(PressFire.no): «Transformers»-spillene ligger i det minste i stabilt sideleie. Det er ikke veldig mye som har skjedd siden forrige spill i serien.

Det positive først - grafikken har blitt litt bedre. Teksturene er mer detaljerte, og de har skrudd på noen effekter her og der. Omgivelsene ser faktisk bedre ut.

I tillegg kan det se ut som utviklerne hører på tilbakemeldinger, for de har begynt å gro noe som kan minne om ambisjoner.

 

På dypt vann

Eventyret handler fremdeles for det meste om å skyte ned hva enn pilene peker på, eller det som er ute etter å dele ut «au». De har beholdt elementer fra forrige spill, hvor hvert kapittel er skreddersydd egenskapene til Transformer-en som har hovedrollen i oppdraget.

Og der High Moon Studios forrige gang virket å være helt i blinde da de lagde brettene, kan de se ut til å ha skjønt at noe manglet. For nå er det mulig å skimte tegn på et forsøk.

Men i så måte ror de seg selv på dypt vann med spillmekaniske elementer de overhodet ikke mestrer. Denne gangen prøver de seg også med både sniking, flyving og plattforming, uten at de er i nærheten av å forstå hvilke mekanikker som må spille sammen for at disse tingene blir morsomme. Det meste tyder på tilfeldigheter.

Utviklerne viser heller ikke særlig tillit til eget verk når du blir holdt i hånda gjennom hele spillet. Piler viser vei eller hvor du må peke siktet. Det er litt som å spille med støttehjul og jeg-reiser-alene-vest, men mest av alt viser det hvor lite arbeid som er lagt ned i en naturlig progresjon og design.

 

Planetariske transformasjon

I år har de også prøvd seg med oppgraderinger av våpen og såkalte perks, men heller ikke her har de klart å implementere det så det gir en følelse av å bety noe for spillopplevelsen.

Historien er satt til før handlingen på jorda, og tar for seg evakueringen av hjemplaneten, Cybertron. Planeten er i seg selv en gigantisk transformerende robot, som forandrer miljøene i løpet av spillet. Et element som kunne vært spennende er om utviklerne evnet å lage gåter eller plattformelementer.

Hadde de implementert et dekningssystem, noe spillet sårt trenger, kunne manipulering av omgivelsene også vært en spennende mulighet. Bosser som faktisk er miljøene er også en spennende tanke. I stedet brukes det bare til å få opp noen trapper i ny og ne, eller visse fancy dører.

Skaperne klarer heller ikke å regissere mål og oppdrag i som er i nærheten av å fungere under historiens premisser. Det blir rotete og logikken slår fort sprekker. Noe som er ganske godt gjort når man har så frie tøyler som her.

En prisvinnende historie er virkelig ikke det jeg forventer fra et «Transformers»-spill, men jeg forventer at oppdragene passer inn i en slags fortellerteknisk sammenheng.

 

Heldigvis er selve skytefølelsen helt grei, for det er jo plaffing det er mest av i dette spillet. Men det føles naturlig med et dekningssystem, som fremdeles er borte fra serien.

Hvis Rocksteady klarer å lage et fantastisk «Batman»-spill, må det være noen der ute med et godt «Transformers»-spill i magen. Det er bedre enn forrige gang, men følger High Moon Studios denne rytmen leverer de et kvalitetsspill i 2020.

 Det mangler engasjement, selvtillit og ordentlige ambisjoner. Her er det masse potensial – hvorfor kan jeg ikke videreutvikle og utstyre min egen Transformer? Digger du roboter, vent heller på gjenutgivelsen av «Zone of the Enders» eller lovende «Hawken».

«Transformers: Fall of Cybertron» ble sluppet til Xbox 360, PS3 og pc 24. august.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer