(PressFire.no): VR-tiden er over oss, med HTC Vive og Oculus Rift ute blant godtfolket. Så hvordan er spillsituasjonen til førstnevnte, som vi har anmeldt allerede.

Les fyldig anmeldelse av HTC Vive her.

Det finnes noen forskjellige kategorier der ute nå: Ferdige spill, teknologi-demonstrasjoner uten særlig mål og mening annet enn å gi deg et innblikk i den nye teknologien du har trødd nedover hodet, og programmer hvor du for det meste bare står og følger med på det som skjer rundt deg, med minimalt av interaksjon.

Og selvfølgelig variasjoner og sammensmeltinger av disse.

Det er temmelig glissent på «hele spill»-delen av Steam VR i lanseringstiden, men heldigvis har vi langt flere av de andre kategoriene - og «The Lab» er en godtepose av alle de forskjellige typene opplevelser vi kan få i dag.

Valve står for mye av programvaren bak HTC Vive, og har også vært de som har demonstrert brillene på diverse messer med egne demoer. Disse har blitt satt sammen til en pakke som følger med Vive gratis, og tanken er nok at dette skal være Vives «Wii Sports»-øyeblikk.

En god tanke, og til null kroner er det ikke noe å si på det du får.

Men der «Wii Sports» leverte noe du kunne spille i ukesvis (eller år, om du er som mine foreldre), er «The Lab» mer en kjapp teknologidemonstrasjon enn en samling spill du kan sette av masse tid til.

 

Mange demoer

«The Lab» plopper deg rett ned i ...et laboratorium. Masse små strekmenn hos Aperture Science utfører eksperimenter på deg, er settingen, mens en stemme noen ganger forteller om hvordan tilsvarende eksperimenter foregår i andre «deler» av det enorme varehuset du befinner deg i.

Du får åtte stasjoner å leke deg med, og det er kanskje like greit å bare ramse opp hva jeg synes om alle:

 

Xortex
Et såkalt bullet hell-spill hvor du tar tak i et lite romskip med en hånd, og guider det rundt i spillområdet – litt som et papirfly i grunn. Rundt deg, og da mener jeg fra alle kanter, dukker det opp fiendeskip og torpedoer som prøver å ta knekken på skipet ditt.

Du må altså flytte deg rundt i et 3D-rom, dra romskipet med deg og plukke opp power ups samtidig som du må navigere mellom alle kulene.

Spillet er en fin måte å vise hvordan du ikke nødvendigvis trenger å være det som skal holdes utenfor fare, men heller objektet du holder i.

Det er først litt guffent å bare la kulene treffe deg midt i fleisen, til å begynne med dukket jeg unna alt på pur impuls, men etter hvert som det sprutes kuler og krutt ut av fiendene begynner du å venne deg til tanken på at du egentlig bare er et svevende kamera.

 

Slingshot
«Angry Birds» møter «Portal», gitt.

Du har en diger sprettert, og ammoen din er et titalls forskjellige Cores fra «Portal»-universet. For fans av den serien er dette en gullgruve – hvem likte vel ikke Space Core – der alle har hver sin personlighet.

Min favoritt må nesten være Beat Core, som drar av en liten truddelutt før den kastes avgårde.

Du tar tak i enden på (den veldig høyteknologiske) spretterten, drar tilbake og slipper for å sende stakkaren ut i et enormt område, hvor det er stablet kasser du får poeng for å velte.

Som ekstra hjelp får du en indikator på hvor du sist strakk spretterten, og treffer du eksplosive esker er det ekstrapoeng å hente, i tillegg til at det føles digg å se alt gå i lufta.

Det er ikke et spill som kommer til å lime seg til hjernebarken dette, men for det det er – en lek med fysikk og bevegelseskontrollere – er det kos.

 

Post Cards
Den roligste innføringen til virtuell virkelighet jeg har sett så langt.

Du «transporteres» til et område Valve har satt sammen av en haug fotografier – altså ekte plasser – og kan med noen begrensninger flytte deg rundt i området.

Den kanskje mest spektakulære varianten er fra staten Washington, der du kan stå på stupet og se ut over Vesper Peak. Følelsen av av du kan ramle ned er stadig tilstede, og jeg har observert flere med høydeskrekk som stivner helt.

Andre områder er et hulesystem og en større tundra på Island, en bakgård i Venezia og – morsomt nok – kontorene til Valve.

Som en liten gøyal hemmelighet kan du se den spede barndommen til VR her, der Valve utstyrte et lite kontor med QR-koder på veggene og et primitivt headset, som sporet bevegelse ved å lese disse med et kamera, ligger på bakken.

Det er ikke noe å gjøre i disse områdene (annet enn å leke med den lille trekkspillhunden), men for å vise hvordan enorme områder kan oppfattes i VR er dette ypperlig.

 

Secret Shop
Dette er en godbit for «Dota 2»-fans. Du får gå litt rundt i den mystiske butikken til kjøpmannen i MOBA-spillet og se på gjenstander du kan kjøpe der.

Som med «Robot Repair» er dette en opplevelse der du bare kikker på ting, og på gitte tidspunkt vil det skje enkelte greier. Samtidig som dette foregår kan du tafse på enkelte gjenstander, eller stikke hånda bort i noen utplasserte runeskrifter.

Dette gjør at du krymper i størrelse og får opplevd en plutselig perspektivforandring. Den boka med fjes og hoggtenner som lå og sprelte på hylla (Necronomicon-boka, for å være presis), er med ett hakket mer skummel når den er, i forhold til deg, på størrelse med et lite hus.

Sekvensen er over når sjefsbossen i «Dota», Roshan, stikker innom – det hele er over på rundt fem minutter. For fans er det helt konge, for alle andre ikke særlig mye mer enn et veldig pent lekerom.

 

Robot repair
En herlig «Portal»-opplevelse, som også lar deg fikle med litt interaktivitet.

Du skal reparere Atlas, en av de to robotene fra multiplayer-biten i «Portal 2», men det går ikke helt som det skal.

Det hele er over på bare noen minutter, men en spektakulær finale hvor hele rommet du står i tas fra hverandre – og du får besøk av GlaDOS – gjør det til en fornøyelig affære.

Dette er en fin «førstedemo» for de som ikke har prøvd VR før, og gir akkurat nok til at det hverken føles for intenst eller for kjedelig. Morsom er den også, med samme humor som i «Portal»-spillene.

Det er forøvrig en merkelig følelse når Atlas kommer sjanglende mot deg. Jeg tok meg selv i å flytte meg unna for å slippe han forbi – selvfølgelig helt uten grunn. Det er generelt ganske vanskelig å få hjernen din til å gå med på å utfordre fysikkens lover i VR, noe som betyr at innlevelsen sitter løst.

Da noen andre skulle prøve denne demoen på kontoret, observerte vi en utrolig motvillighet til å gå gjennom objekter, men flere begynte å sno seg sidelengs mellom to svevende biter i frykt for å skubbe borti.

 

Solar System
Meeeeh.

Du står i en representasjon av solsystemet. Joda, det ser kult ut, men det er ingenting som skjer, annet enn at du kan «plukke opp» planetene og kaste de rundt.

Det er litt snedig å stikke hodet inn i sola (og litt nifst, lydene er uhyggelige), men nei.

Den svakeste av demoene med grei margin – og det kommer fra en som elsker alt som har med verdensrommet å gjøre.

Rett og slett utrolig kjedelig, og du vil neppe tilbringe mer enn sekunder her før du er lei.

 

Human body scan
Denne er snedig.

Du får en CT-scannet kropp foran deg, og kan velge biter av den – som du så kan dykke inn i for å se hvordan den ser ut på innsiden.

Det er ganske ubehagelige greier, men samtidig facinerende. Du bruker den ene hånda til å skape et tversnitt gjennom for eksempel hodet slik at du kan se hva som skjuler seg bak bein og hud.

Denne demoen er nok tiltenkt å vise hvordan for eksempel helsebransjen kan benytte seg av teknologien i fremtiden, og jeg har en snikende mistanke om at det er nettopp til denne industrien Valve har benyttet den for.

 

Long Bow
Kanskje den beste av alle opplevelsene, og bare et av to som egentlig er spill.

Konseptet er enkelt: Plukk opp en pil og bue, og fyr løs på strekmennene som prøver å angripe borgen din. Får de slått nok på hovedporten er det game over, men heldigvis har du uendelig med piler å fyre av.

Etter hvert får fiendene skjold og hjelmer, som kan bekjempes ved at du stikker pilene inn i en fakkel som står ved siden av deg bak brystvernet. Ut av slagne fiender flyr det ballonger du kan skyte ned for ekstra poeng, men i kampens hete er det greit å holde fokus.

Du flyr til høyre og venstre, og må noen ganger også ta et skritt frem for å se over kanten på muren for å skyte ned angriperne. Det er generelt rasende festlig, og kontrollene er så naturlige at hvem som helst kan spille det uten noen form for tilvenning.

Og Holy Diver – en skulle ikke tro det, men dette er kanskje den svetteste øvelsen vi har gjort i VR. Etter få runder med febrilsk buestramming er musklene såre og pulsen i hundre. Du merker det kanskje ikke under selve spillingen, men rett etter er det som om du har tatt hundre push-ups.

Kombinerer du dette spillet med et par gode armbåndsvekter vil du få en skikkelig workout, tipper jeg.

«Long Bow» er rosinen i pølsa for «The Lab», og for å være helt ærlig den eneste grunnen til at jeg gidder å fyre opp spillet igjen.

 

Trekkspillhunden er kooooos!
Gøy, men raskt over

Det tar deg bare en times tid å blåse gjennom alle disse, og med unntak av pil-og-bue-skytingen er det ingen spesiell grunn til å komme tilbake – annet enn når du skal vise noen andre hva greia er.

Det er i grunn ikke særlig mye å si om pakken annet enn beskrivelsene over, småspillene er sydd sammen med det som i bunn og grunn er en glorifisert meny. Om ikke noe annet, så vekker det i hvert fall appetitten for et skikkelig Valve-spill til plattformen veldig.

Til å være en så høyprofilert lansering er det litt skuffende å se at det mangler en skikkelig killer app for HTC Vive, selv om jeg ikke er helt overbevist om at plattformen egentlig trenger det riktig enda.

Derfor er det også klokt av Valve å inkludere «The Lab» gratis med alle headsettene. Det gir deg en fin innføring, har akkurat passe med sjarm og polering av det tekniske.

På sitt kjedeligste er det fortsatt en utrolig opplevelse å gå rundt i VR, og det drar dermed god nytte nettopp av at det er en helt ny plattform – «wow»-effekten er ekstremt sterk.

Så ble det på ingen måte VRs svar på «Wii Sports» når alt kommer til stykket, men hey – gratis er fint.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Darksiders: Genesis

Et spill og en serie i identitetskrise.

Les mer