Partileder i Venstre, Trine Skei Grande,
kommenterer.

KOMMENTAR: Kulturdepartementet har bestemt seg for å skrote «Spill ut i verden»-ordningen som i sin korte levetid distribuerte 10 millioner kulturkroner til norske spillutviklere.

Det er ikke tvil om at norsk spillindustri fortjener mer kapital, og at tapet av «Spill ut i verden» derfor er betraktelig.

Samtidig er jeg overbevist om at det finnes bedre måter å støtte spillutviklerne våre, ved å endre formueskatten og fjerne arbeidsgiveravgiften for småbedrifter i oppstartfasen.

Staten burde ikke være den som utpeker vinnere og tapere i norsk spillutvikling.

Hadde utviklerne av «Owlboy» i stedet blitt unntatt formueskatt og arbeidsgiveravgift hadde de muligens sittet igjen med mer enn de 500 000 de fikk fra «Spill ut i verden».

For å vinne midler gjennom «Spill ut i verden» måtte man begynne med å fylle ut et søknadsskjema hos Innovasjon Norge. Søknaden din, og andres, vil så bli evaluert av et såkalt ekspertpanel bestående av fagpersoner fra Norsk Filminstitutt, Innovasjon Norge, og ekstern fagekspertise.

Disse vurderte søknaden din, og kom du gjennom det første nåløyet ville du bli invitert på intervju. De som vant fram mottok eksportmidler fra Innovasjon Norge, og muligheten til å søke om videre tilskudd hos Norsk Filminstitutt.

Denne prosessen har sikkert vært god og nøyaktig, men hva om vi bare lar spillutviklerne beholde egne midler, i stedet for å gi statlige portvakter bestemme hvem som skal slippe gjennom nåløyet?

Venstre er ikke for å fjerne hele formueskatten.

Den er et viktig virkemiddel for å sikre at alle bidrar til velferdsstaten. Den største utfordringen med formueskatten i dag er at den er for lite målrettet og sveiper med seg en hel haug med gründere som ikke er kakser, men allikevel må skatte på den formuen de ellers ville pløye inn i bedriftene sine.

I 2016 var det om lag 260.000 personer som betalte formueskatt. Av denne gruppen har om lag 145.000 en beskjeden formue på mellom 1,4 og 3 millioner kroner.

Vi vil derfor øke bunnfradraget for formueskatten slik at disse i stedet kan bruke pengene på produktutvikling.

Arbeidsgiveravgiften er en annen offentlig inntekt som rammer for bredt.

Spesielt i oppstartfasen, når man har ansatt sine første medarbeidere, men kanskje fremdeles koder hjemme ved kjøkkenbordet, så er arbeidsgiveravgiften tung å betale. For større bedrifter er ikke dette nødvendigvis noe problem, men for gründerne utgjør dette en stor forskjell.

Norske spillutviklere konkurrerer internasjonalt, men ved å etablere seg i Norge sitter de også ofte med høyere avgifter som dette. Derfor mener Venstre at vi bør kunne gi oppstartbedrifter med færre en fem ansatte, bør slippe arbeidsgiveravgiften de første tre årene etter oppstart.

Selv med disse to endringene hadde spillutviklere som Simon Stafnes Andersen hatt behov for kapital. Hittil har det vært mer lønnsomt å investere i norske boliger, enn i norske gründere, men i revidert nasjonalbudsjett har Venstre, Krf og regjeringspartiene endret dette.

Nå kan norske investorer nemlig få 500 000 i årlig skattefradrag på å investere i norske oppstartbedrifter. Dette er livsviktig kapital for å sikre at framtidige utviklere ikke må flytte utenlands for å oppnå suksess.

«Owlboy»

«Owlboy» er en historie om en gutt som ikke passer inn, men som tross dette klarer å vise fram sine evner, i samspill med andre i Vellie. Dette er en inspirerende storyline, men også en viktig fortelling om at man ikke alltid bør skue hunden på hårene.

Istedenfor at staten skal velge vinnere og tapere, la oss la gründerne beholde sine egne penger, istedenfor å kreve dem inn i en vanskelig oppstartfase.

Det er noe av det jeg har lært av «Owlboy».

 

Bakgrunn: Legger ned spillsatsing for å ta norske spill ut i verden.
Les også kommentaren: - Kulturdepartementet har gjort en elendig jobb med spill - og en ny spillskatt endrer ingenting.

Har du innspill eller en kommentar til denne saken? Kontakt PressFire-redaksjonen på tips@pressfire.no.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer