«Borderlands 2» vil du ikke oppleve alene

Men med venner, derimot ...

25. august 2011 12:38

For de av oss som virkelig liker coop-spill var det spesielt ett spill som klødde oss på de rette punktene i 2009. «Borderlands» kjørte en herlig useriøs, voldsom og ekstremt velfungerende samarbeidslinje over hele spillet, selv om det nok tok litt av moroa vekk fra de som heller ville spille alene.

Spesielt ble fokuset satt på de ekstremt mange våpenene som spilleren kunne finne og lage - millioner i antallet! Dette gjennom en veldig fyldig samling med våpendeler som kunne kombineres.

Salgsmessig ble spillet, overraskende på mange, en stor suksess, og under en visning på GamesCom i Köln ble vi beroliget at «Borderlands 2» slett ikke ville gjøre noe, av det som funket vel og merke, annerledes.

- Vi ville ikke bare lage en oppfølger for å cashe inn på suksessen til «Borderlands», sier Steve Gibson fra Gearbox. Han er veldig fokusert på at dette ikke bare er en kjapp måte å tjene penger på for utviklerne.

- Dette er en oppriktig oppfølger, bedre på alle måter.

Vi får presentert en rekke områder fra spillet. Denne gangen er det slett ikke bare ørkenlandskaper som dominerer, men også grønne gressletter og snødekte fjellområder. Det er lagt mer flid i å få en mer variert opplevelse for spilleren.

Abonner på våpen

Også i de ofte nevnte våpnene er det lagt til mer variasjon, men ikke bare flere biter som kan pusles sammen. Denne gangen kommer de forskjellige riflene, haglene og pistolene fra forskjellige våpenprodusenter, alle med sine særegenheter og utseende.

Nytt er det også at du kan kjøpe et slags abonnement fra disse, og få gønnerne levert direkte til hånda di gjennom en bitteliten teleporteringsdings.



For du kan også sette våpnene til å eksplodere på kommando. Det vil si at våpnene dine vil fungere som en granat når du kaster dem fra deg, og avhengig av hvor mange kuler du har igjen (flere kuler = mer kraft) vil du kunne ta knekken på fiender som gjemmer seg bak murer og skjold.  Ammunisjon som har spesielle egenskaper vil også påføre mer smerte, for eksempel vil flammeammo lage små branner der du hiver geværet.

Så lenge du har penger til å betale for nye våpen vil du automatisk motta en ny rifle, lik den du kastet, fra våpenprodusenten du abonnerer til. Nifty!



Bandittene som tuslet rundt i originalspillet (og strengt tatt ikke var annet enn target practise) er hakket mer origaniserte denne gangen. Du har forskjellige fraksjoner av bandittgjenger, og også disse har en egen våpentype. Vi fikk se en spesiell del av bandittene kalt Bloodshot Bandits, bestående av en stor gjeng Psychoer og dusørjegere.

Fokus på humor

Fans av «Borderlands» vil bli fornøyde med Psychosene (riv ruskende gale fiender som ofte bare kommer løpende opp mot spilleren helt uten mål og mening) i oppfølgeren. Det er ikke ofte jeg ler høyt av spill, men bare i demoen vi fikk se gjorde de noen temmelig merkelige ting. En gruppe av dem kom for eksempel stormende mot oss, men i siste liten skiftet de retning og løp rett utfor en fjellskrent.

Fokuset på humor er ikke glemt i bosskampene heller, og en av de vi fikk se var en smellfeit bandittboss som ble introdusert med en fancy tekstbit som beskrev ham som «A guy that talks BIG and carries a big ...MIDGET!».

Og joda: Foran på skjoldet hang det en liten Psycho-tass som spydde eder og galle mot oss ved en hver anledning. Begrepet kjøttskjold har aldri vært mer passende, men istedet for å skyte seg gjennom stakkaren på skjoldet ble det heller skutt på lenkene som holdt ham fast til han ramlet av. Dette gjorde at tjukken ble grinete og vagget mot dvergen med skjoldet holdt nede - en mulighet til å skyte ham ned.

En annen boss vi fikk se hadde bare navnet Badass War Loader, og hadde en rekke små flyveroboter som surra rundt og reparerte ham. Du kan velge om du vil bare gå inn guns blazing eller om du vil være møysommelig med å skyte ned repareringsdroidene, så det er en viss mengde taktikk som går inn i de fleste storkampene.

Når du nå går opp i level er det et større fokus på at det skal bety noe spesielt, og ikke bare en to prosents boost i skuddskade. Du vil låse opp forskjellige perks, ikke helt ulikt de du finner i spill som «Fallout 3». Klassen til spilleren vi fik demonstrert var en såkalt Gunzerker Class, som allerede hadde en av disse perksene, Dual Wield Act, som lot ham bruke to våpen samtidig.

Splitscreen-muligheten har også blitt pusset opp betraktelig, hvor det nå faktisk er mulig å spille to på samme konsoll uten at det blir helt merkelig der skjermen ikke helt passer inn på en todelt monitor. Det er også lagt mer arbeid i å gjøre enspillerdelen mer attraktiv, med flere fiender som oppfører seg mer dynamisk og realistisk, en tightere leveldesign som ikke nødvendigvis er så veldig åpen hele tiden og en mer innholdsrik interaksjon med andre NPCer.

En angripende ...måne?

Utseendemessig ser det hele ganske likt ut som det første spillet, men små visuelle toucher er lagt til for at det skal virke nytt. Du vil for eksempel se skjoldet ditt knuse rundt deg om det skytes nok på deg og om du står på et fjell vil du kunne se langt ut mot horisonten.

- Alt du ser når du står på en slik topp vil du kunne dra til. Verdenen vi har lagd er enorm.

Det ultimate målet i spillet skal visstnok være å få herredømme over månen, hvor det er bygd flere store installasjoner over tiden, og jeg la merke til at ved flere enn én anledning angrep faktisk månen spilleren med forskjellige rakettsalver. Jeg prøvde å spørre om hva dette betydde for historien, men fikk bare som svar at dette var noe som skulle fortelles ved en senere anledning.

Vi fikk også fortalt at penger skulle bety mer denne gangen. Et av problemene i det forrige spillet var at etter et stund hadde du så mye penger at det ikke lenger var viktig å få med seg mer. Du hadde liksom ingenting å bruke dem på. Denne gangen vil det være flust i oppgraderinger, våpenabonnementer og kjøretøy å bruke dem på.

Når det skal sies, selv om det er en del variasjon i områder og fiender som ikke var med i «Borderlands», så synes jeg ikke det ser ut som om hjulet er oppfunnet på nytt. Det som er der ser derimot mer finpusset og bedre skrudd sammen - og dét, sammen med det herlige gameplayet vi fikk i forgjengeren og en helt ny kampanje å spille gjennom, gjør at jeg gleder meg veldig til å frese rundt i en buggy med tre andre venner!



Men spille det alene? Helst ikke.



«Borderlands 2» kommer til Xbox 360, PlayStation 3 og PC neste år.

For de av oss som virkelig liker coop-spill var det spesielt ett spill som klødde oss på de rette punktene i 2008. Borderlands kjørte

en herlig useriøs, voldsom og ekstremt velfungerende samarbeidslinje over hele spillet, selv om det nok tok litt av moroa vekk fra de

som heller ville spille alene.

Spesielt ble fokuset satt på de ekstremt mange våpenene som spilleren kunne finne og lage - millioner i antallet! Dette gjennom en

veldig fyldig samling med våpendeler som kunne kombineres.

Under en visning på GamesCom i Köln ble vi beroliget at Borderlands 2 slett ikke ville gjøre noe, av det som funket vel og merke,

annerledes.

- Vi ville ikke bare lage en oppfølger for å cashe inn på suksessen til Borderlands 1, sier Steve Gibson fra Gearbox. Han er veldig

fokusert på at dette ikke bare er en kjapp måte å tjene penger på for utviklerne.

- Dette er en oppriktig oppfølger, bedre på alle måter.

Vi får presentert en rekke områder fra spillet. Denne gangen er det slett ikke bare ørkenlandskaper som dominerer, men også grønne

gressletter og snødekte fjellområder. Det er lagt mer flid i å få en mer variert opplevelse for spilleren.

Også i de ofte nevnte våpnene er det lagt til mer variasjon, men ikke bare flere biter som kan pusles sammen. Denne gangen kommer de

forskjellige riflene, haglene og pistolene fra forskjellige våpenprodusenter, alle med sine særegne stiler og utseender. Nytt er det

også at du kan kjøpe et slags abonnement fra disse, og få gønnerne levert direkte til hånda di gjennom en bitteliten

teleporteringsdings.

For du kan også sette våpnene til å eksplodere på kommando. Det vil si at våpnene dine vil fungere som en granat når du kaster dem fra

deg, og avhengig av hvor mange kuler du har igjen (flere kuler = mer kraft) kunne ta knekken på fiender som gjemmer seg bak murer og

gjerder. Ammunisjon som har spesielle egenskaper vil også påføre mer smerte, for eksempel vil flammeammo lage små branner der du hiver

geværet.

Så lenge du har penger til å betale for nye våpen vil du automatisk motta en ny rifle, lik den du kastet, fra våpenprodusenten du

abonnerer til. Nifty!

Bandittene som tuslet rundt i originalspillet (og strengt tatt ikke var annet enn target practise) er hakket mer origaniserte denne

gangen. Du har forskjellige fraksjoner av bandittgjenger, og også disse har en egen våpentype. Vi fikk se en spesiell del av

bandittene kalt Bloodshot Bandits, bestående av en stor gjeng Psychoer og dusørjegere.

Fans av Borderlands vil bli fornøyde med Psychosene i oppfølgeren. Det er ikke ofte jeg ler høyt av spill, men bare i demoen vi fikk

se gjorde de noen temmelig merkelige ting. En gruppe av dem kom for eksempel stormende mot oss, men i siste liten skiftet de retning

og løp rett utfor en fjellskrent.

Fokuset på humor er ikke glemt i bosskampene heller, og en av de vi fikk se var en smellfeit bandittboss som ble introdusert med en

fancy tekstbit som beskrev ham som "A guy that talks BIG and carries a big ...MIDGET!"

Og joda: Foran på skjoldet hang det en liten Psycho-tass som spydde eder og galle mot oss ved enhver anledning. Begrepet kjøttskjold

har aldri vært mer passende, men istedet for å skyte seg gjennom stakkaren på skjoldet ble det heller skutt på lenkene som holdt ham

fast til han ramlet av. Dette gjorde at tjukken ble grinete og vagget mot dvergen - en mulighet til å skyte ham ned.

Når du nå går opp i level er det et større fokus på at det skal bety noe spesielt, og ikke bare en 2% boost i skuddskade. Du vil låse opp forskjellige perks, ikke helt ulikt de du finner i spill som Fallout 3. Klassen til spilleren vi fik demonstrert var en såkalt Gunzerker Class, som allerede hadde en av disse perksene, Dual Wield Act, som lot ham bruke to våpen samtidig.

Splitscreen-muligheten har også blitt pusset opp betraktelig, hvor det nå faktisk er mulig å spille to på samme konsoll uten at det blir helt merkelig der skjermen ikke helt passer inn på en todelt monitor. Det er også lagt mer arbeid i å gjøre enspillerdelen mer attraktiv, med flere fiender som oppfører seg mer dynamisk og realistisk, samt en tightere leveldesign som ikke nødvendigvis er så veldig åpen hele tiden.

Utseendemessig ser det hele ganske likt ut som det første spillet, men små visuelle toucher er lagt til for at det skal virke nytt. Du vil for eksempel se skjoldet ditt knuse rundt deg om det skytes nok på deg og om du

Det ultimate målet i spillet skal visstnok være å få herredømme over månen, hvor det er bygd flere store installasjoner over tiden, og jeg la merke til at ved flere enn én anledning angrep faktisk månen spilleren med forskjellige rakettsalver. Jeg prøvde å spørre om hva dette betydde for historien, men fikk bare som svar at dette var noe som skulle fortelles ved en senere anledning.

Vi fikk også fortalt at penger skulle bety mer denne gangen. Et av problemene i det forrige spillet var at etter et visst



Når det skal sies, selv om det er en del variasjon i områder og fiender som ikke var med i Borderlands 1, så synes jeg ikke det ser ut

som om hjulet er oppfunnet på nytt. Det som er der ser derimot mer finpusset og bedre skrudd sammen - og dét, sammen med det herlige

gameplayet vi fikk i forgjengeren, gjør at jeg gleder meg veldig til å frese rundt i en buggy med tre andre venner!

Men spille det alene? Helst ikke.




Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3