(PressFire.no): Kommer «Rime» til å rive i hjerterota på absolutt alle som spiller det? Sannsynligvis ikke.

Men selv om inspirasjonskildene bak spillet tidvis er så synlige at man kan mistenke utviklerne for konstant å ha hvilt ett øye på «Journey» og «The Last Guardian» mens de jobbet, så hender det også at alt klaffer.

Og det bak et gradvis mer bergtagende ytre.

 

Åndenes makt

Jeg skal være litt platt og innlede med en enkel beskrivelse: «Rime» er et av disse filosoferende, tvetydige plattformspillene som hviler tungt på skuldrene til sitt opphav. Det tar sted på en ikke navngitt øy befolket av minigriser, sjelespisende ånder, eksotiske ruiner, en mystisk kappekledd mann og en hjelpsom rev.

Den visuelle stilen tar deg inn i et univers hvor all progresjon etterfølges av noe magisk og underfundig, være det seg om du utforsker restene av et tempel under vann eller klatrer til toppen av et knokkelhvitt tårn på horisonten.

Men det holder ikke å male opp storslåtte ruiner og fargekomposisjoner om det ikke hviler noe under overflaten. Og de første timene av «Rime» oppleves av den grunn som seige – det tar tid for utvikler Tequila Works (bytt navn, folkens!) å sette scenen for det som i all essens er et drama.

Mine første stunder med «Rime» var preget av ordet pastisj – et ord som beskriver en stilistisk kopi eller etterligning av et annet kunstverk. Og det samme ordet fortsatte ærlig talt å prege resten av spillopplevelsen.

Men, innså jeg - det finnes jo også gode pastisjer. Og «Rime» er et svært solid stykke spillhåndverk som tar oppgaven sin på alvor. Noen ganger er det til og med nær ved å overgå de kunstneriske forbildene sine.

Det er ingen smal sak.

 

Fjærlett og blytungt

Jeg vil ikke gå noe nærmere inn på den overordnede tematikken i «Rime». Til det har den avsluttende scenen for stor gjennomslagskraft. Jeg vil heller ikke overdrive hvor godt sammensveiset det øvrige innholdet er med de store følelsene «Rime» forsøker å skildre.

Selv om jeg satt igjen med en klump i halsen da rulleteksten gikk, så må jeg også medgi at det ikke er helt vanntette skott mellom de mange visuelle krumspringene og behandlingen av temaet.

Å se tilbake på de ulike sekvensene når tematikken har kommet for dage, røper en fortelling hvor det visuelle fyrverkeriet kanskje har tatt litt for mye plass.

Noen partier trekker også ut akkurat for lenge til at det føles nødvendig, til tross for at man allerede har funnet løsningen. Det er heldigvis jevnt over akkurat passe utfordrende gåteløsning på programmet, noen ganger litt for lett, men aldri frustrerende vanskelig.

I et spill som «Rime» bidrar det til å holde flyten; det er mer en estetisk og emosjonell reise enn en spillmekanisk. Jeg lar meg gjennomgående imponere av hvor subtilt spillet klarer å lokke meg videre og sette meg på rett spor - det forekommer sjelden at omgivelsene virker ledende.

Likevel: Det er i scenene hvor utvikler Tequila Works kombinerer figurdesign, lys- og fargespill med velkomponerte strykere og subtil regi at «Rime» strekker seg mot storhet. Og da oppleves de klare parallellene til inspirasjonskildene mindre skamløse, og mer som respektfull hyllest.

 

Vagt eller flertydig?

Så, er «Rime» et vakkert plattformspill, eller er det noe ekstra – er det poesi i spillbart format, når det opp til sine åpenbart skyhøye kunstneriske ambisjoner? Nei, det vil jeg ikke si.

På samme tid har ambisjonsnivået bidratt til et spill som gjør et ærefullt forsøk på en sjanger preget av spillhistoriske milepæler, men som bruker akkurat litt for lang tid på å få meg til å føle noe.

«Rime» strør om seg med vekselvis vage og åpenbare visuelle hint om den egentlige fortellingen, men finner ikke helt den rette balansen mellom hulemaleri og postkort.

 

Det spillmekaniske og visuelle går tidvis opp i en høyere enhet som for alvor demonstrerer at Tequila Works har en lysende fremtid som spillutvikler, men det mangler den dype nerven man har begynt å forvente fra sjangerfellene.

Det er et spill jeg kan anbefale, men ikke et spill jeg vil huske eller komme tilbake til. Så får jeg bare håpe at disse folka fortsetter å lage spill i lang tid fremover.

«Rime» er sluppet til PS4 (testet), Xbox one og Windows. En Nintendo Switch-versjon er planlagt for slipp i 2017. 

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer