Historien bak dette PlayStation 3-eksklusive bilspillet er interessant: Forfulgt av forsinkelser, stadig mer ambisiøst etter hvert som dette prosjektet skred fram, og etter sigende har det endt opp som et av tidenes dyreste å utvikle.
Bilsimulatoren har nesten nådd mytiske høyder. Og like før lansering, også mystiske høyder, blant annet på grunn av en overraskende utsettelse nå helt på tampen.
Over 1000 biler og drøye 70 baner er med i spillet, utviklerne fant selvsagt også ut at det måtte støtte 3D-grafikk, som Sony nå markedsfører tungt – i tillegg til at du skal kunne importere biler fra «Gran Turismo PSP», som kom ut i fjor høst.
Dessuten er det jo standard i 2010 å ha med en onlinedel, og «Gran Turismo 5» kan ikke være noe unntak: Del dine beste stunder på banen med andre via filmsnutter og foto, og konkurrer i heftige race, lag egne baner eller bidra til GT-communityet via spillmenyene.
Har vi glemt noe nå? NASCAR eller rallycross? Jada, begge deler er å finne i «GT5».
Go-Kart? Selvsagt!
Hva med et futuristisk krigsspill lagt til en fangekoloni på en fremmed planet – der målet både er å samle ressurser og trene opp et mannskap før den store, dramatiske konklusjonen?
Nei, dessverre, noe slikt får du ikke inkludert. Men dette er så å si det eneste du ikke finner stappet inn i «Gran Turismo 5».
Et bilspill til minst 60 millioner dollar
Sjefen sjøl, Kazunori Yamauchi, anslo i et intervju med Autoweek for halvannet år siden at «GT5» på det tidspunktet hadde kostet 60 millioner dollar å lage. Taksameteret har siden duret og gått, også etter at Sony og utviklerne i Polyphony Digital måtte utsette spillet fra sin opprinnelige Europalansering den 3. november.
Hva denne forsinkelsen på tre uker egentlig skyldes, forblir inntil videre et lite mysterium. Men like før lanseringen har det dukket opp et par ledetråder som vi straks kommer tilbake til.
Men viktigst av alt for veldig mange PS3-eiere: Fem og et halvt år etter at «Gran Turismo 5» først ble annonsert, er ventetiden endelig over! Med alt dette som et bakteppe er det med en slags skrekkblandet fryd at vi har brukt flere dager i intimt selskap med «GT5».
Og da er det særlig to hovedinntrykk som sitter igjen: En slags beroligende følelse som gjør at vi lett kan utrope dette som det mest ambisiøse, peneste og komplette bilspillet til dags dato. Et bilspill som sannsynligvis ingen vil klare å overgå de neste fem-seks årene.
Men; «Gran Turismo 5» er faktisk fortsatt ikke helt ferdig, på ingen som helst måte finjustert og trimmet – og inneholder heller ikke riktig alt det vi er blitt forespeilet i løpet av den lange utviklingstiden. Spillet kommer neppe til å slå ut i full blomst på en stund, heller.
Skademodellen, for eksempel, det er et sentralt moment her. Den er på ingen måte fullt implementert og «gjøres først tilgjengelig i en senere oppdatering», har sjefen sjøl, Kazunori Yamauchi, skrevet på Twitter (ifølge fansiden GTPlanet).
Dessuten ble onlinedelen lagt til spillet gjennom en oppdatering på 133 megabyte - dagen før release. Denne må du laste ned før du kan få tilgang til denne viktige funksjonen i spillet. Dette innebærer ikke så mye drama for deg som kjøper spillet etter lansering, men viser hvor travelt man tydeligvis har hatt det på oppløpssiden.
PressFire fikk testet onlinespilling i en times tid før serverne ble tatt ned tirsdag – mest sannsynlig noe som ble gjort for å forberede morgendagens store lansering og/eller gjøre noen utbedringer. Det er for lite tid til å si noe skråsikkert om nettopp denne modusen.
Det vi spilte, så og opplevde der, vitner om et like stort ambisjonsnivå som i enspillerdelen av «Gran Turismo 5». Du kan velge å se ferdig løpet som pågår mens du venter på selv å kunne bli med på moroa, og gjør det på en måte som mest av alt minner om å se en episode av «Top Gear» på en HD-TV.
Du har omfattende muligheter til å sette opp ulike løpstyper og interagere med andre spillere, og her så vi i tillegg spor av den mystiske skademodellen som Gran Turismo-utviklerne for lenge siden forespeilet.
Men dette med skade på biler imponerer ikke så langt, og er langt unna å virke som en like viktig, godt tilpasset del av kjøreopplevelsen som det vi eksempelvis finner i «Forza Motorsport 3». Mange mener dette er et essensielt element i en simulator.
På den andre side finnes det noen som knapt bryr seg, som uansett aldri har forbundet GT-serien med den slags (med unntak av lettere mekanisk skade, som var med i «Gran Turismo 2»).
Gran Turismo er for dem først og fremst et bilspill som setter strålende grafikk i førersetet. Det har pasjon for motorsport og øye for detaljer, og er alltid teknisk revolusjonerende i sin konsollgenerasjon.
Dette litt negative har sin plass når man nå skal evaluere dette spillet. Det tilfører noen riper i den ellers så blanke lakken, men la oss åpne panseret og se hva «GT5» faktisk kan tilby på lanseringsdagen.
Hvordan bli en kvalmende rik bilentusiast?
Utvalget i karrieredelen er rett fram fantastisk, som vi er blitt vant til før i GT-sammenheng. Du skal alltid ha noe å strekke deg etter og du får sjelden walk over.
Men det blir heller aldri uinteressant eller monotont, selv om det hender du må kjøre noen løp flere ganger for å tjene nok penger til å oppgradere bilen din med nødvendig antall hestekrefter.
Der noen av forgjengerne i serien har vært hakket mer utfordrende overfor de minst tålmodige, er det denne gang enklere å finne på ting å gjøre før du har låst opp en større del av utvalget – både når det gjelder flere morsomme baner, nye løp og biler som blir gjort tilgjengelig.
«GT5» har så mange flere strenger å spille på i forhold til hvordan du kan gå opp i nivå eller tjene pengene du trenger. Du har for eksempel Lisensene, der du låser opp til sammen seks førerkort gjennom å mestre ti øvelser i hver klasse – der alle har et felles mål om å oppdra deg til å bli en bedre sjåfør, litt etter litt. Og det fungerer, for du lærer deg nemlig her kjøreteknikker som du får god bruk for. Bremseteknikker, mestring av hårete S-kurver, og lignende.
På veien kan du også bli en langt rikere sjåfør, noe som er nødvendig om du lider av samlemani og ønsker å gå i gang med å fylle garasjen med noen av de drøyt 1000 bilene som står der og venter.
Du har også Special Events, en kategori som er litt av et koldtbord. Den består av Go-Kart-øvelser, litt NASCAR, Top Gear-testbanen ligger klar, Mercedez’ egne sjåførskole med fokus på den ikoniske Nürburgring-banen, Rally-disipliner og mer.
Denne delen serverer deg munnfuller med ulike måter å kjøre bil på, og sammen med lisensene og karrieredelen er det alltid noe nytt å foreta seg.
- Så pent at det mangler sidestykke
Noe av det fantastiske med «GT5» er nettopp hvordan du kjemper mot marginene. Det er en kamp om å skrape til seg flest mulig premiepenger – og alt det mens du sikler på å kjøpe turboen eller clutchen som du håper kan føre deg helt til toppen av pallen.
For det er der du må være om du skal avansere raskt.
Ett eksempel på dette – og noe som så langt står som et litt uventet høydepunkt ved «GT5» for meg – er et av de tidlige karrierebrettene (altså fra A-Spec-delen av spillet):
Kravene i denne utfordringen er som følger: Du kan bare bruke såkalte mikrobiler produsert i Japan, og den eneste bilen jeg på dette tidspunktet hadde i min garasje som oppfylte disse kriteriene, var en Honda Z Act ’70. En mygg, og på mange måter en patetisk bil.
Men noen timer senere hadde denne Hondaen blitt forvandlet til et fartsmonster som jeg aldri kommer til å kvitte meg med. Til det har jeg brukt for mye tid og penger på deler, lakkert den i en flott, himmelblå farge, kjøpt spoilere og finjustert litt nede i panseret slik at denne kjerra formelig svevet til slutt – og jeg suste forbi langt mer prestisjefulle bilmodeller.
Og ikke minst: Det er fordømt moro å kjøre nettopp denne bilen!
La oss snakke litt om shopping. Bilbutikkene, særlig den der du kan handle splitter nye biler fra omtrent 50 bilfabrikanter, er som den fullendte symbiosen mellom en voksenfilm og en påkostet bilkatalog – akkompagnert av taffeljazz.
I tillegg til å kunne hente ut all verdens informasjon du trenger – og en haug med fakta du strengt tatt ikke trenger, kan du studere modellene i fri dressur gjennom en filmsnutt om du ønsker det.
Dessuten er det et lag av en slags tørrvittighet fra Polyphony Digital som kan få deg til å smile litt underveis, og som man bare må elske. Eksempelvis; når du i premie for å ha «flekset» amerikanske motormuskler i Pick-Up Truck Challenge, med amerikanske verstingbiler, mottar en stakkarslig Daihatsu Midget II D Type ’98 i premie.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det er i hvert fall min type humor…
Spillet, slik det foreligger i butikkene på lanseringen onsdag 24. november, er ikke perfekt. På ingen måte. Men det er ufattelig hvor stort potensial det har. På samme måte som det er vanskelig å fatte hvorfor det ikke er finpolert og føles komplett etter så lang utviklingstid?
Hadde du trodd at «GT5» skulle bli redningen for den tredje verden eller Lyn fotballklubb, kan det hende du blir skuffet.
«Gran Turismo 5» flommer imidlertid over av innhold, men klarer å unngå å etterlate deg som spiller med følelsen av å være stappmett. Det er et spill som formidler motorglede på alle vis, og det er så allsidig og pent at det mangler sidestykke!
PS! «Gran Turismo 5» lanseres den 24. november, og er eksklusivt for PlayStation 3.
PPS! PressFire har spilt enspillerdelen av «GT5» i nærmere 40 timer, og fikk teste det online i en times tid før serverne forsvant.
