(PressFire.no): Brannfakkel-tid!
Jeg er litt lei av unødvendig kompliserte historier i spill som strengt tatt ikke trenger det.
Så også med «Statik», gåtespillet fra svenske Tarsier, hvor du skal løse en rekke intrikate puslespill på en boks – et enkelt konsept i seg selv.
Jeg ser tankegangen, for all del. Med kun gåter å løse på rekke og rad blir det raskt en meny-affære, og en rød tråd drar med seg publikummet videre. Det fungerer sånn sett som en bedre måte å etablere universet på enn bare menyer.
… men jeg er sannelig ikke sikker på om et univers alltid er nødvendig.
For i stedet for å legge seg på «Portal»-siden av småsarkastisk og smart historiefortelling, havner «Statik» i stedet for nærme tøyseriet i «SUPERHOT», i den forstand at det bare føles som en unnskyldning for å padde på noen minutter her og der, og det er verken interessant eller mystisk i særlig stor grad.
Enda verre – spillet prøver så mye å få det til å være interessant, og gir deg illusjonen av at valgene du tar i mellomsekvensene skal ha mening. Historien, og forhistorien, spillet prøver å fortelle er kjedelig og har lite med det du gjør å gjøre.
Oh well. Det er ikke like langdrøyd og pretensiøst som i enkelte andre gåtespill, takk fåglarna – så du er kjapt tilbake til det som betyr noe: Gåteløsingen.
Og der er det nirvana-aktig stemning. Wow, for en god idé dette er!
Morsomt konsept, med nær perfekt gjennomføring
For «historie» til side, «Statik» er gøy i den lille tiden det varer, og konseptet er rett frem genialt for VR.
Du er en dude med en boks klemt fast rundt armene. Du får aldri se hva som er inni boksen, men vi gjetter på noe veldig likt en PS4-kontroller. Det er i hvert fall illusjonen utviklerne prøver å skape, for vrir du på hendene, følger boksen perfekt med.
Illusjonen funker: Hver gang et pusleri starter, er det utforsking av den utdelte boksen som gjelder. I tillegg til omgivelsene dine.
Jeg må se ut som en fjott der jeg sitter i godstolen og nistirrer på kontrolleren/boksen min, flikker den rundt og lener meg fram og tilbake i stolen for å slurpe i meg eventuelle hint i omgivelsene.
Boksene er ekstremt varierte, der noen har små skjermer, andre har kassettspillere og radioer, mens mange har haugevis av knapper og brytere – her er det mye moro, og utviklerne skal ha klask på skuldra for både å ha pønsket ut og satt sammen gåtene.
Tidvis kjempevanskelig
Så godt som alle knappene på PS4-spaken brukes for å styre de forskjellige greiene rundt om på boksen, og nøye observering er påkrevd for å se hva som skjer når du trykker på alt.
Og gåtene i seg selv er tidvis svært vanskelige, på den gode måten. Flere ganger har jeg bare måttet sitte og tenke. Er det noen visuelle hint jeg har oversett? Er det en knapp jeg har glemt å trykke på? Er det noe på boksen jeg ikke har fått med meg rører på seg?
Jeg er mildt sagt solgt på konseptet, og ønsker meg mer. Vi får krysse fingrene for at Tarsier Studios bare pumper ut flere puslebokser å leke med, og dropper fyllmassen rundt.
De ni pusleboksene (og tilhørende historiebiter) tar deg et par-tre timer å komme deg gjennom, avhengig av hvor kjapt du tar ting, og det med alt av historie. Det er litt i det korte laget, kanskje, men heldigvis står prisen noe i stil, og spillet kan kjøpes for 150-lappen – og enda mindre om du har PS+.
En litt for trang genser strikket i eksistensielt tåkeprat til tross, dette er et finfint nyskapende, godt utformet og utfordrende puslespill, spesialtilpasset VR. Her er det bare å klemme til om du synes de små grå trengs å utfordres på en ny måte.
«Statik» er ute til PlayStation 4 (krever PSVR) eksklusivt, den 24. april.
