(PressFire.no): «Etter selvmordet til hans beste venn og kollega Stein glir spillutvikleren Pit sakte mot oppløsningen. Han mister følelsen av tilhørighet til sine nærmeste og tilliten til samfunnet.»
Innsalget av debutromanen til Ole-Petter Arneberg («Mepåno») er ikke av det lystige slaget, og det strøs ikke glitter på oppfølgingen heller:
«I «PIT» skildres fortrengning av sorg, strøjobben ved en psykiatrisk omsorgsbolig, et parforhold som går i grus, doptrippene, sex forkledd som kjærlighet og kjærlighet forkledd som sex.»
Men samtidig loves det at det hele har et glimt i øyet og at vi her har å gjøre med mørk humor i undertonene – det finnes tross alt god komikk i tragedie.
Det er imidlertid hvordan det hele sys ssammen av dataspill som gir den en helt spesiell vinkling – nærmest som både katalysator og metaforisk sidevogn til handlingen – om vi har forstått det.
Blant annet er hovedrollen, som også er tittelen på boka, inspirert av Nintendo-klassikeren «Kid Icarus», avslører Arneberg overfor PressFire.
- Det var klin umulig, selv kom jeg nesten aldri forbi første brett. Pit har riktignok blitt eldre og bor nå i Norge. Han er en indiespillutvikler sammen med sin bestekompis Stein, som sammen lager beat ‘em up- og bybyggings-spillet «Princess Preach», som dreier seg om å bokstavelig talt knuse kapitalismen.
Det er når Stein plutselig begår selvmord at Pits liv går inn i en kaotisk spiral i et feilet forhold, via en jobb i psykiatrien og til den uunngåelige knekken.
- Forblir han en desillusjonert geek, eller åpner en annen virkelighet seg for ham, spør forfatteren selv.
At dataspill er en komponent i romanen er ingen tilfeldighet.
- Jeg har vært interessert i dataspill fra barnsben av, blant de første såkalt «data sapiens». I dag lar vi bevisstheten vår inngå i virtuelle systemer hele tida. Forbindelsen til kroppen og det sanselige, som knytter oss til jorda, blir mer diffus.
Han reflekterer videre rundt spillkulturen og påvirkningen på det virkelige liv:
- Er det sunt at dopamin skyter i hjernen når vi spiller «Candy Crush» … eller at vi hater vår egen kropp når vi scroller gjennom Instagram? Trenger vi flere frags i «Fortnite»? Ikke misforstå meg, jeg digger å spille «Zelda» … men det å slenge sammen ingredienser til noe mat i «Breath of the Wild» er kunnskap det er vanskelig å bruke utenfor skjermen, og gamere er vel viden kjent for å ha verdens dårligste kosthold.
- Jeg ønsker å se flere spill som gir oss evne til å ivareta våre egne kropper og kritiske sans når vi står opp om morran, og ikke gir oss korsryggsmerter og lyst på potetgull.
- Pit spiller det japanske rollespillet «Dark Souls» i romanen, og etter hvert bryter dette virtuelle rommet inn i hans materielle virkelighet, og forsøker å påvirke og forandre den. Om han blir psykotisk eller synsk får være opp til leseren å avgjøre … Pit får i alle fall tilgang på en verden som virker å være like mye et rollespill som en spirituell oppvåkning.
Hva er sant og ekte?
Romanen har ifølge forfatteren selv delvis bakgrunn i egne erfaringer - eller er de det?
- En viktig person i mitt liv valgte sitt eget liv bort, og det er ingen tvil om det var og er kjipt. Jeg har vokst enormt av å gå dypere inn i den erfaringen.
- Når jeg fikk lyst til å skrive en roman om det så bruker jeg selvfølgelig den elleville fantasien som et verktøy. Og er det selvopplevde nødvendigvis sannere, spør han.
- Man forteller seg selv ørten tusen løgner hver dag, eller så hadde man nok ikke orket å bo på denne kloden – som menneskeheten holder på å gjøre kål på.
- Jeg har selv opplevd det legevitenskapen kaller sekkebetegnelsen «psykose» og det satt definitivt fart og avtrykk på denne romanen.
- Hvis du spør meg om jeg har gått rundt i Oslo sentrum med en Mario-bamse som forsøkte å overbevise meg om at den private eiendomsretten var opphevet, så må nok svaret bli «ja».
- Alt er selvfølgelig ektelevd og sant, så kjøp og les boka.
«Pit» er nå ute på Flamme Forlag - både på papir og som e-bok.
Foto: Instagram.