(PressFire.no): Det er vanskelig å forklare nøyaktig hva «Dreams» er.

Det er et verktøy for å skape digital kunst, som i dette universet kalles drømmer, det være seg hyperrealistiske bilder, timelange spill, animasjonsfilmer, eller en hel EP med musikk.

Det er en uendelig katalog av brukerskapt innhold du kan spille, leke med, se på, endre, eller kopiere og bruke i egne verk. Det er et økosystem av kreative sjeler og spillere, hvor ting du ikke engang kunne forestilt deg vokser frem. 

Dette er «Little Big Planet» som har spist seg mett på prestasjonsfremmende midler. 

Første gangen du fyrer opp «Dreams» velger du deg en imp, en liten dott som fungerer som musepeker og medsammensvoren. Du låser opp nye, ofte bedårende, imper ved å utføre forskjellige ting i «Dreams». For eksempel får du en herlig liten sak med hodetelefoner om du bruker nok tid på å lage musikk. 

Impen kan styres med vanlig kontroller på vanlig måte, med bevegelsessensoren i kontrolleren, eller med Move-bevegelseskontrollere. Førstnevnte føles litt upresis og klossete. Bevegelsessensoren er vanskeligere å beherske i begynnelsen, men når det sitter føles det naturlig og mye mer kontrollert. Jeg har ikke fått muligheten til å prøve, men jeg ser for meg at Move-kontrollene vil fungere utmerket i denne settingen. 

Når du har valgt deg en imp, får du helt grunnleggende innføring i kontrollene før slippes du løs i the Dreamiverse og får tilgang til de to hovedmodusene i spillet: DreamShaping og DreamSurfing.

Dreamshaping er skapermodusen, hvor du lager egne drømmer. DreamSurfing er der du kan oppleve drømmene til andre spillere. Her er det er lett å bli overveldet av mulighetene man har.

Hvor begynner man? 

 

Spill 

Et godt sted å starte er spillet «Art’s Dream», en par-tre timer lang flekse-økt hvor utgiverne viser frem spillmotoren fra sin beste side. Du introduseres til en rekke forskjellige minispill som det virker helt usannsynlig at man skal klare å lage selv i «Dreams’» skapermodus. 

Spillet er ikke særlig langt, men det er variert, komplekst og stemningsfullt, og selv om det er utrolig imponerende at alt du kan se og høre er lagd i «Dreams», så er det er en fornøyelig liten opplevelse i kraft av seg selv. 

Vi møter bassisten Art, som nylig sviktet bandet sitt, og har isolert seg fordi han vet at han har vært en kjip kis.

Vi følger Arts selvransakelsesreise både i virkeligheten og i drømmene hans. I virkeligheten spiller du som Art, og bruker impen din til å åpne bokser, bla gjennom LP-plater, stoppe tog før de krasjer, rette på bilder og så videre, i dystre pek-og-klikk-segmenter.

Med jevne mellomrom møter vi på en blå, danseglad bartefrans som gjør livet til Art surere enn det trenger å være, og man kommer som regel forbi ham ved å sprekke bobler som kommer i takt med sangene han har en tendens til å bryte ut i. 

Virkeligheten til Art er bisarr nok, men det står ikke bedre til i drømmene hans. I en drøm styrer du lekerobotene D-Bug og Ele-D, som må løse gåter mens de leter etter et batteri til en mye større lekerobot.

I annen drøm styrer vi Frances og Eyepatch Foxy, to kosedyr Art hadde da han var liten. Gåteløsning er forlatt til fordel for kaos. Bjørnen Frances har en diger hammer hun kan mose fiender og slå ned andre hindringer med, mens Eyepatch Foxy er en skyteglad liten rev som plaffer ned alt innen rekkevidde, og som kan treffe brytere og andre ting duoen ellers ikke rekker bort til. 

Man bytter kontinuerlig mellom disse tre drømmene, og det hele topper seg i et klimaks hvor blant annet våpenbruken påvirker musikkens intensitet og tempo, det er vanskelig å ikke bli revet med.  

 

Skap 

Jeg er en livstrøtt gammel dame som ikke innehar kreativiteten det krever å male etter nummer, og kan derfor ikke fordra uttrykket «kun fantasien setter grenser», men det er virkelig kun fantasien og til en viss grad ferdighetene dine som setter grenser i «Dreams». Heldigvis har Media Molecule gjort det lett å gjøre noe med ferdighetene.

Skapermodusen er fylt til randen av det jeg kanskje vil påstå er det beste veiledningssystemet jeg har sett. Man lærer kontrollene og de forskjellige mulighetene man har ved å sendes inn i en drøm hvor du kan følge instruksjonvideoer steg-for-steg. Det er utallige veiledninger med vilt varierende vanskelighetsgrad, selv stegene i virkelig utfordrende prosesser føles alltid akkurat passe vanskelige, og det er enkelt å hoppe frem og tilbake i forskjellige steg og veiledninger. 

Det er først når man har tilbrakt noen timer i skapermodusen man virkelig forstår hvor imponerende Art’s Dream er.

Verktøyboksen Media Molecule har satt sammen er hinsides min fatteevne. Jeg kan ikke overdrive mulighetene du har her. Ikke bare kan du lage egne omgivelser og figurer du styrer i spillene du lager, men du kan lage musikken fra grunnen av, og du kan detaljstyre ned på nivåer som hvilken retning vann flyter, hvor voldsomt det koker, hvor tykt gresset skal være, eller om du vil ha skinnende eller matt metall. 

Bytting mellom spille- og skapermodus i dine egne drømmer er fullstendig sømløst, så du kan raskt se hvordan drømmen din vil ser ut for andre, eller teste hvor vanskelig et brett vil være for noen som spiller. 

Heldigvis, for fantasiløse kjipinger som meg, kan du spille andres drømmer for inspirasjon, eller rett og slett bruke det andre spillere har skapt før deg i dine egne drømmer.  

 

Del 

Alt du lager i «Dreams» kan deles, og til tross for at spillet ble offisielt utgitt veldig nylig, ligger det mye snacks i DreamSurfing-biblioteket. Allerede har noen har forsøkt å gjenskape storspill som «Fallout 4», «Rocket League» og «Silent Hill», og selv om de ikke kan sammenlignes med de originale, er det fremdeles imponerende skaperverk.

Det jeg synes er gøy i DreamSurfing-delen av «Dreams» er prosjektene som ikke forsøker å ligne på noe annet. Det er tonnevis av bilder, filmsnutter og spill som gir meg bakoversveis av tanken på innsatsen og fantasien som ligger bak.

Hver gang jeg fyrer opp spillet finner jeg noe nytt i katalogen. Ofte er det virkelig absurde greier, og kvaliteten varierer voldsomt, men jeg føler det er litt av sjarmen. Fantasien setter grensene på godt og vondt.

Det er inspirerende at Media Molecule har klart å legge til rette for et nettsamfunn hvor vi bygger hverandre opp. Man kan like og kommentere andres drømmer, og Impen din får erfaringspoeng i kuratering dersom du bruker mye tid på å kikke på andres drømmer.

Med regelmessige tema-konkurranser fyrer utviklerne oppunder kreativiteten til de som kanskje ikke vet hvor de skal begynne.

 

Har du en spillutvikler i deg?  

Jeg brukte opp fantasien min en gang rundt 2010, og å påstå at «Dreams» tenner en voldsom skapergnist i meg blir å overdrive, men jeg har likevel fått noen gode timer ut av det. 

Mestringsfølelsen man får bare av å gjennomføre veiledninger, og den utrolig varierte katalogen av drømmer fra andre spillere, gjør at man ikke må ha en spillutvikler i magen for å nyte «Dreams». Men det hjelper, og for øyeblikket er nok «Dreams» best for deg som liker å skape ting fremfor å spille dem. 

Samtidig gjør det utrolig forseggjorte skaperverktøyet Media Molecule har lagd, kombinert med fellesskapet som har vokst rundt «Dreams», at jeg er helt sikker på at det innen kort tid kommer til å dukke opp flere perler i DreamSurfing-katalogen. Å sette karakter føles derfor litt meningsløst, for «Dreams» blir helt og holdent hva man gjør det til selv, og det kommer på mange måter til å være noe helt annet om bare noen måneder.

Jeg er i alle fall spent på hvordan det ser ut om et år, og håper at mange mer kreative folk enn meg plukker det opp i PlayStation Store. 

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Finsk «CS:GO»-utøver varsler søksmål mot Valve etter turneringsnekt

Solgte kontoen sin til en kompis - som så jukset.

Les mer