti timer – og da er de fremdeles bare i det første solsystemet.
Men det er ok, for her er reisen også målet, ifølge Murray.
- Det er på en måte temaet til spillet. Det er noe jeg hører mye av folk som spiller spillet, at de begynner å filosofere over hvorfor de spiller spill eller hvordan de spiller. Om de er målfokuserte eller om de klarer å lage sine egne mål.
Men hva med «Pokémon»?
Nå som «Pokémon»-feberen herjer kunne det kanskje vært en tanke å kunne samle dyr i dette enorme universet?
- Du har faktisk en utfordring per planet, hvor du får en stor belønning hvis du oppdager alle artene. Det er en av de tingene vi har introdusert som en måte å spille spillet. Det er ikke sikkert det er noe for alle, men jeg har sett folk gjøre det i timevis. Noen har gått fra planet til planet som botanikere. Det er på en måte vårt «Pokémon Go»-aspekt.
Han forklarer at enkelte kan være skikkelig vanskelige å finne, fordi de bare kommer ut om natta eller at de kun er på bunnen av et dypt vann.
- Jeg så en video av noen som var på jakt etter de siste skapningene dypt i et hulesystem i dag tidlig.
- Kanskje vi kan introdusere en liten dyrehage på fraktskipet ditt i framtiden, sier Murray og humrer litt i andre enden.