(PressFire.no): Da jeg gikk på ungdomsskolen ble «Counter-Strike» det usannsynlige bindeleddet mellom den innbitte nerdekulturen jeg alltid hadde elsket og de kule guttas dyrebare fritid.
Den enkle men ultrapolerte «Half-Life»-utvidelsen var dataspillet alle kunne forelske seg i, som man ikke ble hundset med for å bruke store deler av fritiden sin på.
Plutselig var tidligere uglesette aktiviteter som LAN-arrangementer, kartsnekring og klanspilling like stuerene som å spille fotball, og vi som hadde fiklet med dataspill hele livet kunne endelig nyte en viss forståelse og respekt for lidenskapen vår – selv om miljøet også bar preg av å være dominert av pubertale konkurransekrek.
«Counter-Strike» er en institusjon, og står i all sin enkelhet igjen som spillhistoriens kanskje viktigste konkurransespill. Da skulle det bare mangle at Valve tar det frem fra roteloftet for å skru litt på den gamle doningen iblant. Noe de gjør rett i.
Overfladisk overraskelse
«Global Offensive» er et strålende eksempel på Source-motorens fleksibilitet og kompromissløshet. Dette er et pent skytespill i sin klasse, men ansiktsoverhalingen har ikke rammet prestasjonene.
«Counter Strike» går fort frem, samtidig som ytelsen vet å holde seg så smidig som den må.
Hidden Path, som samarbeidet med Valve om å lime sammen denne jolla, har også funnet anledning til å skru på noen av seriens hyperetablerte brett. Justeringen begrenser seg stort sett til en ny kasse her, en litt lavere dør der, og åpner omgivelsene mer.
Innbitte «campere» får større utfordringer på mange av brettene, og det er jo i seg selv grunn til å ta en cognac til kaffen.
Viktigere er det at en liten bris feier over brettene mange har besøkt flere tusen ganger. Utformingen har holdt seg godt, til tross for alle tolkningene av sjangeren siden 2000, men det er lett å tygge seg sliten på de rustne omgivelsene. Overhalingen burde gjøre omgivelsene litt lettere for tålmodigheten i noen timer, før verdenen igjen søler ut i en grå smørje hvor hoder er alt man ser.
Vågal våpenhvile
Mer kontroversielt er det nok at våpenkassa også ble med i høstrengjøringen. Branngranater, strømpistoler og nye skarpskytterrifler er nyheter som helt sikkert får blodet til å bruse blant veletablerte konkurransespillere, men jeg liker den nye rytmen en del av dem tilbyr.
De tunge maskingeværene føles blant annet langt mer anvendelige, og det er mulig å gå utenfor AK47/Colt M4-kombinasjonen uten å føle seg spedalsk nå.
Våpnenes oppførsel er derimot et trygt flyteelement for erfarne CS-spillere. Ønskedrømmen om at innmaten deres er identisk med den i versjon 1.6, som av mange løftes frem som den gyldne malen, må nok pensjoneres. Men våpnene føles bedre og mer pålitelige enn i kontroversielle «Counter Strike Source».
Det er Valve og Hidden Path så stolte av at de vil vise det frem i et par nye modi, som tvinger deg til å starte med en maskinpistol for så å låse opp nye våpen ved å drepe motstanderen med dem.
En ganske tannløs affære hvis man har skutt i spill de siste årene eller smakt på hva brukerskapte utvidelser kan by på, men forhåpentligis også bare en ventepølse mens brukere leker med verktøyene for å lage eget innhold.
Drep datamenn
Det viktigste poenget til «Global Offensive», som helt sikkert har vært en av de fremste motivasjonene til Valve og Hidden Path, er tilgjengeligheten. Ringreven har slitt med å riste av seg all bagasjen fra da den kun var en enkel utvidelse, og det har rammeverket båret preg av.
Serververktøyet har vært slapt og abstrakt, jakten på passende kamper har lenge vært i overkant slitsom og læringskurven er like bratt som spillersamfunnet er rappkjefta.
Ikke alle problemene er løst, men tiltak som en sjakklignende rangering av spilere – som deretter bestemmer hvem som hives mot hverandre – letter noe veldig på trykket. At det er adskillig lettere å finne akkurat den kampen man selv vil hjelper også.
Det mest kjærkomne tilskuddet for min del er likevel sandpapirrundene som har gått over systemet for datastyrte «boter». Når nettkampene går på stumpen og man føler seg verdiløs, er det veldig fint å ha noen stakkars datamenn å valse over.
De nye verktøyene gjør det lynkjapt og enkelt å sette opp et hjemmesnekra motstanderlag av eget ferdighetsnivå, og du får samtidig anledning til å lette litt på reglene i spillegledens navn. Om du dør, er det for eksempel veldig kjekt å kunne styre en bot til runden er over.
Legendarisk lekeplass
Når alt kommer til stykket, er mye av arbeidet i denne kruttønna likevel gjort tidligere. Kartpakka kommer med udødelige slagere som «Dust»-ene, «Aztec», «Office» og «Inferno», og de står seg akkurat like godt etter 12 år.
Balansering av flerspillerbrett er en av de aller sureste knipene for skytespillutviklere, som gjerne tyr til late løsninger som identiske fraksjoner eller symmetriske verdener.
«Counter-Strike» er usedvanlig velsmurt til både uformelle tidsran og klankamper, men ofret ikke kreativiteten for å komme dit. De to lagene har ulike våpen - nivåene kroker og bøyer seg i alle retninger.
Spillets brett er allerede testet og polert i det lengste, men det blir akkurat ikke nok. De nye brettene er for få, og mange av de beste områdene fra originalen er holdt tilbake. Det er nok bare et spørsmål om tid før resolutte spillere eller utviklere hiver dem inn igjen i ny ham, men inntil da sikler man etter mer.
«Global Offensive» er den fineste og mest komplette tolkningen av «Counter Strike» så langt, og ofrer verken den knallharde spillkjernen eller ytelsen for å komme dit.
De aller mest innbitte konkurransespillerne har nok allerede formulert en smørbrødliste over grunner til at 1.6 eller en av de tidligere originalversjonene er best, men ikke la det bekymre deg.
Om du klør etter å spille på deg musesyke i et gjennomperfeksjonert og taktisk skytespill, er dette sannsynligvis det beste tilbudet på markedet med en prislapp som ikke kan slås. Så får du selv vurdere om du er lei av den gamle gubben eller ikke - han pensjonerer seg neppe med det første.
«Counter-Strike: Global Offensive» er ute til Windows (testet), OS X, Xbox 360 og PlayStation 3. Prisen er for øyeblikket på rundt 90 kroner.
