Kirby and the Rainbow Paintbrush

Plastelinaknadd plankekjøring.

(PressFire.no): Mer enn noe annet har Kirby for meg framstått som en tom rosa ballong som Nintendo-utvikler HAL Laboratory kan blåse opp hver gang de får en idé som ikke passer moderselskapets mer etablerte serier.

Slik har han også havnet i alt fra ulike varianter av tradisjonelle plattformspill, via «Arkanoid»- og «Puyo Puyo»-kloner, til flipperspill og minigolf (!).

Denne gangen er det imidlertid ikke en duggfrisk idé vi får servert, men heller en reprise av mekanikkene i «Kirby: Power Paintbrush» (2005). Som et tidlig Nintendo DS-spill demonstrerte denne virkelig mulighetene som lå i berøringsskjermsspilling – attpåtil to år før lanseringen av Apples iPhone.

Det var i tillegg et veldig bra spill!

Den gledelige grunnformelen

Der, som her, er Kirby fratatt bevegelsesfriheten og spretter fritt rundt som en ball, lettpåvirket av gravitasjon, vind og moment. Man har ikke direkte kontroll over protagonisten, men styrer heller en magisk pensel ved å tegne opp streker på berøringsskjermen som igjen fungerer som plattformer for den lite kapable klumpen.

Systemet er enkelt i utgangspunktet, men byr også på en god porsjon kreativ fleksibilitet og er vanvittig underholdende å leke seg med.

Her kan man heise opp Kirby til uante høyder, tegne opp hopp som slenger han framover, samt kladde opp små looper som øker framdriften.

Grunnformelen er absolutt like engasjerende som den var for snart ti år siden. Hadde bare resten av spillet var like kapabelt ...

Saktegående plankekjøring

Den største forskjellen er at tempoet her er senket forholdsvis dramatisk fra forgjengeren, mens nivåene synes enklere komponert og mindre utfordrende. Videre er Kirbys evne til å plukke nøkkelegenskaper fra fiendene – selve hjørnesteinen i hans repertoar – fjernet, noe som strømlinjeformer handlingsforløpet betraktelig.

Disse er tilsynelatende forsøkt erstattet med kjøretøytransformasjonene fra «Kirby’s Epic Yarn» (2011), men henstilt til faste strekk på spillets lengre og mindre engasjerende nivå, fungerer disse langt dårligere.

Det er imidlertid mangelen på utfordring som forblir det største aberet her. Å veksle mellom «Kirby and the Rainbow Paintbrush» og «Bloodborne» gjør absolutt ikke førstnevnte noen tjenester, men med bare noen få sporadiske strekk med intensitet forsvinner interessen også i hyppigste laget.

Kortvarige plastelinadrømmer

En enormt gjennomført verden knadd ut av plastelina, drar derimot opp smilebåndet igjen med jevne mellomrom, mens musikken – som veksler mellom dramatisk orkestrering, lettbente synth-strekk og cheesy heavy-gitar – representerer et klart høydepunkt for serien.

Det er med andre ord vanskelig å være så enormt bitter i møte med den lille rosa ballen.

Det bygges også opp mot en anelse strammere utfordringer utover spillet, men da er det også få timer igjen. Med åtte verdener, og kun tre nivåer og en boss fordelt på hver av disse, føles nemlig «Kirby and the Rainbow Paintbrush» i knappeste laget.

Når disse bossene attpåtil resirkuleres med små variasjoner, og vi ellers presenteres for flere forsvinnende like scenarier, virker det som om det lille som er her tværes ut i overkant mye. 

Samlemanien uteblir

Dette er forsøkt bøtet på med en utfordringsmodus, men strikte femtensekundersutfordringer er en enormt lite appellerende måte å spille «Kirby and the Rainbow Paintbrush» på. Med kun noen troféer, en saktetellende prosentindikator og noen bevegelige fargestiftillustrasjoner i potten, holder dette seg også milevis unna å trekke fram samlemanien og entusiasmen hos meg i alle fall.

Jeg vet ikke om det er den stødige grunnmekanikken som gleder uavhengig av utfordringene spillet pakker rundt denne, den gjennomførte presentasjonen eller om det bare er entusiasmen ved å se igjen noe jeg ikke har opplevd på ti år, men «Kirby and the Rainbow Paintbrush» ender tross alt opp flere hakk unna mageplask. Det er utvilsomt gode idéer her, men selv spredt utover et knapt seks-timer langt eventyr kommer disse i sjeldneste laget. 

Neste gang tar jeg gjerne både mer variasjon, et lengre eventyr og en stivere utfordring.

NB! «Kirby and the Rainbow Paintbrush» er lansert til Wii U.

Oppsummering
Positivt
Engasjerende mekanikker i bunn. Strålende gjennomført visuell stil og glitrende musikk. En håndfull inspirerte idéer.
Negativt
For lett, kort og repetitivt. Sporadisk kjedelig nivådesign.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3