Du kjenner følelsen. Kanskje er du i fritt fall, kanskje blir du angrepet av monstre, kanskje er det terrorister som står klare til å skyte deg. Hva vi har mareritt om er ofte vidt forskjellig, men felles for alle er at de er ubehagelige opplevelser. Eller er de det?

Jayne Gackenbach

Ikke ifølge drømmeforsker Jayne Gackenbach ved Grant MacEwan-universitet i Canada. Hun har brukt de siste 20 årene på å finne ut hvordan det vi gjør i våken tilstand påvirker hvordan vi oppfører oss i drømmeverden

Det var først da sønnen hennes begynte å interessere seg for dataspill, at hun la merke til noe spesielt: Sønnen hadde ikke like mange mareritt som før.

- Jeg begynte da å forske på om spillere var i stand til å kontrollere drømmene sine - om de faktisk visste at de drømte mens de drømte, forteller Gackenbach til PressFire.no/Dagbladet FREDAG.

Ganske raskt viste det seg at det kunne være en sammenheng.

- Faktisk viste det seg at spillere tok for gitt det å kunne styre egne drømmer på en måte andre folk ikke gjør. Om du kontrollerer virtuelle verdener dagen lang, er det ikke noe rart i det hele tatt, sier Gackenbach.

Ettersom spillere er vant til å håndtere fiender som ikke befinner seg i den virkelige verdenen, klarer de ifølge forskningsresultatene også å forholde seg til trusler som måtte oppstå i de underbevisste drømmesituasjonene.

For å finne en best mulig studiegruppe, søkte Gackenbach seg til folk som allerede hadde opplevd truende situasjoner i våken tilstand - valget falt da natulig på soldater. Etter å ha luket bort en rekke momenter, blant annet de som sto i fare for å kunne lide av posttraumatisk stress, satt Gackenbachs gruppe igjen med 100 soldater de kunne studere nøyere.

- Noen av disse spilte ofte, andre ikke i det hele tatt. Og dermed fant vi akkurat det vi trodde vi ville finne. De som sjelden eller aldri spilte spill, viste seg å være mer utsatt for å oppleve truende situasjoner i drømmene sine.

I tillegg fortalte de at de gjerne frøs helt til når de skulle kjempe tilbake. De beskrev at de ikke klarte å trekke av pistolen, fortelle barn at de måtte komme seg i sikkerhet, slike ting, forteller Gackenbach.

De som spilte dataspill ofte, viste derimot tegn til å ville – og kunne – kjempe tilbake mot de nattlige truslene:

- Disse soldatene løp fra bunkers til bunkers, reddet barna, og opplevde ikke "farlige" drømmer som like truende som de som ikke spilte spill til vanlig.

Gackenbach understreker at undersøkelsen baserte seg på spill der det går temmelig hardt for seg. De som spiller mer rolige spill, som puslespill og denslags, kunne oppleve en større ro enn ikke-spillere - men de var ikke like motstandsdyktige mot vonde drømmer som de som spilte "hardere" spill. Det viste seg også å gjelde for en annen gruppe:

- De som hadde sett på skrekkfilm før de la seg, fortalte gjerne at de hadde skumle mareritt der de følte seg truet. De som spilte kunne derimot ha like voldelige drømmer, uten at de følte seg truet på samme måte.

- Er ikke dette et tegn på at voldelige spill kan påvirke folk også på en negativ måte?

- Det er definitivt bevis for at det kan være tilfelle. At spill kan ha en bedøvende effekt er ikke til å komme utenom, men dette viser at det også kan ha en positiv side. Jeg sier ikke at du bør sette barna dine ned med et voldelig dataspill om de opplever noe traumatisk - men om du er en soldat som blir sendt i krig, tror jeg ikke du vil ha vondt av noen runder med et førstepersons skytespill.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer