(PressFire.no): De siste åra har indie- og småspillmarkedet eksplodert, og pumpet ut så mange virkelig fantastiske utgivelser, at vi ikke lenger ser noen åpenbar grunn til å kåre årets beste indie- eller nedlastbare spill.

Lettvektsprosjekter har vært representert i omtrent alle av årets kategorier, og noen særbehandling føles rett og slett ikke nødvendig.

Til gjengjeld har vi et brennende ønske om å premiere noen av de kvalitetene indiespill er særlig kjent for, som kreativitet og nyskaping. De finner man også i ulike storspill, og vi har opprettet kategorien årets friskeste pust for å stråle vår begeistring på de utgivelsene som til enhver tid prøver å ploge ny mark.

Samtidig bruker vi dagen på å grynte litt oppgitt i retning en rekke spill som slet med å innfri forventningene våre, enten det skyldtes en forhastet utgivelse eller kyniske markedsføringsgrep.

Tidligere i jula har vi sett på årets beste sports- og racingspill, premiert de beste strategi- og skytespillutgivelsene, drøftet 2013s flotteste actioneventyr- og rollespill samt tilviet gårdagen til å vurdere hvem som utmerket seg mest innen historiefortelling, plattformspill og håndholdtutgivelser.

NB! Nederst i saken ser du hvordan vi har gått frem for å kåre våre favorittspill.

 

«The Stanley Parable».

ÅRETS FRISKESTE PUST: 

Vinner:
«The Stanley Parable»

Disse var også med i vurderingen, men nådde ikke helt opp:
«Papers, Please»
«The Last of Us»
«Gone Home»
«Brothers: A Tale of Two Sons»
«State of Decay»
«The Wonderful 101»
«Monaco: What's Yours is Mine»
«Far Cry 3: Blood Dragon»
«Kentucky Route Zero»
«NBA 2K14»
«Cart Life»
«Candy Box»
«Dungeonland»

«NBA 2K14» begeistrer med sitt forsøk på å motivere spilleren med en ordentlig fortelling i et sportsspill, mens depressive livssimulatorer a la «Cart Life» og «Papers, Please» maler med verdens blekeste pensel i håp om å tvinge deg til å reflektere over hverdagen til mennesker i adskillig trasigere livssituasjoner enn deg slev.

Det har vi sikkert bare godt av.

Aller mest bejublet i vår redaksjon er likevel «The Stanley Parable», nyversjonen av den eksperimentelle og uortodokse historien om kontorrota Stanley som blir forvirret halvveis ihjel av en genial fortellerstemme som geleider ham rundt omkring i et forlatt kontorlandskap.

Den «Portal»-aktige trasketuren er først og fremst en glup sjonglering av spillhistorier slik vi kjenner dem, der din uavhengighet og makt som spiller blir satt på prøve. Skal du virkelig lytte til han der sylfrekke briten, eller er det på tide å gå sin egen vei?

Lillespillet er en strålende kommentar på de virkemidlene vi spillere har blitt oppdratt med, og hvordan de kan snus på hodet for å illustrere den fantastiske kapasiteten spillmediumet har. At det samtidig har en helt fantastisk humor og stemning skader jo i grunn heller ikke.

Om du har dårlig tid, kan det hele være over på ti minutter. De aller mest nysgjerrige kan se fram til en flere timer lang, nervepirrende og unik jakt på alle de ulike sluttene. Mer sånt, takk!

Andre konsepter vi satte veldig stor pris på var sentimentale oppdagelsesferder som «Brothers: A Tale of Two Sons» og «Gone Home», den fantastiske historiefortellingen i «The Last of Us» og det ultraavhengighetsskapende nettleserspillet «Candy Box».

 

«SimCity».

ÅRETS STØRSTE SKUFFELSER:

Vinner:
«SimCity»

Disse var også med i vurderingen, men nådde ikke helt opp: 
«Aliens: Colonial Marines»
«BioShock Infinite»
«Beyond: Two Souls»
«Crysis 3»
«Wii Party U»
«Paper Mario: Sticker Star»
«Star Trek: The Video Game»
«Mario & Luigi: Dream Team»
«The Bureau: XCOM Declassified»
«The Cave»
«The Walking Dead: Survival Instinct»
«Plants vs. Zombies 2: It’s About Time»

«SimCity» skapte en av spillåret 2013s største skandaler med sin katastrofale lansering.

Servertrøbbel, manglende funksjoner og et absolutt krav om å være tilkoblet internett for å spille, selv alene, ga den etterlengtede oppfølgeren en grusomt trang fødsel.

Etter hvert skrudde utvikler EA noe veldig på kjernespillet og ga ut gratisspill til de berørte, men skaden var allerede gjort.

I tillegg slet bybyggerspillet med å leve opp til de skyhøye kravene som var satt av instendige markedsføringskampanjer. Den maksimale bystørrelsen fra tidligere er drastisk redusert, påstanden om at alle beboerne levde sitt eget liv viste seg å være bambus og ætten av en av historiens viktigste strategispill virket rett og slett litt forsømmet.

Skuffelsespallen må det likevel dele med grusomme «Aliens: Colonial Marines», som er så dårlig at det ble saksøkt. Mens tidlige trailere og smakebiter tegnet omrisset av et avansert og stemningsfullt romvesenskrekkspill, viste det endelige produktet seg å være en forhastet kalkun med ytterst få kvaliteter i et stadig trangere skytespillmarkedet..

Også storspillene «BioShock Infinite» og «Beyond: Two Souls», fra de respekterte spillskaperne Ken Levine og David Cage, ble trukket fram av flere av våre anmeldere som adskillig svakere enn de hadde håpet på, sammen med hele tre Super Mario-spill og det tarvelige «Star Trek»-spillet.

Til syvende og sist må 2013 likevel kunne kalles et veldig ålreit spillår alt i alt. Mer om det i morgen!

 

Hvordan har vi gått frem for å kåre de beste spillene fra 2013? 

- Først inviterte vi alle spillanmelderne i PressFire til å stemme på sine favoritter fra året som har gått, fordelt på de ulike sjangerne.

- Etter en opptelling satt vi, med noen få unntak, igjen med en vinner i hver klasse. I noen kategorier var det imidlertid så jevnt at det måtte en debatt/krangel til for å kåre en seiersherre.


- Vinnerne av hver kategori var naturlig nok også kandidater til å stikke av med den aller gjeveste prisen: Årets beste fra 2013. Akkurat den kåringen runder vi av med, den 30. desember.


- Frem til da skal vi på daglig basis presentere enda flere av våre favorittspill fra året som har gått. Du finner alle spillkåringene våre her.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Dangerous Driving

- Elsker ideen, men det skorter på gjennomføringen.

Les mer