(PressFire.no): Seksualiserte kvinnefigurer i videospill har en direkte effekt på selvbildet og holdningene til jenter som spiller dem, mener forskere ved det amerikanske universitetet Stanford.

86 kvinner mellom 18 og 41 år deltok i en studie som ble publisert i Computers in Human Behavior den 11. oktober. Noen spilte med lettkledde og seksualiserte kvinnefigurer, og andre med mer naturlige og konservativt kledde figurer.

Alle sammen svarte deretter på et spørreskjema, der de skulle rangere hvor enige de var i en rekke påstander.

Kvinner som spilte med svært seksualiserte figurer så seg selv som et objekt i større grad enn kontrollgruppen, og hadde lettere for å akseptere at kvinner har medskyld i overgrep.

 

Tilpasser seg figuren

De ulike figurene som kvinnene styrte
i undersøkelsen. Seksualiserte over,
ikke-seksualiserte under.

Spill har større innvirkning på sitt publikum enn film og tv, mener forskerne. Det er fordi man vil identifisere seg med en figur i langt større grad når man selv kontrollerer den, kontra situasjoner der en kun er et passivt vitne. I Stanford-undersøkelsen er funnene også mer tydelige desto mer figuren hadde fysiske trekk som lignet på spilleren.

Dette støtter opp om en teori kalt Proteus-effekten: Når man tar kontroll over en virtuell figur og dermed ser seg selv legemliggjort i en ekstern, virtuell verden, vil man tilpasse sin egen selvoppfatning for å imøtegå disse observasjonene.

Spilleren vil i noen grad se avatarens kropp og egenskaper som sine egne, og oppføre seg deretter.

I undersøkelsen ble kvinnene bedt om å notere hvor enige de var i forskernes påstander, på en skala fra 1 til 5. Kvinner med lettkledde og seksualiserte avatarer viste seg å være mer kroppslig bevisste og hadde lettere for å se på seg selv som objekt.

De svarte også i større grad «enig» eller «helt enig» på spørsmål relatert til «voldtekstmyten», at overgrep er kvinnens egen feil.

Dette var etter påstander som «De fleste overgrep skjer mot kvinner som er promiskuøse (har mange partnere, journ.anm.) eller har et dårlig rykte».

 

Problematisk fremstilling av kvinner

«Tomb Raider Underworld»

De fleste spillfigurer er menn, og de kvinnene som finnes er ofte stereotyper og/eller svært seksualiserte. Dette påpeker også Stanford-forskerne innledningsvis i studien.

Det finnes selvfølgelig mange hyggelige unntak, men ofte er selv aktive kvinnefigurer fremstilt som seksuelle objekter, slik som Lara Croft i «Tomb Raider»-spillene (bildet til høyre), eller for eksempel kvinnelige soldater i helt upraktiske militæruniformer med dype utringinger. 

Mer ofte er de ikke aktive i det hele tatt: De er passive, hjelpeløse prinsesser som må reddes av en aktiv, mektig prins. For en grundig gjennomgang og diskusjon som viser hvor utbredt dette scenariet egentlig er, se denne YouTube-serien i tre deler.

Stanford-forskerne mener det har blitt gjort for lite forskning på denne problematikken, og oppfordrer andre til å plukke opp stafettpinnen.

Hele studien kan du lese her.

Via: Time, Polygon.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer