rapporten fra prosjektleder Aleksander Bråthen.
(Foto: Ketil Frøland/Kulturdepartementet)
(PressFire.no): Kulturdepartementet og kulturministeren har i dag mottatt en rapport på den norske spillutviklerbransjen, produsert av analyseselskapet Oslo Economics i samarbeid med Vasa Marketing.
Rapporten ble bestilt i starten av desember. Du kan lese hele rapporten her.
– Jeg er glad for denne gjennomgangen av spillbransjen. Nå får vi et godt kunnskapsgrunnlag i vårt videre arbeid med dette feltet, som jeg synes er veldig spennende, sier kulturminister Trine Skei Grande.
– Her ligger det store muligheter i det internasjonale markedet for norske produsenter, det er veldig spennende i et gründerperspektiv fordi veldig mange spillutviklerne i Norge har startet opp for seg selv.
Liten synlighet
Det konkluderes med at bransjen har både betydelige muligheter og utfordringer, der kompetansen, stå-på-viljen og kompetansedeling blir trukket fram som positive sider, mens både internasjonal konkurranse og manglende synlighet i viktige ledd kan være utfordrende.
– Manglende synlighet kan delvis skyldes at bransjen som helhet ikke har vært flinke nok til å øke bevisstheten rundt næringen. At dataspillnæringen til dels faller mellom nærings- og kulturfeltet hos myndighetene kan ha også ha bidratt til lavere oppmerksomhet blant politikere og i byråkratiet, heter det i rapporten.
Spillselskapene i Norge er ofte veldig små og basert på mye frivillighet. Det kan være en utfordring, mener rapporten, spesielt om olje- og IT-næringene i landet fortsetter å trekke til seg kompetansen som er nødvendig.
Samtidig påpekes det at det også at støtten fra det offentlige er svært viktig for norsk spillbransje, og at denne virker «mer raus» enn de andre nordiske landenes tilsvarende ordninger.
– Uheldig at spill er underlagt film
Rapporten mener likevel det ikke er et behov for å holde bransjen «kunstig i live» gjennom gjentatte støttebevilgninger, ettersom selskapene synes å bli «selvdrevne» etter de har fått lansere ett eller to spill.
– Dersom det er politisk vilje til å støtte spillnæringen, fremstår spill som en attraktiv kandidat å tildele støtte innen kreativ næring med tanke på den offentlige budsjettbelastningen over tid.
Rapporten sier det norske virkemiddelapparatet fungerer relativt godt, men at det er uheldig at spill i stor grad finansieres via filmordninger i dag. Innad i Norsk Filminstitutt, som forvalter støtten til norske produksjoner, er det bare ca. ett årsverk (av 81) som jobber med spill.
- Det er grunn til å revurdere at støtte til spill går via film på den måten det gjør i dag. Gitt størrelsen og potensialet til spillnæringen fremstår det som uheldig at spill for eksempel er plassert som en bibeskjeftigelse hos NFI.
- Med tanke på å stimulere til vekst og gode rammebetingelser for spillbransjen er man i dag på et punkt i historien der spillbransjens plass i det offentlige virkemiddelapparatet kan revurderes.
Rapporten påpeker at det er et behov for en dytt fra både offentlig sektor og utviklerbransjen selv dersom det skal nås en felles ambisjon om å styrke norsk spillutviklerbransje fremover.