LocoRoco 2

Fremdeles en fargefestlig opplevelse.

Når jeg sier «LocoRoco» vil mange minnes sjarmerende klumper som ruller gjennom fargerike nivåer på jakt etter frukt.


Akkopagnert av et intuitivt styresystem, original grafikk og en god dose ren spillglede, ble «LocoRoco» raskt et flaggskip for PSP-konsollen. Jeg har returnert til Loco-land for å sjekke om «LocoRoco 2» er verdig en plass på hylla ved siden av storebror.


CHUPPA CHUPPA

I «LocoRoco 2« skal du styre en i utgangspunktet liten, gul klump gjennom et nivå ved en kombinasjon av hopp og vipping av landskapet, noe som er velgjort og føles både naturlig og fungerer veldig bra.

Målet med hvert nivå er å gjøre LocoRoco-klumpen så stor som mulig ved å få den til å spise rød frukt.

Veien til frukten er imidlertid ikke alltid lett når man snubler i sorte pigger og skumle Moja-monstre som gjerne vil ta en bit av deg.

Spillets utseende og musikk er like sjarmerende som forrige gang, og lyden fortjener ekstra skryt - LocoRocoer snakker sitt eget språk, og hver LocoRoco har en unik sangstemme den ofte vil benytte flere ganger i løpet av et nivå.

I tillegg til alt vi kjenner fra forrige spill har utviklerne spedd på med mye nytt i verdenen. Blant dette finnes nivåer som kun består av spretting, en mulighet til å styre Loco Roco under vann og minispill med flerspillermodus der målet er å dytte motstanderens LocoRoco inn i skumle pigger.


CHAROCCA! 

Og der forgjengeren kunne presentere et LocoRoco-hus, skilter «LocoRoco 2» med et Mui Mui-hus. Hvert nivå skjuler tre Mui Mui-vesener som gjerne vil flytte inn i huset ditt.

Utbygging av hus koster materialer og penger, men vil ofte belønne deg på uventede måter.

Mui Mui-huset er bare en liten del av en imponerende mengde jobb utviklerne har gjort for å få deg til å spille igjennom nivåene flere ganger.

Materialer må hentes, Mui Mui'er må finnes, frukt må sankes og du får muligheten til å øke i nivå.

Ja, hvert nivå vil faktisk belønne deg med nye ”ferdigheter” når du spiller dem flere ganger.


Dessverre er den stadige hintingen om å spille et nivå på nytt en irriterende form for bakgrunnsstøy, og er en av de få tingene som trekker ned helhetsinntrykket. «LocoRoco 2» er fremdeles en imponerende og solid oppfølger, og vel verdt en plass i hylla.

Om du ikke kjenner til originalen vil det heldigvis ikke påvirke spillopplevelsen nevneverdig. Koselig, lettstyrt og full av morro plasseres «LocoRoco 2» på en solid karakter.

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3