Star Wars: The Force Unleashed

Middelmådighet i pent innpakningspapir.

«Star Wars: The Force Unleashed» starter som et «Star Wars»-spill skal – med den forsvinnende rulleteksten og den ikoniske musikken. George Lucas ville at spillet skulle utfylle hullet mellom «Star Wars Episode III: Revenge of the Sith» og «Star Wars Episode IV: A New Hope» og skrev derfor historien selv.

Men på lik linje med «Star Wars»-filmene, har også dette spillet sine åpenbare styrker og svakheter.

EKSPLOSIV START

Etter fem minutter med spilling er du allerede en erfaren wookiee-kaster. De store apene med sine mektige brøl hopper på deg som om du var dekket av bananer. Men før de klarer å legge en finger på deg, har du allerede drept de. For du styrer Darth Vader og han tar ikke dritt fra noen.

Gjennom kjente og kjære bevegelser dreper du alt som måtte komme mot deg. Massakren stopper først når du funnet en av de resterende jediene. Jedien taper selvsagt – for når Darth Vader vil, ja, så får han det til.

Men jedien er ikke alene, han beskytter ikke bare seg selv men også sønnen sin. Denne guttungen har nok force-kraft til å vekke Darth Vaders nysgjerrighet, så han velger å ta vare på gutten for å bli hans nye lærling.

Som Darth Vaders løpegutt er det nå ditt ansvar å reise rundt i galaksen for å tilintetgjøre de få jediene som ennå lever.

Sammen på din ferd får du selskap av en umorsom informasjonsrobot og en lite attraktiv damepilot med kanintenner. Damen har navnet Juno og er snill nok til å slippe deg av kilometer unna den levende jedien for så å forsvinne helt til du er ferdig med oppdraget.

Selv må du som den krigeren du er slåss deg gjennom små grupper av kjente og kjære fiender med et overraskende dypt kampsystem. Det er mange forskjellige komboer du kan drepe fiendene med. Men du ender opp med bare å bruke de to eller tre letteste, siden ingen av fiendene krever noe mer avansert enn det.

Du kan også kombinere dem med både lyn- og force-angrep, og dette gjør slåssingen litt kjekkere.

Du starter ikke spillet med alle triksene låst opp, for du må kjøpe dem med force-poeng som du skaffer deg når du dreper fiender eller finner gjemte krystaller.

Dette systemet er noe du vil bruke minst mulig siden loadingen for å få fram kjøpemenyen er latterlig lang, og setter dermed en stopper på flyten. Dessuten gjør ingen av oppgraderingene det mulig å dekapitere fiendene i to, noe som er teit siden sverdet lager merker i metallvegger når du angriper den.

 

REALISTISKE PLANETER

Verdenene du vandrer rundt i er både varierte og overraskende fint designet. De bærer preg av realisme og du ser at designerne har brukt tid på dem.

De har også brukt tid til å gjøre levelene interaktive ved hjelp av destruktive objekter som du ved hjelp av ren force kan dra fra veggen til levelene.

Slike spesielle vegger er ofte plassert rett over en gruppe fiender, men på grunn av upresis markering tar du ofte feil objekter og ødelegger hele overraskelsesmomentet. Du skal heller ikke se vekk fra at du slenger objektet i feil retning. Denne unøyaktigheten blir du fort lei.

Utviklerne har også vært snille nok og lagd krystaller som gir deg ubegrenset force-energi, liv eller noe annet skøy. Problemet er at de er så fantastisk merkelig plassert at du legger ikke merke til dem før du har sendt fiendene ned til dødsriket.

Fiendene har en lei egenskap å bryte formasjon og løpe til hver sitt hjørne. Dette gjør at det ikke er like gøy å benytte seg av force-angrepene siden de er designet til å angripe større grupper med fiender. Dette er litt leit siden det er dreping du gjør 90 % av spilletiden. Det er ikke ofte du støter på puzzleoppgaver som krever umiddelbar hjernebruk.

Spillet har ikke en mangel på bosser eller minibosser. Du finner ofte flere enn to i hvert level og det er god variasjon på dem. Minibossene er ofte så store at du ikke ser det lille rektangelet som viser hvor mye liv den har igjen. Dette problemet har du ikke med de sikkelige bossene, for deres liv blir vist i motsatt hjørne av ditt.
 
Det er som oftest jediene som gir deg mest bank, men det varer helt til du finner svakheten dens, og når den er funnet kan du utnytte den så voldsomt at de ikke blir gøy engang.

«Force Unleashed» er på tross av sine feil et OK spill. Det blander en nokså god historie med god grafikk og absolutt enestående leveldesign.

Men spillet har også litt for mange ubehaglige feil og bugs som lett kunne gjort spillet mye bedre om de fikset dem.

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3