Late Shift

De hevder at dette er verdens første interaktive film, men det stemmer jo ikke.

(PressFire.no): Jeg foreslår at vi drøyer den filosofiske diskusjonen om hvordan man definerer et spill, og bare slår fast at «Late Shift» neppe oppfyller kriteriene.

En «velg ditt eget eventyr»-thriller iscenesatt med skuespillere av kjøtt og blod, der interaktiviteten begrenser seg til å med jevne mellomrom velge hvilken retning historien tar.

Så ja, dette er en mer strømlinjeformet variant av nittitallets FMV-spill (Full Motion Video), og burde være gammelt nytt for alle som har husker saker som for eksempel «Night Trap», «Phantasmagoria» eller «Psychic Detective».

Denne skranglete sjangeren forsvant aldri helt, og fikk en liten oppsving i nettbrett-æraen med blant annet «Her Story» og fjorårets PC-eksperiment «The Bunker» - sistnevnte var utviklet av Wales Interactive, som også distribuerer «Late Shift».

Valgets kvaler

Matematikkstudenten Matt (Joe Sowerbutts) jobber nattskiftet som garasjevakt i et swanky område av London, der han belager seg på nok en kjedelig natt mens han parkerer luksusdoninger for klysete overklassefolk og leser en lærebok om spill-teori.

Isteden blir han truet på livet av en desperado med brukket håndledd og automatpistol, som rappet garasjens mest kostbare sportsbil, og drar Matt inn i et kriminelt komplott.

Herfra må Matt delta i et kupp mot et auksjonshus i London, sammen med en bande som skal stjele en sagnomsust porselensbolle som stammer fra Ming-dynastiet - og har en verdi på over ti millioner pund.

«Late Shift» har strukturen og formen til en spillefilm, men med jevne mellomrom blir man stilt overfor to eller tre forskjellige valgmuligheter, og har noen sekunder på å avgjøre hva man vil gjøre.

Etter at tiden har rent ut tar spillet valget for deg, så det gjelder å være årvåken. Flere av alternativene drar historien ut i flyktige sidespor, mens enkelte valg trekker historien i helt andre retninger. Man kan velge å være en villig medhjelper i kuppet, eller stikke kjepper i hjulene. Kontakte politiet, eller forhandle direkte med Triaden. Være selvsikker og sarkastisk, eller frike helt ut.

Tre runder i ringen

Undertegnede fullførte «Late Shift» tre ganger, og andre gjennomspilling var faktisk drastisk annerledes fra den første. Over halvparten av scenene var forskjellige, selv om historien endte opp på nesten samme sted.

Etter tre runder klarte jeg å få åpnet opp den «lykkelige slutten» som rundet av historien på en omtrent like abrupt og antiklimaktisk måte som de andre.

Innen den tid hadde jeg også klart å få sett alle de skjulte kapitlene i filmen, men hadde ikke åpnet opp mer enn drøyt halvparten av alle trofeene som er tilgjengelig.

Så det et sikkert mulig å presse noen ekstra timer ut av «Late Shift», selv om det er vanskelig å opparbeide motivasjon til å se den samme historien mer enn toppen to ganger. Det er ingen mulighet til å hoppe over scenene du har sett før, og ingen separat mulighet til å se scenene du har gått glipp av – med mindre du sjekker ut klipp på YouTube, da. Og det er jo litt juks. Ellers er du pent nødt til å gå igjennom hele historien fra begynnelse til slutt igjen, og håpe at du oppdager noe nytt.

Ikke verdens første

Det vil være en overdrivelse å klassifisere dette som et dataspill, men «Late Shift» fungerer helt brukbart som en interaktiv lavbudsjettfilm. Utvikleren CtrlMovie har også vist «Late Shift» på ymse filmfestivaler, der den ble markedsført som «verdens første interaktive film».

En påstand som er rent tullball; verdens første interaktive film kom allerede for femti år siden med tsjekkoslovakiske «Kinoautomat», et eksperiment laget for verdensutstillingen i Montreal i 1967.

Så «Late Shift» er ikke akkurat tidlig ute med å benytte dette konseptet, men er trolig den første som har fått det til å fungere sømløst som en teknisk plattform. Overgangen mellom scenene går overraskende smidig, selv om min anmelderkopi hadde en snodig ubalanse i lydbildet på en av historietrådene – der bakgrunnslyden tidvis overdøvet dialogen. Ellers er dette en bra demonstrasjonsmodell for det interaktive filmformatet CtrlMovie (link: http://www.ctrlmovie.com/), som kan benyttes i en rekke forskjellige sammenhenger.

«Late Shift» ble sluppet som iOS-app i april i fjor uten særlig fanfare, men er nå ute til PS4; Xbox One og PC. I våres ble «Late Shift» til og med satt opp på kino i England, der flertallet av publikummet kollektivt styrte handlingen via en egen mobil-app.

«First Price»-tv

Den sveitsiske utvikleren CtrlMoviehadde opprinnelig mer ambisiøse planer, men mangel på interesse fra investorer jekket ned ressursene til sparsomme 1.5 millioner dollar. Knapt nok penger til å produsere en beskjeden rett-på-hjemmekino-film, og langt fra nok til å kunne iscenesette en historie som består av over fire timer med alternative scener og sju forskjellige slutter.

Utviklerne har gjort så mye ut av pengene som de overhode kan, men «Late Shift» bærer fortsatt sterkt preg av å være gjennomført på sparebluss - og har alle kjennetegnene til en middelmådig krimserie laget for britisk TV. 

I disse «Peak TV»-tider, der det laget flere severdige serier enn noen gang i verdenshistorien, er det desto vanskeligere å opparbeide toleranse for såpass lave produksjonsverdier. Men for all del, «Late Shift» er et stort sprang oppover i forhold til FMV-spillene fra nittitallet, og historien er aldri mer ambisiøs enn resursene tillater. Rollelista består av ukjente navn og noen TV-veteraner, men skuespillerne er jevnt over kompetente.

«Late Shift» har også et høvelig velkonstruert manus (av Michael Richard Johnson, som skrev Guy Ritchies første «Sherlock Holmes»-film, og Duncan Jones’ kommende Netflix-sci-fi-thriller «Mute») – men plottet er en smule fantasiløst og forutsigbart uansett hva du velger å gjøre. 

Dette lider av flere av de samme problemene som fjorårets «Quantum Break», og der var TV-serie-biten bare et sidespor pakket inn i et ekte dataspill. 

Det er lett å se potensial i «Late Shift», både som et VR-prosjekt, en streaming-serie eller en kuriositet på kino. Ikke like lett å se potensialet som en sterk spillopplevelse.

Dessuten et potensiale som ikke blir innfridd, uansett hva du foretrekker å klassifisere «Late Shift» som. Like lett å tenke seg at formatet vil fungere optimalt i skrekk og sci-fi-sjangeren (Tom Cruise-eventyret «Edge of Tomorrow» er som skapt for formatet!), men da vil man samtidig trenge betydelig større ressurser enn «Late Shift» har til rådighet.

Det er slett ikke usannsynlig at interaktiv historiefortelling vil bli en del av TV-mediets fremtid, men den fremtiden har ikke ankommet ennå. Frem til det eventuelt skjer vil ikke «Late Shift» gjenstå som noe særlig mer enn en interessant kuriositet.

«Late Shift» er ute til PS4 (testet), Xbox One, pc og iOS.

Oppsummering
Positivt
En bra demonstrasjonsmodell av hvordan interaktiv historiefortelling kan utvikle seg på TV, VR og streaming. Kompetent iscenesatt. En solid teknisk plattform.
Negativt
Ikke akkurat et spill. Forutsigbar historie. Bærer preg av magert budsjett.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3