En bitter vind farer over de digitale representasjoner av våre sjeler idet vi med sorg må meddele at dette herved er den siste Tekno-spalten i Dagbladet FREDAG, siste Spill-spalten og attpåtil siste hybriden av de to. Men vi lar oss ikke kue av vemodets svøpe.
I stedet har vi spurt noen av våre favorittfolk her i verden hva de tenker om følgende to spørsmål:
1. Hva ser du for deg vil være den mest betydningsfulle teknologiske utviklingen de neste ti åra?
2. Hvordan tror du vi spiller dataspillene våre om ti år?
Noen av dem svarte til og med!
Tom Bissell
Antakelig verdens beste spillskribent. Har blant annet skrevet bøkene «Extra Lives» og den kommende «Magic Hours».
1. - Jeg tror det største teknologiske framskrittet vil handle om hvor mye informasjon dataspill kan håndtere på en gang. Alle de små tingene du ser skje i et spill stjeler minne, noe som fører til store begrensninger på hva du kan gjøre og utforske når det kommer til historiefortelling. De fleste spillmotorer kan bare tilrettelegge for en håndfull karakterer med individuell kunstig intelligens på en gang. Ingen av dem kan gjøre noe veldig interessant eller oppføre seg veldig realistisk. Det har en høy minnekostnad. Nestegenerasjonsspillene tror jeg vil gi oss større og mer varierte verdener, med mye mer menneskelig oppførsel. Dette vil tillate en bedre miks av enkelt- og flerspillerspill, noe jeg synes er den hellige gralen akkurat nå.
2. - Vet du hva? Jeg aner ikke, virkelig. Det er fristende å tenke at saker som Move og Kinect vil gjøre store sprang framover, men jeg har ennå til gode å se noen kunnskapsrike folk påstå at kroppsbaserte kontroller noen gang vil kunne tilby noe i nærheten av den presisjonen tradisjonelle kontroller tilbyr. Så lenge menneskenaturen, gamere og entropi er som de er, mistenker jeg at vi fortsatt vil spille på den måten vi gjør i dag.
Warren Ellis
Tegneserie- og romanforfatteren bak «Transmetropolitan», «The Authority» og nettserien «FreakAngels». Kjent på folkemunne som internett-Jesus.
1. - Alltid et forferdelig spørsmål, fordi noen ting beveger seg kjappere enn spådommer. Vi kan allerede printe batterier. La oss si ... internett-tilkoblede kontaktlinser kontrollert av stemme og håndbevegelser.
2. - Jeg spiller ikke dataspill nå ... men igjen, jeg tror den håndholdte «kontrollen» kan forsvinne for godt. Helt til noen bestemmer seg for at de, som vinylskiver, var for kule til at de kunne dø ut. Og så kommer alle til å spille et remastra 3D-«Bioshock» mens de hører på Ralph Myers eller Icon Of Coil på fonografsylindere.
Randy Smith
Med-designer på «Thief»-spillene. Driver indiestudioet Tiger Style Games og ga nylig ut iOS-spillet «Waking Mars».
1. - Det hadde vært flott om svaret er medisinsk, for eksempel en generell kur mot virus. Med tanke på teknologi vil smartfoner være vesentlig kraftigere og fortsette å viske ut skillet mellom mobilteknologi og hjemmedatamaskiner. Telefonen vil i økende grad bli inn/ut-enheten for kraftige datamaskiner andre steder. Jeg forventer at, i stedet for en telefon her, en laptop her og så videre, har jeg bare «en datamaskin» et sted. Kanskje en jeg aldri ser. Jeg vil være i stand til å sjekke mail, kompilere programmer, høre på musikk eller hva som helst like som fra et tastatur hjemme.
2. - Når jeg ser tilbake på de foregående ti åra, ser jeg mest et kulturelt, ikke teknologisk, skifte med Wii, Facebook-spill, iPhone-spill og indiespill. Spilling er vennligere og mer tilgjengelig for alle i dag sammenliknet med 2002. Da var det mer for dedikerte spillere med dyre dedikerte konsoller. Man vil alltid kunne sitte foran en skjerm med en kontroll. Men, jeg ser fram til at spill fortsetter å mingle med mainstreamen over de neste ti åra. Spill som kan spilles over kortere tidsrom og hvor som helst. Spillet blir en unnskyldning for å interagere med vennene dine. Og, det vil bevege seg lenger unna orker og militæret, over i mer menneskelige temaer som er lettere å relatere til.
Ernest Cline
Mannen bak «Ready Player One», en medrivende skattejakt av en spillroman som nå er i ferd med å filmatiseres hos Warner Bros.
1. - Om framskritt innen DNA-forskning og genterapi fortsetter i sitt nåværende tempo, kan det hende vi endelig ser en kur mot kreft i tillegg til kurer mot flere andre store sykdommer som har plagd menneskeheten gjennom mesteparten av historien.
2. - Jeg tror spillene våre vil bli langt mer realistiske og ha mer innlevelse, og at grafikken i økende grad vil være vanskelig å skille fra det virkelige liv. Jeg spår også drastiske framskritt i haptiske vitenskaper, som legger til følelsen av berøring i dataspill. I 2020 holder vi kanskje ikke spillkontroller i hendene våre. I stedet har vi på haptiske drakter og VR-briller som innlemmer hele kroppen vår og sansene våre i spillets virtuelle verden.
Jon Bing
Professor i rettsinformatikk og science fiction-forfatter siden før vi var født. Han eier også en rekke elefantslips.
1. - Dette er det selvsagt umulig å svare på, det vil være noe vi ikke har eller kan tenke oss. Men jeg synes immersive grensesnitt stiller sterkt. Det vil si at du får et grensesnitt som tillater deg å «dykke» inn i en tredimensjonal verden med fantastiske muligheter fra pedagogikk, opplæring, arbeidsfellesskap og andre elementer i virtuell virkelighet. Muligens vil det være det opplagte om mindre gledelige aspekter ved immersive lyserøde tjenester som vil drive det hele.
2. - Vi spiller dem selvsagt i virtuell virkelighet. Og jeg håper vi har lært mye om spillenes dramaturgi og pedagogikk, og at de nærmest er dramatiske verk hvor spilleren er en del av spillet.
Torill Elvira Mortensen
Professor ved IT-universitetet i København og mer enn normalt opptatt av rollespill og internettkultur.
1. - Det er viktig å skille mellom den mest synlige og den viktigste. Jeg velger å tolke spørsmålet til å gjelde det siste. Derfor mener jeg grønn IT er det viktigste spørsmålet for en fortsatt utvikling av IT-samfunnet. De siste årene har det store vært «cloud computing» – «skyen» hvor vi alle lagrer email og dokumenter, bøker, spill og filmer. Denne er et enormt energisluk, fordi vi har alle våre private ting på servere som går 24 timer i døgnet, heller enn å bli slått av når vi ikke bruker dem. Siden fjernlagring er så praktisk, særlig for deling i sosiale nettverk, kommer dette ikke til å bli borte, tvert imot. For å unngå at vårt ønske om full mobilitet og full tilgang blir et enda større klimaproblem, trenger vi en løsning som kan møte det dramatisk økende kravet om sentralisert lagringskapasitet uten å øke behovet for energi.
2. - Om ti år er de eldste spillerne ti år eldre. Dette betyr at de har andre verdier, andre fysiske behov og andre krav til spillene. Vi har sett en utvikling mot spill som er mer komplekse og ofte fortellende, de tar for seg vanskeligere tema og tilbyr mer komplekse løsninger. 2011-generasjonen av spill inkluderer «Dragon Age 2», «Skyrim» og «Star Wars: the Old Republic», alle spill som går dit ingen har våget tidligere og behandler tema som homosexualitet, rasisme og sadisme. Med en voksnere brukergruppe vil det lønne seg å lage spill som går videre enn de enkle sort-hvite løsningene hvor vi kan redde verden eller tape spillet. Samtidig ser vi at en hel rekke klassikere blir tatt opp igjen på nye plattformer, som «Baldur’s Gate» fra 1998, som de nå snakker om å gi ut på iPad. Derfor tror jeg at om ti år har vi spill som gir oss mange flere interessante tema, og flere spill som kan spilles på mer portable maskiner. De er enda bedre tilpasset et samfunn hvor vi alltid har en enkel, bærbar datamaskin tilgjengelig; enten i form av en telefon, en internetplate eller en helt ny teknologi hvor grensesnittet for eksempel er avhengig av lys og laserteknologi.
Walt Mossberg
Teknologispaltist i Wall Street Journal og medredaktør for All Things Digital.
- Jeg kan ikke svare på disse spørsmålene fordi jeg anser det som tåpelig å forutsi teknologiske utviklinger over en så lang periode.
TEKST: Snorre Bryne og Martin Bergesen.
