(PressFire.no): «Super Stardust Ultra» er den ferskeste oppgraderingen av en spillserie som begynte allerede i 1993 med «Stardust» på gode gamle Commodore Amiga.

«Stardust» var en godt over gjennomsnittlig teknisk gjennomført «Blasteroids»-klone, som kanskje var mest kjent for en imponerende mellomsekvens der man fløy romskipet sitt gjennom en tunnel som benyttet seg av avansert 3D-grafikk før dette ble vanlig.

Det var imidlertid først i 2007, med «Super Stardust HD» til PlayStation 3, at spillserien virkelig kom til sin rett.

 

Flott og fengende

«Super Stardust HD» var en av de første virkelig forseggjorte nedlastbare titlene tilgjengelig på PlayStation Store, og det fungerte glimrende som et flott og fengende spill man kanskje ikke blir sittende med i lange maratonsesjoner, men som man heller plukker opp i ny og ne, spiller i femten minutter og deretter legger fra seg for å gjøre noe annet.

Noe som forøvrig er det første jeg ser etter når en ny konsoll kommer på plass i stua, for enhver spillmaskin trenger et slikt lavterskel-tilbud i biblioteket sitt, for de øyeblikkene man bare vil spille litt, men ikke har lyst til å bli fanget alt for lenge.

Skjønt, denne typen titler har det ikke egentlig vært mangelvare av på PlayStation 4, ettersom nisjen allerede har vært dekket av både «Resogun» og det noe nyere «Geometry Wars 3: Dimensions».

«Super Stardust Ultra» er en twin-stick-shooter der man i utgangspunktet gjør to ting: Man skyter ned angripere i form av fiendtlige romskip, og man splitter opp og knuser asteroider som fungerer som passive hindre som tar opp plass og derfor må ryddes bort.

 

Elegant og morsom

Man har tre forskjellige typer våpen som man kan skifte mellom, i tillegg til en begrenset mengde «eksploder-hele-skjermen-bomber» og en oppladbar turbo boost som man kan bruke for å komme seg ut av klaustrofobiske situasjoner.

Noen asteroider inneholder grønne krystaller, som når de blir skutt blir til oppgraderinger man kan samle inn for å forbedre arsenalet sitt.

Det er en spillmekanikk som er elegant og morsom, og som er så intuitiv at hvem som helst kan få grep om den på første forsøk.

Det betyr imidlertid ikke at spillet er enkelt, for det har massevis av bevegelige deler man må holde styr på. Det blir fort hektisk når skjermen fylles opp av romskip og meteorer som istedenfor å eksplodere helt når man skyter dem, deler seg opp i mindre biter som til sammen tar opp en større del av manøvreringsrommet ditt.

 

Samme spillet

Spillet er fortsatt like spillbart som det var i 2007. Og det er vel og bra, men også en del av problemet jeg har med å gi det en anbefaling. Det har seg nemlig slik at «Super Stardust Ultra» faktisk er nesten nøyaktig det samme spillet som det snart åtte år gamle «Super Stardust HD».

Og da prater vi ikke bare om at spillet ser til forveksling likt ut, bare med noen grafiske forbedringer her og der. Har snakker vi kliss likt, som at antall, type og rekkefølge på fiender som angriper deg i arkade-modusen er nøyaktig slik som det var i forgjengeren.

Så hvis du er en av de mange som allerede har spilt «Super Stardust HD» i hjel, er det ikke mye nytt å hente her bortsett fra noen ikke så alt for spennende nye spillmoduser og flere polygoner på planetmodellene.

 

Merkelig oppusningsobjekt

Man kan kanskje argumentere for at oppgraderinger av gamle spill er noe som gjør de aktuelle for et nytt publikum. Men av alle spill man kan hevde dette for, er «Super Stardust HD» uansett en merkelig kandidat, ettersom det i motsetning til de fleste spill fra den forrige generasjonen - som slet med å yte 30 bilder i sekundet med 720p-oppløsning - allerede kjørte i full 1080p HD med en silkemyk hastighet på 60 bilder i sekundet.

Hvis det var sånn at spillet var et krysskjøp som lot deg spille «Super Stardust Ultra» på PlayStation 4 hvis du allerede hadde kjøpt «Super Stardust HD» på PlayStation 3, hadde det vært en uforbeholden anbefaling

Faktumet at man praktisk talt kjøper det samme spillet som ble sluppet for åtte år siden, gjør at det mest av alt minner oss på at denne PlayStation-generasjonen ikke er bakover-kompatibel, og at dagens utgivere så langt som mulig ønsker å selge oss de samme spillene som de har solgt oss før, på nytt.

Personlig skulle jeg gjerne sett at serien tok et litt større og modigere steg inn i fremtiden.

 

Spillet fungerer fortsatt helt glimrende som underholdning av den litt uforpliktende sorten. Så for de som ikke allerede har vært borti «Super Stardust HD», er det sannsynligvis verdt hver en krone.

Men for de som allerede har den forrige versjonen er det egentlig ikke mye nytt å hente her, bortsett fra at du kan spille det uten å børste støv av PlayStation 3 konsollen som du formodentligvis har pakket bort for å få plass til en PlayStation 4 under tv-en.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer