Jens Friberg jobber som journalist hos VG.

KOMMENTAR (PressFire.no): Dette innlegget er skrevet som svar til Erik Fossums kommentar «VG har et halvtomt glass når de snakker om tidenes online rollespill», publisert på PressFire 8. mars.

Den kommentaren igjen var en kritikk av VG-artikkelen «Derfor gikk det galt med World of Warcraft», publisert tirsdag 5. mars.

Grunnlaget for VG-artikkelen er at det har vært en massiv spillerflukt fra World of Warcraft siden gullalderen. Og allerede her misforstår Fossum hovedpoenget, som nesten umiddelbart fjerner premisset for hans kritikk av artikkelen.

Poenget er ikke at «WoW» er døden nær, eller at det ikke har vært en suksesshistorie uten like, som har sprengt barrierer og gitt uforglemmelige opplevelser til millioner av spillere.

Poenget er at «WoW» har mistet store deler av spillerbasen på relativt kort tid, etter at det hadde en posisjon og standing vi aldri hadde sett i nærheten av før.

Poenget er at dagens «WoW» har tapt seg – på mange måter – i forhold til den beste perioden. Hadde det ikke gjort det, er jeg overbevist om at vi fortsatt hadde sett åttesifrede abonnementstall. Nå diskuteres det mindre, spilles mindre, det føles rett og slett mindre relevant.

Artikkelen tar for seg hva som har skjedd siden den virkelige gullalderen, hvilke endringer som har gjort at «WoW» ikke har klart å holde på spillerne. Poengene er underbygget av sitater fra relevante kilder og reflekterer på mange måter hvordan store deler av miljøet oppfatter spesielt den siste tidens utvikling fra Activision Blizzard.

Og da skulle det bare mangle at «glasset er halvfullt». «Battle for Azeroth» var vel neppe en suksess fra start. Ei heller «Warlords of Draenor» etter hvert. Det er dét artikkelen handler om, de langsiktige endringene som har gjort at spillerne har forsvunnet, litt etter litt. Og det skal vi skrive om, samtidig som vi har guider til «BfA», vi har vurderinger av det samme spillet og til sommeren skal vi sikkert gjøre vårt for å bli med på Classic-hypen.

For kommersielt er det ingen tvil om at Blizzard sitter på tidenes gullegg, og de har klart å få ekstremt mye ut av det. Det er også et av hovedpoengene til den ene kilden i artikkelen, at det sosiale miljøet ble ofret på profittens alter.

Én ting skal jeg imidlertid gi Fossum rett i – og det er tallgrunnlaget vi har bygget deler av vinklingen vår på. For Fossum har gjort en langt bedre jobb en oss i å ettergå det faktiske antallet spillere, og det kan tyde på at jeg ikke hadde et like godt grunnlag til å konkludere med at nesten 90 prosent av spillerne var borte, slik vi gjorde i innledningen. Utvilsomt har det forsvunnet flere millioner spillere, men mangelen på eksakte tall (og hvorfor er det mangel på dem?) gjør at jeg burde vært mindre grådig når jeg skrev artikkelen.

Avslutningsvis må jeg nevne Breivik, for jeg har forståelse for at det reageres på at han blir nevnt. Men igjen blir poenget misoppfattet. For grunnen til å skrive om Breivik og «World of Warcrack»-dokumentaren, var for å kaste lys på den stigmatiseringen vi «WoW»-spillere opplevde i mange, mange år, og som etter min egen erfaring nådde en topp da det ble kjent at massemorderen også spilte «WoW».

«Hva var det jeg sa?» var det mange som sa, de som mente at «WoW» var skadelig. Men vi vet jo at det ikke stemmer.

Det som utvilsomt stemmer er imidlertid at Activision Blizzard har flyttet fokuset vekk fra spillerne og over på inntjening. «WoW» er ikke lenger en like oppslukende opplevelse, mestringsfølelsen er ikke den samme og det hele føles som et RNG-lotteri.

Og derfor har det gått galt for «World of Warcraft». Men kanskje er Classic det første tegnet på at det kommer til å snu.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Dataspillavhengighet er nå en offisiell diagnose

Ble godkjent av WHO i går.

Les mer